Digitalisering i Sophia Antipolis – notater og refleksjoner

Det går mot tampen av det første arrangementet av vårt kortprogram Digitalisering for vekst og innovasjon, som Ragnvald og jeg arrangerer i samarbeid med Accenture Interactive Innovation Center, og SKEMA Business School, begge i Sophia Antipolis (Frankrikes svar på Silicon Valley).

Programmet har vært  hektisk – vi begynte med en halvdagssesjon på SKEMA Business School med introduksjon og litt forelesning fra undertegnede, men høydepunktet var et møte med Philippe Mariani, ansvarlig for strategi og utvikling av teknologiparken Sophia Antipolis, og et overraskende besøk av Senator Pierre Laffitte, grunnleggeren av Sophia Antipolis. Senator Laffitte er 91 år gammel, i høy grad aktiv i utviklingen av parken fremdeles, og har et langt livs perspektiv og en enda lengre visjon om hva som skal til for å skape et innovativt miljø. Fantastisk opplevelse! (Engelske notater på Applied Abstractions.)

Deretter hadde vi to dager med besøk og demonstrasjoner hos Accenture. Accentures team leverer konsistent en opplevelse som får deltakerne til å tenke gjennom hvordan de kan bruke teknologi i sine bedrifter. Jeg har vært der 8 ganger nå, besøket i Sophia Antipolis har vært et årlig høydepunkt i vårt program Strategisk Forretningsutvikling og Innovasjon, og det er alltid noe nytt, noe jeg kan lære. Av de emnene (se ellers min kjappe teknologiliste) vi fikk foredrag om demonstasjoner om denne gangen var

  • Next Generation Bank – en utstilling og demonstrasjon av mange ulike teknologier for å ta imot kunder i et lokale, inkludert videoanalyse, ulike former for identifikasjon, og interaktive utstillingsvinduer
  • Internet of Things (IoT) for Health – interessant presentasjon via telekonferanse av hvordan sensorer og kommunikasjon kan endre helsevesenet. Engelske notater på Applied Abstractions.
  • Smart Cities – en meget bra presentasjon – engelske notater på Applied Abstractions – av hvordan informasjonsteknologi kan løse storbyproblemer
  • Digital Resources – en utstilling og demonstrasjon av ulike teknologier for bruk i industriell sammenheng, som f.eks. heads-up displays for teknisk vedlikehold, bruk av droner for å filme rørledninger, videoanalyse for å analysere timevis med overvåkningsfilm, 3D-skanning for å lage virtuelle kopier av fabrikker (for å trene nye arbeidere og gjøre dem kjent med hvordan produksjonsutstyret ser ut) og bærbare skannere for å lage kopier av ulike ting via 3D-printing.
  • Cognitive Computing – en presentasjon – notater på Applied Abstractions – om IT-systemer som kan sanse, forstå og respondere på situasjoner, og dermed avlaste mennesker med f.eks. virtuelle agenter.
  • Mobile Commerce – en demonstrasjon av ulike teknologier for betaling, med mobiler og annet, samt en meget interessant presentasjon av BlockChain, en distribuert valideringsteknologi som brukes til kryptovalutaer som Bitcoin, men som har mye større anvendelsesområder enn det, som for eksempel ved internasjonale valutaoverføringer eller digitale avstemninger (se artikkel fra the Economist).

Den siste dagen ble holdt på Skema, med forelesninger av Ragnvald og undertegnede.

Det sosiale ble også ivaretatt – vår utmerkede administrator, Ellen Heggelund, har bodd i Antibes og kjenner restaurantene og severdighetene godt og legger opp alt. Vi har hatt middag på utmerkede restauranter – L’Aubergine, Le Brulot, Michelangelo, Taille de Guepe og Figuer St. Esprit, og en avsluttende diskusjon på Chateau Berne, et vinslott nordvest for Antibes.

Ragnvald, Ellen og jeg legger skumle planer for neste gang vi arrangerer dette, i slutten av mai 2016. Programmet kommer til å endres endel. Og siden noen av denne ukens deltakere kunne tenke seg å komme igjen, får vi vel tenke på en abonnementsordning!

Kontakt meg gjerne på epost eller telefon 46410452 om du har spørsmål til programmet!

Reklamer

Noen teknologier demonstrert i Sophia Antipolis

Dette er en liste av ulike teknologier som vi har fått demonstrert eller som har vært nevnt eller som jeg synes er viktig her nede på Accenture Interactive Innovation Centre and Technology Lab, med lenker. Fra mine notater, har sikkert bommet på masse (og takk, Jan Waage, for noen tips her)…:

  • Amazon Dash button – en knapp for å bestille f.eks. vaskemiddel
  • eCairn – social media analysis
  • BrandWatch – social media analysis tools
  • Sketchup Pro – drawing tool (can be used for prototyping apps)
  • ChrystalKnows – personality analysis based on LinkedIn profiles and social media participation
  • POP – Prototyping on Paper for mobiltelefonapper
  • Marvelapp.com – superenkelt prototyping-verktøy for mobiltelefonapper
  • Usertesting.com – firma som rekrutterer testbrukere till apper over internett, inkludert segmentering
  • Chirp – en teknologi for å kringkaste informasjon til mobiltelefoner ved å sende en lyd som minner om fuglekvitter
  • Quividi – videoanalyse av folkemenger – f.eks. å måle om folk er fornøyd eller ikke, kjønnssammensetning etc.
  • Emotient – analyse av ansiktsutrykk for å finne ut hva slags sinnsstemning folk er i
  • Xyzmo – signaturgjenkjenning, kan implementeres på en tablet
  • Aeroscout – små identifikasjonsenheter for å lokalisere maskiner etc. (for eksempel i sykehusmiljø).
  • Estimote Beacons – små enheter som kommuniserer med mobiltelefoner, brukt for lokaliseringstjenester
  • Gimbal proximity beacon – større og mer konfigurerbare lokaliseringsenheter
  • Cisco industrial wireless – WiFi for svært krevende situasjoner
  • Microsoft Hololens – 3D briller for virtuell realitet
  • Bartec Pixavi – industrielle mobiltelefoner (tåler eksplosjoner, for eksempel)
  • Vuzix – 3d videobriller
  • Creawave – fransk firma som leverer svært naturtro datagenererte stemmer
  • Maptimize – datavisualisering på toppen av Google Maps
  • Navizon – innendørs lokalisering av ting og mennesker via WiFi
  • Amazon Echo, som knytter seg opp til den stemmestyrte tjenesten Alexa, og kan svare på alt mulig rart, spille musikk, og så videre
  • Nest – interaktiv smart termostat
  • Fibaro – smart stikkontakt
  • Microsoft Kinect – bevegelsessensor med stort bruksområde
  • Daqri Smart Helmet – sikkerhetshjelm med mange sensorer og interaksjonsmuligheter
  • Structure – billig 3D scanning via en iPad, skann og konstruer en 3D representasjon bare ved å gå rundt det med en iPad
  • Makerbot Replicator – rimelig 3D printer
  • Oculus Rift – virtuality reality «briller»
  • Google Cardboard – billig versjon av virtual reality briller, brettet sammen av papp og en mobiltelefon
  • Google Glass – (ikke produsert lenger, men ny versjon kommer) bærbar brille med datakapasitet
  • Rethink Robotics Baxter – billig antropomorf robot som ikke trenger programmering
  • Cisco Industrial Wifi transmitter –
  • Wolfram Alpha – matematisk søkemotor (søker du «distance to the moon», vil den ikke fortelle deg gjennomsnittsavstanden til månen, men avstanden til månen akkurat på det tidspunket og den lokasjonen du har.
  • Ersatz Labs – maskinlæring
  • DeepMind – nå eid av Google, arbeider med å få datamaskiner til å forstå ting ved hjelp av nevrale nettverk
  • Amelia fra IPSoft, en virtuell kunnskapsarbeider som kan brukes som førstelinjegrensesnitt f.eks. i kundestøttesammenheng
  • BlockChain – en teknologi for kryptering og validering uten å ha en sentral garantist, brukes blant annet av kryptovalutaen Bitcoin.

Til slutt – her er min favorittvideo om hva roboter kan gjøre når de kan se og tilpasse seg varierende input:

Hvilken fremtid vil vi ha?

Livenotater fra møte i Litteraturhuset: Alle mulige forbehold om feil og mangler og misforstaaelser, og, ikke minst, problemer med et ThinkOutside tastatur med merkelig layout… Men jeg prøver… og kommer ikke til å gidde å redigere dette etterpå.

Refleksjon: Svært bra levert fra ungdomspolitikerne, som hørte på hverandre og diskuterte sak. Hva er det som skjer med politikere når de blir eldre?

Helene Ingierd fra NENT (Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi): Bredt spørsmaal, trenger bred debatt. Noen forskningsetiske prinsipper:

1. Konsekvenser av teknologi, som nytteverdi. F.eks. gentesting. Nytte vs. risiko, hva er gode konsekvenser, hva er akseptabel risiko.

2. Usikkerhet. Ikke all usikkerhet lar seg avhjelpe med mer forskning.

3. Føre var, men det prinsippet bør ikke anvendes paa generell usikkerhet, misforstaaes ofte som generelt passivitetsprinsipp, men oppfordrer ogsaa til alternative løsninger.

4. Aapenhet og transparens. Bred debatt.

Jan Grønbech, Google Norge.

Den første personen som blir over 500 aar gammel er allerede født. Alzheimer vil bli nedkjempet av IT selskaper. Om 10 aar vil 50% av alle innovasjoner være forbudt i det øyeblikk de blir skapt, fordi lovene ikke henger med. 2 mfrd arbeidsplasser vil forsvinne, men det er ingen stor deal, de kommer tilbake. Eksponensiell vekst, Andy MacAfee, Moores lov. Masse eksempler paa innovasjon.

Noen trender. Selvkjørende biler, trenger ikke E18 utbygging. Internet of Things, særlig viktig for medisin, alt koblet paa nett. Vil forandre alt vi gjør, preventiv medisin og monitoring. Vi har kontaktlinser som maaler blodsukker i taarene dine. Robotisering og 3D printere. Droner leverer varer i stedet for lastebiler. 3D print av bildeler og nyrer. Masse hensyn aa ta, skeptikere finnes over alt.

Eirik Newth Tilbake til fremtiden, 21. oktober 2015, flyvebiler finnes allerede.

Spørsmål 1: Kroppskameraer? Skal, skal ikke? Masse kameraer der allerede, skal politiet ha kameraer paa kroppen? Men monumental personvernutfordring.  

 Eirik i aksjon…

Unge Venstre (Tord Hustveit)… skeptisk i utgangspunktet, litt skremmende med politiet som ser deg og kameraer… Men samtidig saa mye overvaakning, ikke sikkert at politikameraet utgjør saa stor forskjell. Hva gjør det med tilliten til politiet. Bevæpnet politi er muligens en grunn til aa ha kamera.

Grønn ungdom (Anna Kvam)… For eller mot basert paa nyttevurdering. Hva skjer med disse opptakene, hvem har kontroll over dem? Hva med manipulerte bevis?

Eirik… per idag kan ikke politiet sikre de dataene godt nok. Men skylagringstjenester vil bli bedre. Hvis offentlig sektor skal bruke slik teknologi, maa lovene endres. Lovverket sliter med aa henge med forrige generasjons teknologi.

Grønn ungdom … Maa ha bedre IT opplæring i skolen, politiet laa jo etter med sitt nye informasjonssystem. Utdanning er nøkkelen til det meste, det skal ungdomspolitikerne forme.

SV (Nicholas Wilkinson)… Norsk industri god paa ny teknologi, LO foran med ny tek fordi det er nødvendig. Bra at man gaar bort fra vitnesbyrd som hovedbevis. Har bodd i Manchester, kameraer overalt. Maa skille mellom om det er flere kameraer som tar bilde av oss, eller om det er stat eller politi. Overvaaknignsteknologi ble brukt mot SV. Hvem skal eie disse løsningene, all ære til Google, men det er litt skummelt at et selskap eier disse ressursene.

Høyre (Mathilde Tybring-Gjedde)… det handler om smaa skritt. Hvordan politiet oppfører seg fremover, predictive policing, kan finne ut hvor kriminalitet kommer til aa skje, kan senke kriminalitet men har store problemer for enkelte typer mennesker. Politikameraer sikter seg ikke inn mot en spesiell gruppe. Det er konstant overvaaknign for politimennene, det tillater vi ikke andre steder. Overvaakning som bevis kan lett bli at alle maa bevise at de gjør jobben sin.

Venstre: Kan unngaa slippery slope for politiet, siden de har voldsmonopol.

Eirik: Antall marginaliserte grupper øker.

Venstre: I USA ville jeg vært for, men vi har ikke denne utviklingen i Norge med politivold.


Høyre: Stortingsrepresentanter har jo kameraer paa seg hele tiden… Politiet kan bli mer rigid. Mange videoer har vært fra en annen synsvinkel, kan være en fordel aa se det fra politiets synsvinkel.

SV: Ødelegge debatten litt, dette kommer uansett. Hvor mye av personvern skal vi ofre for samfunnsnytte. Ikke et eneste terrorangrep har blitt stoppet av generell bevæpning, men punktsikkerhet har stoppet mye. Bruk det med omhu.

Eirik: Vi lever ikke i Orwellsamfunnet, men er vi paa vei mot tante Sofie samfunnet?

Venstre: Langt mer skeptisk til denne utfordringen. Ikkestatlig overvaakning kan føre mot et ensrettet samfunn, trenger et juridisk regelverk som gjør at man har noe kontroll med hva bilder av en blir brukt til. Men jeg kan vedta saa strenge regler jeg vil, men alle bilder jeg lagrer havner i Irland.

Spørsmål 2: Skal friske nordmenn kunne genteste seg og få sine gendata lagt inn i digitale helseregistre?

Eirik: Skal det offentlige helsevesenet genteste folk hvis de vil, og bør det ligge i offentlige helseregistre? Bred konsensus om at gentesting forlenger liv, forebygger sykdom, og muliggjør personoptimalisert behandling. 30-40% av amerikanske helsedata er lekket eller hacket allerede. Genstesting endrer ditt syn på helse og fremtid.

Høyre: Stadig de samme frontene: Autonomi vs. samfunnsnytte, hva med svake grupper, etc.? Dataene kan brukes til mye man ikke vil ha, som utvelgelse av barn. Men det er noen valgmuligheter, som aktiv dødshjelp, som samfunn og enkeltmennesker ikke skal bli stilt overfor.

SV: Vi trenger bedre genteknologi, folk tester seg og tror at det bestemmer fremtiden deres. Det morsomme er om dette kan gi grunnlag for makroforskning, finne medisinske løsninger på sykdommer. Som sosialist er jeg skeptisk til at de økonomisk sterke skal kunne kjøpe seg bedre barn og skape seg en bedre rase.

Eirik: Kanskje rike rett og slett ikke kan få barn med fattige i fremtiden…

Grønn Ungdom: Trist at det er så stort underskudd på debatt om genteknologiske problemstillinger i Norge. Kan f.eks. hindre overføring av spesifikke gener til neste generasjon.

Eirik: Har du ikke rett til å finne ut alt om kroppen din?

Venstre: Vi har en utrolig illiberal bioteknologilov, den klarer ikke å løfte debatten lenger enn til surrogati. Et problem er patentering av gener. Alle må jo få lov til å genteste seg selv, om de vil det. Men skal man kunne fjerne eller legge til egenskaper på barn?

Høyre: Til forsvar for de konservative i Bionemda – vi vet ikke hvor vi skal sette grensen, så det kan være viktig å være prinsipiell og konservativ.

Eirik: Interessant hvordan holdningene våre har endret seg – amerikanske kristenkonservative er idag mer liberale enn demokrater var for 50 år siden.

SV: Hvis vi kan sikre at et barn kan fødes uten en alvorlig funksjonshemning, så synes jeg ikke det nødvendigvis er galt. Alle skal ikke bli like, men vi skal kunne hindre smerte.

Grønn ungdom: En feil i beina som kan fikses, er enkelt. Men det finnes andre ting, som Downs syndrom, som ikke alle er enige i er en vond ting.

Høyre: Forskjell på å fikse ben, og å avslutte et potensielt liv.

Spørsmål 3: Påstand: Vi bør tillate fullt autonome kjøretøy på norske veier.

SV: Vi er elendige sjåfører, spesielt unge menn som meg. Å få folk som meg av norske veier vil være til fordel for alle. Men hvem skal eie disse bilene? Kapital blir viktigere enn før, og da flytter du makt fra vanlige mennesker til de med penger. Hvem skal eie koordineringssystemet, skal det eies av et selskap som kan stoppe all trafikk?

Eirik: Er selvkjørende biler en game changer?

Grønn ungdom: Ja, færre biler og mer plass. Men reduserer behovet for lønnsarbeidere, men det er jo ikke noe nytt, all mekanisering har jo ført til at vi omstiller oss. Hva gjør dette med arbeidslivet, og hva slags arbeidsliv vil vi ha. Finansiering av velferdsstaten, for eksempel, og utdanningssystemet.

Venstre: Dette er en bra teknologi med noen negative konsekvenser, den kommer, debatten bør dreie seg om hvordan vi skal regulere de negative konsekvensene.

Høyre: Politikerne er bakpå i forhold til Uber, så vi henger ikke med. Kodak hadde 145000 ansatte, Instagram har 16 ansatte…

SV: Gjelder å ikke svømme mot strømmen, men å få styrefart…

Grønn ungdom: Trenger alltid arbeidskraft i relasjonelle yrker…

Venstre: Vanskelig å tenke seg hva som skjer når datamaskiner er smartere enn oss. Men jeg er optimist.

Spørsmål fra salen: En solstorm kunne slå ut massevis av teknologi. Sånne eventualiteter må jo politkerne ta ansvar for, hvordan kan man ta høyde for det?

Venstre: Det kan jo alltid skje, men vi slipper jo pest…

Spørsmål: Hvordan ha en god debatt når det er så komplekst?

SV: Gå fra detaljregulering til prinsipper.

Venstre: Ikke være så nervøse for å tråkke på noen, ha spenstige debatter, ikke bare på nachspiel.

Grønn ungdom: Downs-debatten kom etter at en person tok mot til seg og reiste den, men da tilstrekkelig mange mennesker ble provosert fikk man en debatt og etterhvert nyansering. Må passe på at man har organer som kan reise debatten.

Høyre: Ikke prøve å regulere teknologi før den har kommet hit. Og ikke tenk at alle de ordningene vi har nå er vernet – de er til stor del tilpasset en industriell økonomi.

Eirik: Hvis antall trafikkulykker går ned, blir det færre organer å transplantere…

Rikest og likest og hva det gjør med oss

Ulikhetene øker i Norge, må vite, og det bekymrer både den ene og den andre, enten ulikheten er innen Oslo, mellom landsdeler, eller generelt. De rike blir rikere, de fattige blir, nåja, om ikke fattigere, så i alle fall relativt sett mindre rike enn de andre, inkludert den nyoppdagede under-radaren-rikingklassen til Knut Olav Åmås.

Mitt synspunkt er at Norge er rikest og likest i verden, og hvis ulikheten øker hertillands, så er det rett og slett en retur fra en ekstrem posisjon – noe vi i statistikken kaller «regression to the mean». Verdens høyeste mann får sannsynligvis ikke en sønn som er høyere enn seg. Når verdens likeste land endrer seg, er det sannsynligvis i retning av mer ulikhet – og selv med mer ulikhet er vi fremdeles (nesten) likest i verden.

Men vi er samtidig et av verdens rikeste land, og denne kombinasjonen gjør noe med oss. Og det skal denne bloggposten handle om.

Å måle ulikhet

giniHeldigvis finnes det et ganske godt mål på hva ulikhet består i – nemlig Gini-koeffisienten. Gini ligger mellom 0 (alle tjener like mye) og 1 (en person tjener alt i et land, de andre ingenting). For de matematisk innstilte, se vedlagte graf, der Gini-koeffisienten er det grå området delt på hele trekanten (grått pluss blått).

Norge har (i følge Wolfram Alpha) en Gini-koeffisient på 0,268, som betyr at vi er det åttende likeste landet i verden. Medianen for hele verden er 0.382 (og Wolfram Alpha er litt av en ressurs, ikke sant?). Med andre ord, selv om ulikhetene har økt (vi hadde en Gini på under 0,26 for bare et par år siden) så har vi ikke akkurat blitt USA eller Russland eller andre land der forskjellen mellom fattig og rik er svært stor.

Hva med rikdom?

gdpStandardmålet for hvor rikt et land, i gjennomsnitt, er nasjonalprodukt per person, som kjapt kan puttes inn i Wolfram Alpha med søketermen «GDP per capita» og som igjen gir interessante resultater. Som synes er Norge her verdens 5. rikeste land – men gitt at Monaco, Lichtenstein og Luxembourg egentlig ikke er land, men heller skatteparadiser, ser det ut til at vi er verdens nest rikeste land. (La gå at dette tallet nok har gått noe ned gitt endringer i oljepris og dermed dollarkurs, etc., samt at vi muligens skulle justert med PPP som ville tatt oss ned noen hakk i hva vi faktisk kan få for pengene. Hensikten her er å illustrere et poeng, ikke å fortape seg i statistikk…) Og hvis noen lurer på hvorfor folk fra Gambia og Somalia flykter til Europa, vel – hva ville du gjort?

Rikest og likest

Norge er altså (nesten) rikest og likest i verden. Men hva har det å si? Vel, vi kan illustrere det på denne måten: La oss bruke Gini-koeffisienten som stigningstall for en rett linje, og tegne opp Norge (0,258) versus resten av verden (0,380):Norge-Verden-1

Dette viser et problem vi har – at vi er rike og like, gjør at de som har lav inntekt (typisk fordi de er i jobber som er konkurranseutsatt og ikke krever spesiell (og dermed dyr) kompetanse) er «overbetalt» i forhold til resten av verden, at de som har høy inntekt er underbetalt. (Legg for all del til at jeg ikke mener at folk i lavtlønnsyrker i Norge burde få enda mindre i lønn – vi snakker om i forhold til resten av verden.) Dette er for så vidt ikke noe nytt – og kan tegnes slik:

Norge-Verden-2

Men – i denne grafen krysser linjene omtrent midt på – tilsvarende at Norge skulle være et middels rikt land i verden. Det er vi ikke, så de riktige linjene ser omtrent slik ut:

Norge-Verden-3

Med andre ord (som jeg lenge har mistenkt), det er ikke mange av oss som er underbetalt (i praksis er det vel bare meg…)

Det nye nasjonaldyret

Men hva gjør dette med oss som nasjon? Vel, en hel masse. Det blir vanskelig å betale folk for å gjøre noe for seg, det er fare for at flinke folk flytter utenlands, det blir mye automatisering, mye folk som jobber i beskyttet sektor (som for eksempel stat og kommune), og så videre.

Jeg liker å illustrere det som skjer ved å vise til Norges (etter min mening) nasjonaldyr – Gaupen. Og jeg mener ikke kattedyret…

…men denne:

henger

Enhver nordmann (med hus) har henger, eller i alle fall tilgang til en. I USA har ingen henger (hvis man trenger transport, kjøper man seg en pickup). I stedet får man folk til å gjøre jobben for seg. Eller for å si det på en annen måte: I Norge heter en gressklipper Stiga eller Husqvarna. I USA (i hvert fall i California) har han meksikansk navn og kommer på tirsdager.

Egentlig burde alle land være som Norge, men slik er det ikke. En av ulempene med et annerledesland som Norge er at det ikke finnes (nok) jobber til de såkalt lavproduktive – og gitt relativ forskjell til utlandet er denne gruppen mest utsatt for outsourcing (fordi utlendingene er billigere) og automatisering (fordi enkle jobber kan gjøres av stadig smartere maskiner.)

I følge statistikken øker ulikheter innen land, men minsker mellom land. Det er en god ting – økt velferd i fattige land, mer jobber for de svakeste i de rike landene. Så jeg tror vi får tåle at forskjellene i Norge øker litt.

Tro meg, også under-radaren-rike i Norge har tilhenger. Jeg kjenner opptil flere av dem, og det er en kulturell ting, akkurat som oppfatninger om ulikhet. Så kan det være at noen av dem har den som staffasje og får noen til å kjøre bort hageavfallet sitt, uten at jeg egentlig kan se noe problem i det.

Kan du?

Chromecast anbefales!

Gikk til innkjøp av en Chromecast her forleden, og koblet den til vårt ikke altfor avanserte TV-apparat. Vi ser ikke mye på TV, men muligheten til å streame Netflix eller Youtube rett fra iPhone eller PC gjør jo verden betraktelig enklere.

Vi har tidligere forsøkt å koble en Apple TV til vårt gamle TV-apparat – og det gikk ikke fordi der ble det forlangt at TV-apparatet skulle ha noe hardware som forhindrer piratkopiering. Google har ingen krav til noe som helst. Oppsett er enkelt, prisen er rimelig – dette er det bare å anbefale. Og hvis du kjøper deg et abonnement på en VPN-tjeneste – jeg bruker PureVPN – kan du se Netflix på amerikansk (flere og bedre filmer å velge mellom) eller BBC-programmer rett fra bbc.co.uk.

Og nei, jeg har ingen provisjon på noen av disse produktene – bare fornøyd kunde.

Smart113 – appen som finner deg

Smart113illustrasjonJeg har akseptert et tilbud om styreplass (og gjør en liten investering) i selskapet Råd AS, som er startet og ledes av min tidligere student Fredrik Øvergård. Fredrik er, som meg, opptatt av personvern, men han har også noen personlige erfaringer som gjør at han er mer enn alminnelig opptatt av raskt å kunne fortelle en nødhjelpsetat akkurat hvor han befinner seg. Som han selv sier:

fredrik-overgardDa jeg selv var utsatt for en alvorlig ulykke i 2008, kjørte ambulansen feil og brukte mye lengre tid på å finne frem enn det som kunne vært tilfellet om de hadde fått min nøyaktige posisjon med en gang.

Frem til denne opplevelsen hadde jeg trodd at nødmeldesentralene kunne få en god posisjon hvis noen ringte de, men [dagens] løsninger for mobiltelefonposisjonering har i de gode tilfellene i storbyene en nøyaktighet som starter på 1.5 km i radius og blir verre etter det. I distriktene kan det være flere mil.

Smertene med en brukken rygg og åndenøden som følge av skade på lungene, gjorde at hvert sekund føltes ut som en evighet. Jeg lå der og gispet etter luft og var redd for å dø. Frustrasjonen mens jeg hørte på naboer som snakket med nødmeldesentralen om at ambulansen kjørte feil, er ubeskrivelig. […] Denne opplevelsen er hvorfor vi har designet og bygd Smart113 for deg og Smart Decision Support for operatørene på en nødmeldesentral.

Med Smart113 vil du med fullt personvern kunne dele posisjonen din og annen tidskritisk informasjon med nødmeldesentraler i det øyeblikket du trenger det mest. Jeg håper det aldri blir deg, men realiteten er at det er hundrevis av nødanrop hver eneste dag. Og hver eneste gang må de først vite HVOR du er for å gi hjelp. Og jeg vet nå både hvor vondt det er å ligge der og trenge hjelp, og sitte der klar til å sende hjelp, men ikke vite hvor innringeren er.

Daglig bruk
Smart113meldingAppen Fredrik har utviklet kan ikke bare brukes til å kontakte nødmeldesentraler og fortelle dem hvor du er – den kan også brukes i det daglige, for eksempel når du skal plukke opp noen du kjenner. Jeg har tre døtre som skal hentes her og der og overalt, og de trenger å fortelle meg hvor de er. Det kan de gjøre med en egen knapp på Smart113 – og da får jeg en SMS med en lenke til et kart som viser akkurat hvor de er. Viktigst av alt er nok at denne lenken forsvinner etter 30 minutter – så de kan fortelle meg hvor de er, men ikke gi meg muligheten til å følge med på hvor de er hele tiden. Personvern, må vite.

Skal Smart113 bli en suksess, må den taes i bruk av enkeltpersoner og av ambulanse- og andre nødhjelpsentraler (og der hører det med endel smart softwareløsninger som gjør at man raskt kan kommunisere med mange innringere og dele informasjon med andre nødetater, mer om det siden). Smart113 har også mulighet for å kommunisere hvis du har enkelte vanskeligheter med det – du kan legge inn ulike typer helseinformasjon. for eksempel. Også her er personvern ivaretatt – alt er kryptert, og intet deles medmindre en nødsituasjon oppstår.

Derfor – last ned Smart113 (Android, iPhone) og ta den i bruk – i første omgang til å fortelle andre hvor du er, og så får vi jo bare håpe at du ikke vil ha bruk for å kontakte en nødhjelpsentral.