Månedlige arkiver: mars 2008

Google slipper brukerne fri

Postet den av

Dette intervjuet med Doug Merrill, CIO i Google, blir heftig kommentert rundt omkring i bloggosfæren, også av min gode kollega Vaughan Merlyn. Jeg synes intervjuet er meget interessant ut fra hva jeg skrev i Digi i januar, særlig denne passusen om sikkerhet:

The traditional security model is to try to tightly lock down endpoints [like computers and smartphones themselves], and it makes people sleep better at night, but it doesn’t actually give them security. We put security into the infrastructure. We have antivirus and antispyware running on people’s machines, but we also have those things on our mail server. We have programs in our infrastructure to watch for strange behavior. This means I don’t have to worry about the endpoint as much. The traditional security model didn’t really work. We had to find a new one.

Nettopp. Det er selvfølgelig slik at Googles gjennomsnittsansatte har enorm peiling på teknologi (som regel en doktorgrad i comp.sci) men allikevel – slipper man brukerne fri, er det fare for at de finner på nye ting, koster mer, og av og til krongler ting til for IT-avdelingen. Alt sammen ting man ikke skal gjøre, medmindre man altså konkurrerer basert på kunnskap….. 

Digitaliseringstjenester?

Postet den av

En liten forespørsel til alle dere der ute (som ikke er på påskeferie, eller som tar denne når dere kommer hjem): Jeg har en haug med ikke-digitale bilder og videoer liggende, som jeg gjerne skulle ha hatt på disk. Det er papirfotografier og VHS-videoer på minikassett for det meste. Finnes det noen gode og rimelige firma som digitaliserer sånt i Norge, eller er dette noe jeg bør gjøre neste gang jeg er i USA?

(en annen sak er bøker: Jeg har 20+ kasser med ting jeg gjerne skulle hatt digitalt i stedet, men der får man vel heller vente noen år…..) 

Trav og galopp

Postet den av

Gjennom videregående skole og studietid hadde jeg ekstrajobb i totalisatoren på Bjerke Travbane. (For de som ikke er så mye på travbanen – "totalisatoren" er den delen av organisasjonen som har med hesteveddemål å gjøre.) Min jobb var å selge "bonger" – veddemål – og etter hvert også å betale ut gevinster. Jobben var ansvarsfull siden det er mye  penger involvert, men også godt betalt. Hele totalisatoren var den gang og er for alt jeg vet fremdeles et familieforetakende – man ble ansatt fordi man kjente noen. I mitt tilfelle var det min fremtidige kone, svigerfar og svigerinne, som alle jobbet både på Bjerke og Øvrevoll. Bjerke på onsdag og søndag, Øvrevoll på tirsdager og lørdager.

Les videre →

Sic transit gloria economistiensis

Postet den av

The trouble with mergers Economist coverI Henrik Langelands utmerkede Wonderboy bruker hovedpersonen sommerferien til systematisk å lese The Economist, som en slags garanti for å være oppdatert (for ikke å snakke om velformulert). Jeg pleier å anbefale mine studenter å lese bladet selv, men ifølge Crooked Timber og Not Sneaky har altså bladet passert toppen og er ikke lenger et sikkert tegn på sofistikasjon og globalt perspektiv.

Da jeg var student selv, abbonnerte jeg på Newsweek til studentpris, delt med en studiekamerat. Sluttet etter noen år da jeg ble litt lei av at alle artiklene åpnet på samme måte ("It was a quiet day in sleepy Hicksville when the meteor hit") fordi de død og liv skulle ha dramatisk struktur og human interest. Lurer på om ikke det samme er i ferd med å skje med The Economist.

Problemet med The Economist ligger i at bladet er litt grundigere enn de fleste, men ikke grundig nok for eksperter. Dermed ender man opp med følelsen av at de er bra på alt unntatt det man vet noe om selv. Men jeg er ikke helt enig – f.eks. har jeg hatt stor glede av artikler om Norge, som evner å summer opp norsk politikk og forretningsliv fyndig og elegant (nå er jo også norsk politikk og forretningsliv nokså enkelt å oppsummere….) På teknologi, derimot, beundrer jeg The Economist for deres evne til å summere opp ting, men de klarer på ingen måte å holde følge med teknologibloggene. Hva analyse gjelder, skulle jeg gjerne ha sett litt skarpere kommentarer, eller oppsummerende analyser av den sorten man finner på Becker-Posner blog. Et definitivt pluss er at de skriver om land som man ikke vanligvis leser om – alt er ikke bare USA og Europa.

Nuvel. Kanskje bladet anses som sofistikert fordi det redigeres fra London og de fleste amerikanere hører en Sloan Square aksent for sitt indre øre når de leser den. Men så lenge bladet kan produsere forsider som vedlagt kommer jeg til å fortsette å abbonnere… 

Sommerskolekaos II

Postet den av

Oslo byEn liten oppdatering på saken om sommerskolepåmeldingen som ikke gikk så bra: Jeg har nå snakket med en av leverandørene, og dette ser ut til å ha vært en kombinasjon av et DoS-angrep (40 000 likelydende forespørsler fra en IP-adresse akkurat da påmeldingen begynte) og en siste-minutt-endring som gjorde noe med det filteret som skal stoppe slikt. En faktor kan ha vært at man endret krypteringsmetoden to dager før påmeldingen startet, og ikke fikk kjørt skalatester med den nye (og mer ressurskrevende) krypteringen.

Tingenes iboende finurlighet, med andre ord. Et eksempel på at feil sjelden skyldes en ting, og heller sammenfall av omstendigheter – "normal accidents". For en virkelig tour de force om denne typen feil, se artikkelen "The lessons of ValuJet 592".

FAST og fremtiden

Postet den av

…er tittelen på en kronikk Kirsti Kierulf og jeg har skrevet i Økonomisk Rapport 3/2008. Siden den ikke finnes på nettet, legger jeg den her, til kommentarer og distribusjon:

Les videre →

Nettvett og barn

Postet den av

I går var det Internett-seminar for foreldre på skolen til datter nummer tre, og jeg ble utkommandert til å være tilstede. Det var lite nytt – konklusjonen ble omtrent som jeg skrev i 2002 – men jeg var positivt overrasket over kompetansenivået, både hos lærere og foreldre. Skolens opplegg virket gjennomtenkt, og Oslo Kommune har skjønt (og står på) at det ikke er mulig å legge inn noe filter mot farlige Internett-sider. Det er holdninger og kompetanse, barnas egne etiske filtre, som gjelder.

Jeg legger notatene etter "jump", i tilfelle noen skulle være interessert. 

Les videre →

Zuckerberg & Lacy

Postet den av

På SXSW-konferansen (enda en konferanse jeg gjerne skulle vært på) ble Mark Zuckerberg (sjef Facebook) intervjuet av Sarah Lacy, og resultatet var ikke bra. (Du finner en video her, men den er absolutt ikke verdt å se medmindre du studerer journalistikk.) Opptrinnet ble etterhvert en programleders mareritt – hennes dårlige forberedelse, mangel på kunnskap om hva intervjuobjektet holdt på med, og mer fokus på seg selv enn på hovedpersonen gjorde at publikum begynte å forlate rommet etter ti minutter. Lacy selv så ikke ut til å forstå at hun hadde skyld i dette selv, men mente hele problemet lå i et fiendtlig, teknologisk innstilt publikum som ikke satte pris på henne som journalist (og kvinne, attpåtil).

Det mest interessante med dette er reaksjonen – dette har vært "hot topic" i amerikansk bloggosfære i hele går, til og med illustrert med tegneserier og gjort til gjenstand for analyse fra mange kanter (f.eks. Jeff Jarvis og Daniel Terdiman.) Twitter ser ut til å ha vært en faktor – mange av publikum hadde telefoner koblet opp til Twitter og kringkastet meldinger frem og tilbake, noe som gjorde at publikum kjapt forsto at andre var like frustrerte som dem. Robert Scoble, som kom til intervjuet litt etter at det begynte, gir en god oppsummering av mekanismen, men ser også ut til å ha vært en del av den selv.

For meg som foreleser og foredragsholder er dette svært interessant. Jeg har kolleger som sliter med at studentene surfer mens de foreleser. Det kan være slitsomt, menn løses ganske greit ved å stille noen spørsmål og dra opp tempoet i forelesninge. Men hvis studentene i tillegg skal sende hverandre stormer av meldinger kan det bli slitsomt i lengden. Stemningen kan snu (jeg har vært i nok foredrag til også å ha hatt noen "bomber", og det kan være vanskelig å kjenne stemningen i et publikum fra et podium) mye fortere, og tilgang til en "backchannel" gjør at mange metoder for å kontrollere en diskusjon (kroppsspråk, bevegelse, humor) kan bli vanskeligere å bruke. Særlig hvis noe av publikum ser på en skjerm og noen er tilstede – det er svært forskjellige medier.

På den annen side har jeg brukt "backchannels" mange ganger når jeg presenterer over telekonferanse, da pleier jeg alltid å ha etpar chat-kanaler åpen til mine kolleger, slik at vi kan styre timing, spørsmål og tempo uten at tilhørerne merker noe. Så når publikum får samme teknologi, er det på mange måter en utjevning. Man har ikke lenger publikum i sin makt på samme måte, og de er mindre en samling enkeltindivider og mer en enkelt, dynamisk og nogenlynde koordinert organisme.

Spennende. Neste skritt blir en Twitter-terminal spesielt tilpasset programledere….

Hvordan bli omskrevet

Postet den av

Cory gir 17 tips om hvordan man kan øke sin bloggbarhet – først og fremst ved ikke å forsøke å legge en masse hindringer i veien for at folk kan bruke ens materiale. Jeg kan bare erklære meg enig – Flash, session keys, stadig skiftende hjemmesider, manglende dyplenker og intelligente policies for bildebruk er PR-fremmende. Fancy inngangsporter og andre former for styrte opplevelser av din webside er bortkastede penger.

Altinn fungerer faktisk

Postet den av

Tid for å betale momsen – siste frist i dag. Finner naturligvis ikke innbetalingsblanketten, men skjema skal jo leveres på Altinn, så etter å har spadd meg gjennom massevis av bilag og rettet opp alle feila fra i fjor og printeren har spyttet ut et korrekt utfylt skjema, logger man seg inn på Altinn (passordet fra i fjor virker faktisk, engangspassord kommer på mobilen uten problemer), deretter fylle i skjema som ser akkurat ut som det skal, sende inn. Kvitteringen inneholder riktig bankkonto og KID-nr, dermed er det rett over til nettbanken, klippe inn detaljene, trykk på betal og ting er gjort for i år.

Total tid ca. 5 minutter. Av og til virker ting, og Altinn er faktisk aldeles utmerket. Nå gjenstår bare forenkling av reglene (for fremdeles er jeg ikke helt sikker på hva ting heter) og kanskje en senking av momsnivået? 

Leilighet til leie!

Postet den av

(forsøker her først…..så får vi se på Finn etterhvert.)

Utsikt Colletts gate (stuen)Datter nummer 1 er i Paris i noen måneder, så hennes utmerkede toroms leilighet står tom og koster henne og oss penger. Hun er tilbake mot slutten av mai – så hvis det er noen som trenger en 48 kvm møblert leilighet på St.Hanshaugen et par måneder, med dusj og kjøkken og soverom og stue, WLAN og hyggelig innredning, vennligst send meg en mail. Leiligheten ligger i annen etasje, i Colletts gate nedover mot Iladalen, nært til allverdens kollektivtrafikk samt St. Hanshaugen, BI, Universitetet, sentrum, Grünerløkken og så videre. Ikkerøyk, naturligvis.

Prisen blir vi nok enige om.

(Fant ikke noe egentlig interiørbilde, men dette er i alle fall utsikten fra stuevinduet i fjor sommer, tatt da vi skulle lage gardinoppheng.) 

Sommerskolekaos

Postet den av

Oslo Kommune byvåpen"Sommerskolen i Oslo" er et prisverdig og populært tiltak som Oslo Kommune har, der barn kan være med på ulike progammer (fra "programmering av nanoroboter" til "fransk og svømming") i sommerferien. Datter nummer tre var med på "journalistikk" i fjor og ville ta "fransk for viderekomne" i år. Påmeldingen er først til mølla, via Internett, telefon eller faks, og fru Andersen var klar ved hjemmePC-en. Websiden gikk øyeblikkelig ned, og hun ringte meg (på BI) for å se om jeg kunne komme inn.

Etter mange forsøk med mye rare feilmeldinger (og en innsendt fax med påmelding) kom hun gjennom, fikk påmeldt datter nr. 3, og fikk så en bekreftelsesskjerm med en helt annen persons innlogging – og en liste med navn på barn og hvilke kurs de skulle meldes på.

Så kom det etterhvert en epost med beskjed om at hele påmeldingen var annullert. Over 3000 mennesker hadde forsøkt å melde på sine barn samtidig, og det klarte ikke systemet (som forøvrig er laget av en navnløs underleverandør). I en slik situasjon forstår man jo at utdanningsetaten annulerer hele greia og forsøker igjen. (Her er Østlandssendingens versjon.)

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved denne fadesen er interessante. Min kone brukte to timer, jeg ca. en time, på å forsøke å få dette til. 3000 forsøk, la oss si en time på hver, er sånn omtrent to hele årsverk tapt.

IT har konsekvenser, med andre ord. Og 3000 samtidige påmeldinger er faktisk ikke voldsomt mye, så her har underleverandøren rett og slett gjort svært dårlig dimensjonering. Og mens vi er igang – med en maksrate på 1200 påmeldinger i minuttet kan teoretisk sett alle plassene forsvinne etter akkurat 5 minutter. Ikke rart foreldre hiver seg på!

Oppdatering 14. mars: Her er forklaringen.

Jeg vil ha en egen basestasjon!

Postet den av

Peter Cochrane, tidligere forskningssjef for British Telecom, forklarer hvorfor redsel for "stråling" fra mobiltelefoner, kraftledninger og basestasjoner er tull. Særlig syntes jeg det var morsomt at jo nærmere en basestasjon du er, jo mindre kraftig signal trenger mobiltelefonen å sende ut for å holde forbindelsen. Med andre ord: Om det i det hele tatt er noen effekt, er det slik at det er sunnere jo nærmere basestasjonen man bor.

Se forøvrig Martin Ystenes om samme tema.

Klassefest og kunnskapsforakt

Postet den av

Niels Chr. Geelmuyden setter fingeren på et velkjent fenomen her på berget – nordmenns forakt for kunnskap. Alle kjenner Vegård Ulveng, ingen kjenner Finn Kydland.

Som jeg selv har skrevet:

Neste gang du leser en avisartikkel om en ung person som har gjort det bra i noe som krever tankevirksomhet og konsentrasjon, legg merke til det uunngåelige avsnittet om at, joda, han eller hun er egentlig helt normal – går på ski, f.eks., eller hører på musikk. Tenk om alle reportasjer om idrettsstjerner inkluderte en passus om at selv om vedkommende bruker mesteparten av tiden sin til å halse rundt med snørr nedover haken, så har han eller hun faktisk lest en bok engang også …

Nuvel. Over til noe annet, men i samme gate:

Sist lørdag så jeg programmet "Den store klassefesten" med Dan Børge Akerø, et program der to kjendiser møter hverandre til kappestrid sammen med sine skoleklasser. Jeg har sett dette programmet akkurat to ganger tidligere, den ene gangen var det idrettsfolk (to syklister, tror jeg, de tråkket i alle fall en slags hinderløype rundt studio) og den andre gangen var det TV-personligheter (en hallomann og en annen person jeg har glemt).

Denne gangen var det Wolfgang Plagge og Knut Jørgen Røed Ødegård, henholdsvis Norges mest kjente vidunderbarn og offisielle supernerd. (Grunnen til at jeg i det hele tatt så på, er at en venn av familien var med – han har gått i klasse med Plagge.) Dan Børge ledet det hele med gemyttlighet og kom nokså godt ut av det – selv om det var tydelig at han så på de to deltakerne som nokså spesielle.

Det hele foregikk på sedvanlig måte – men pussig nok viste det seg at lille, runde, rare Plagge og lange, tynne, rare Ødegård faktisk er både sosialt kompetente og medialt komfortable mennesker. De hadde morsomme svar på dumme spørsmål. De tok litt styringen selv, særlig Plagge. De slappet av, og startet selv den mest interessante passusen, der de spontant begynte å diskutere hvordan de lærer seg ting utenat – Plagge musikkstykker, Ødegård desimalene til pi.

Og så var det tid for spørrekonkurranse.

Og det var da det ble parodisk: Akerø og hans medhjelpere hadde satt sammen spørsmål om ting  som skjedde i 1980, og fikk det problem at begge deltakerne svarte før han i det hele tatt hadde fått begynt spørsmålet. Plagge som regel først – han er musiker og har kvikke hender til startknappen. For meg var det nokså tydelig at noen hadde tatt som forutsetning at siden Plagge og Ødegård er fanatisk opptatt av klassisk musikk og astrofysikk, er det det eneste de er opptatt av (at Ødegård demonstrerte sin insektssamling, burde kanskje være en indikasjon på det motsatte.)

Det er nemlig slik, etter standard oppfatning, at hjerneplass er begrenset – kan man masse om en ting, må det gå utover noe annet. Både Plagge og Ødegård viste seg altså å være samfunnsengasjert og kulturorientert selv om de var fagnerder. Det er en tanke som ikke passer inn i den alminnelige norske lørdagsunderholdning.

Men det var moro å se Dan Børge miste kontrollen. Og artig at kunnskapsrike mennesker blir vist frem på TV en gang i mellom, selv om fremvisningen var litt "slik lever dei der".

Og jada, jeg vet det er Vegard Ulvang. Det vet Geelmuyden også….. 

Ånder strømmer ut av flasker overalt

Postet den av

Clay Shirky (Internett’s beste essayist, synes nå jeg, som også har en ny bok ute med den interessante tittelen Here comes everybody) summerer opp noen av effektene av at alle nå kan publisere hva som helst. Wikileaks-saken, der en dommer forsøkte å stenge en webside for "lekkede" dokumenter på vegne av investeringsbanken Julius Bär, viser at det nå ikke er noe problem å publisere nærmest hva som helst, hvor som helst.

Denne setningen er spesielt interessant:

So many of our legal traditions around media assume scarcity, commercialization, and professionalization that our sudden lurch to a world of abundant, free, amateur media is going to threaten many existing social bargains, not just the the ones around trade secrets.

Der har vi det, faktisk. Har du lyst til å publisere noe? Sett i gang! Du trenger verken investeringer eller engang statsstøtte. På den annen side er du ikke garantert lesere heller – med mindre noen forsøker å hindre andre i å lese deg. Da er du garantert oppmerksomhet. Bare spør Julius Bär.

Det skal bli mye, og interessant, publisering fremover.

ODF, Abelia, og Econ

Postet den av

Jeg lurte på om det skulle være nødvendig å analysere Econ’s bestillingsverk (les mer hos Eirik) som hevder at merkostnaden ved et filformat (ODF) fremfor et annet (OOXML) skulle komme opp i 778mnok.

Gisle HannemyrMen Gisle Hannemyr har allerede gjort jobben og vel så det.

En liten detalj: Hvis Microsoft går over til ODF selv, så forsvinner kostnaden for kundene (som blir fornøyd), dermed blir EU-kommisjonen fornøyd, dermed kan politikere og administratorer fortsette å bruke Microsoft-produkter uten problemer. I stedet velger man å forsøke å presse gjennom et format man kan dominere.

Jeg skjønner det ikke. Jeg kjenner og har utmerkede samarbeid med mange mennesker som jobber i Microsoft – de er dyktige og interessert i teknologi og teknologiutvikling, mange har et oppriktig ønske om å spre kunnskap og innovasjon både i Norge og andre steder. Og så holder man på med ting som dette i stedet for ganske enkelt å delta i standardsetting på en kjapp og grei måte så alle kan komme seg videre og faktisk utnytte teknologien. Det er ikke uvanlig at høyrehånden ikke vet hva venstrehånden gjør i store firma, men dette synes jeg er i overkant.

Vi går i retning av tjenestebasert teknologi, noe til og med Nick Carr har fått med seg, og da blir interoperabilitet og stabile standarder essensielt. Den eneste unnskyldningen for å knytte teknologier tett opp mot hverandre – helintegrere – er fordi man oppnår bedre ytelse eller funksjonalitet som ikke er mulig på annen måte. Over tid vinner alltid åpne og modulariserte løsninger (inntil de blir så standardisert at de selges som enkeltenheter.)

I en slik verden er det ikke plass for proprietære formater, med mindre de er vesentlig bedre enn de åpne. Og jeg har ikke sett noen overbevisende analyse som sier at OOXML kan gjøre mange ting som ODF ikke kan. Noen som har en god sammenligning?

Alt som er gøy blir gratis….

Postet den av

…er overskriften på denne avisartikkelen av Joakim Thorkildsen i Dagbladet, inkludert noen uttalelser fra meg også.

Personlig er jeg ikke i tvil om at vi kommer til å finne finansieringsmetoder for store, dyre filmer også. Jeg vet bare ikke hva de er akkurat nå – men regner med at de på en eller annen måte inkluderer en meropplevelse som ikke kan kopieres. (Og hadde jeg hatt løsningen, så hadde jeg selvfølgelig ikke skrevet om den her…..)

Kinas digitale mur

Postet den av

James Fallows har en interessant artikkel om Kinas digitale sensur – den er lett å komme rundt (VPN eller en eller annen proxy-mekanisme) men er allikevel effektiv fordi de fleste ikke snakker engelsk, ikke har råd, eller ikke har nok kunnskaper til å gå rundt.

Via Boingboing.

Den omvendte forskjellen i utdanning

Postet den av

Svært interessant diskusjon (særlig i disse Mannsutvalgstider) av Gary Becker og Richard Posner (på The Becker-Posner blog, kanskje verdens beste (akademiske) blogg): Hva er årsaken til at kvinner gjør det bedre enn menn innen utdannelse?

Becker åpner med å gjøre rede for hvordan kvinner nå utgjør 57% av alle studenter i USA og 60% av de som gjør ferdig sin utdannelse. En årsak til dette er mer likestilling innen arbeidslivet og at man begynner å få barn senere. Dette er imidlertid ikke interessant i seg selv. Mer interessant er spørsmålet om hvorfor kvinner i gjennomsnitt får bedre karakterer og generelt gjør det bedre innen utdanning enn menn. En mulig årsak er at kvinnelige elever og studenter er mindre kranglevorne enn mannlige, og at de er flittigere. Siden menn i snitt får dårligere karakterer, dropper de lettere ut av grunnskole eller videre utdannelse.

Posner responderer med fokusere på hva forskjellen i akademiske prestasjoner skyldes:

The fact that women tend on average to get better grades in college helps to explain their lower dropout rate, but this is nothing new; even in the era when women dropped out of college to marry and have children, they had higher grades than men. That women are better students than men is pretty much a constant–and a puzzle.

Universiteter diskriminerer ikke (lenger) kvinner ved opptak, og menn har like mye (om ikke mer) å tjene på å få en god utdannelse som kvinner. Så spørsmålet er ikke bare hvorfor kvinner får bedre karakterer enn menn, men også hvorfor menn ikke reagerer som forventet på de fordeler en god utdanning kan gi. Posner spekulerer, som Becker, i at en av årsakene til at men får bedre karakterer enn kvinner er at de er lettere å ha med å gjøre som studenter (og som foreleser kan jeg bare si meg enig i den observasjonen.)

Men hvorfor vil ikke menn ha de fordeler en utdannelse gir? Her spekulerer han (og sier selv at dette er svært spekulativt) i ulike intellektuelle forutsetninger (siden menn har et videre standardavvik enn kvinner hva gjelder intelligens (flere genier og flere idioter) kan det være at hardt arbeid i gjennomsnitt har mindre effekt for dem. Det nytter ikke å jobbe hardt, med andre ord. En annen årsak kan være manglende rolleforbilder, gitt at mange menn vokser opp med alenemødre.

Begge disse forklaringene er tynne, etter min mening. Men spørsmålet gjenstår, og er av største betydning: Vi ser ut til å ha løst problemet med likestilling og utdanning for kvinner (i hvert fall konseptuelt). Hvordan får vi flere menn inn i utdanningssamfunnet?

Tellme og FAST

Postet den av

Tellme, et firma som lager software for AVR-systemer ("If you want to press 2, press 4.") er lykkelig som datterselskap til Microsoft. Og det er jo gode nyheter for FAST, om ikke annet.