En meningsfull nyttårsfeiring

fyrverkeriMens dødstallene stiger i Sør-Øst Asia og behovet for nødhjelp er prekært, forbereder vi nordmenn oss på å bruke over 100 millioner kroner på å lyse opp nattehimmelen en times tid på fredag kveld.
Hva om vi i stedet sendte de pengene til ofrene for flodbølgene? (eller, for den saks skyld, sendte opp fyrverkeri men brukte like mye penger på nødhjelp?)
Tenk om det ble en stille og nokså beskjeden nyttårsfeiring i år – i hvert fall i pyroteknisk forstand? Vi unngår den sedvanlige 50% økningen i boligbranner, slipper vettskremte hunder, brannsår og bortsprengte fingre og øyne.
Og får 100 millioner til nødhjelp.
Her er kontonumrene:
Norges Røde Kors: 10 (nett-/telegiro 8200 06 08331) eller ring 820 43000 (kr. 100,-)
Kirkens Nødhjelp: 100 (tele/nett konto 1602 40 26535) eller ring 820 43033 (kr 100,-)
Leger uten Grenser: 101 (tele-/nettbank 5010.05.53500)

Advertisements

Kald industrihistorie

IsjernbaneNorge var engang en av verdens største eksportører av is – og mye ble solgt til London. Isbransjen var avansert for sin tid – som synes av bildet, der isblokker sklir ned en «jernbane» et eller annet sted i Norge. Man hadde merkenavn (Wenham Ice, som reklamerte med at man kunne lese avisen gjennom en én fot tykk isblokk), man drev markedsføring (gjett hvem som fant opp å ha is i drinken) og man mangedoblet sin produktivitet for å møte konkurransen fra kunstig produsert is og andre former for avkjøling. Bransjen forsvant fort etter første verdenskrig, men selv etter annen verdenskrig kunne man visstnok fremdeles kjøpe isblokker i Oslo.

Og hvorfor nevne isbransjen her? Den er et godt eksempel på hva som skjer når en ny teknologi kommer – og hvordan bransjer i stedet for å satse på ny teknologi (for eksempel ved å investere i is-fabrikker) i stedet fortsetter å utvikle sin egen teknologi – for eksempel fant man på å rifle overflaten på isblokkene, noe som gjorde at de smeltet saktere. Og man klarte etterhvert å lagre isblokker i tre år. Men det hjalp ikke – kunstig is vant frem, bare for å bli konkurrert ut av store fryselagre, som igjen ble konkurrert ut av individuelle frysebokser.

Mer om dette i finner du i James Utterbacks briljante Mastering
the Dynamics of Innovation
, en bok som burde være pensum for enhver næringspolitiker, til tross for at den kom ut så tidlig som 1994 og ikke inneholder et ord om Internett….

Lemmings!!!!

Et spill som jeg trodde hadde gått i glemselen: Lemmings, her i en Javascript-utgave. Jeg fikk ikke lyden til å fungere, men det var kanskje like greit, så vidt jeg husker var den en masete men uimotståelig snutt av det slaget som etser seg inn i hjernen. Morsomt i alle fall. Det originale spillet hadde mange flere nivåer, men det kommer kanskje etterhvert her også.

Studielån? Kast mobiltelefonen!

Det er lett å tro at Shanghai (og dermed resten av Kina, skjønt man skal visstnok ikke lenger enn ca. 100 km unna Shanghai før man er tilbake i en jordbruksøkonomi) er som resten av verden, men når jeg leser Shanghai Daily ser jeg noe annet.
Her står det nemlig at a) Donghua University har tenkt å nekte (undergraduate) studenter å søke studielån hvis de eier en mobiltelefon (eller andre ekstravaganser som en MP3-spiller), og b) at tildeling av studielån og -stipend i Kina blir avgjort ikke bare ved evaluering fra studentens lærer, men også fra hans eller hennes medstudenter.
Janteloven satt i system, med andre ord. Pussig at vi ikke har dette i Norge allerede….

Send, rip, hør

Gizmodo har en bra vurdering av RipDigital – en tjeneste som jeg gjerne skulle sett i Norge (særlig for grammofonplater – har en stabel jeg ennå ikke har klart å kvitte meg med.)
Lurer på hva som ville skjedd med toll, moms o.l. hvis man sendte denne til USA. Man skal jo ikke betale avgifter på mer enn de tre (tomme) DVDene som kommer tilbake….

En kilde til kritikk

Via Erik Newth fant og leste jeg Ottar Grepstads artikkel om «Historien om Norge» i Samtiden. Glimrende skrevet og svært interessant – hovedargumentet er at «historien» er en «varslet suksess» med stort tidspress, men at hovedårsaken til alle problemene ligger i at Gyldendal har tuklet med sin litterære spisskompetanse og dermed ikke gjør skikkelig forlagsarbeid.
Mange interessante detaljer, som at det er 930 kilder i bokverket, ikke 1300 som alltid blir oppgitt, og at det er utrolig mange kildefeil, tildels grove (dvs. kildehenvisninger så slurvete at fagfolk ikke kan finne tilbake til dem). Sammenligninger trekkes til Grimberg og til «Historien om Sverige», og det er ikke fritt for at man får assossiasjoner til «Wonderboy» her….
Denne artikkelen er et eksempel på at vi trenger debattmagasiner i Norge, hvor man faktisk kan skrive lange artikler. Jeg har ikke lest Samtiden før, men det er kanskje på tide. For ikke å snakke om at denne artikkelen burde gis til skoleelever og studenter – slik skal man undersøke kildebruk, og slik skal man føre en argumentasjon.
At den får plass under nynorskpensum får man se på som en bonus.