PR-religion versus kjedelig ateisme

Gary Wold har en interessant artikkel i Wired der han analysere "de nye ateistene", representert ved Richard Dawkins, Sam Harris og Daniel Dennett. Det mest interessante ligger i hans observasjon i forskjellen i kommunikasjonsform mellom de to synene – ateistene som logisk rasjonelle, temmelig kjedelige fundamentalister på den annen side, og karismatisk religion som iscenesatt emosjonell oversvømmelse på den andre. Ingen tvil om hvem som har de beste PR-konsulentene.

Og deri ligger nok endel av forklaringen til at USA har den presidenten de har også… 

Olje og kunnskap

Polyteknisk Forening, BI, og Norsk Petroleumsforening arrangerer Næringsbad på BI Nydalen tirsdag 31. oktober kl. 1800. Temaet er oljeindustriens fremtid, fokusert rundt behovet for kunnskap og hvordan det skal møtes i fremtiden. Jeg skal innlede til debatt, ved å stille utfordrende spørsmål til Helge Lund og Kristin Clemet.

Arrangementet er åpent for alle – vel møtt!

PS: Det er visst påmelding, fristen sies å ha gått ut, men det går nok bra allikevel (hils fra meg).

PSPS: Jeg har mine kandidater, men likevel: Forslag til utfordrende spørsmål mottas med takk!

Elefant-samfunnets kollaps

Elefantøye (New York Times)Fantastisk artikkel i New York Times Magazine (et slags A-Magasinet for NYT) om hvordan ødeleggelsen av elefanters naturlige habitat og sosiale strukturer gjør at elefanter både viser symptomer på post-traumatisk stress og slår seg sammen i grupper som går systematisk til angrep på mennesker.

I Kiplings Jungelboken (den originale, pre-Disney, sterkt politisk ukorrekte versjonen) leder ulvegutten Mowgli en samling dyr (primært en elefantflokk under ledelse av Haahti) i ødeleggelsen av en landsby som hevn for at landsbybeboerne har forstøtt Mowglis mor. Nå ser det altså ut til at virkeligheten er adskillig mer avansert enn litteraturen.

Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til endel av de utsagn som kommer i denne artikkelen – etter å ha lest Steven Pinker’s The Blank Slate har jeg litt vondt for å tro på pregning (særlig, som det antydes, av barn i mors liv) i den grad som det legges vekt på her. Men det er liten grunn til ikke å tro at også elefanter kan ha post-traumatisk stress-syndrom, eller at mangelen på et stabilt sosialt miljø kan føre til løsgjengeri og elefantbander. Men voldtekt av nesehorn?

(Via Rogue Jeff via BoingBoing).

PS: Gammel kjepphest: Denne artikkelen er på 7700 ord eller over 45000 tegn inklusive mellomrom. Det er minst tre ganger så langt som noe som skrives i norske blader. Jeg vet hvorfor (det er for få mennesker som leser i Norge), men det er irriterende at man ikke kan ha skikkelig grundige reportasjer i Norge allikevel.

PSPS: New York Times har laget en ny versjon av websider kalt "Single Page" Hvis man ville se hele artikkelen på engang, måtte man før trykke "Print version", og da forsvant bildene. "Single Page" lar deg se hele artikkelen med bilder. Glimrende, enkelt tiltak.

Fisk og olje ikke nok

….er tittelen på Kåre Tannviks og min kronikk i Aftenposten i dag. Tittelen er ikke vår – vi hadde "Finnmark og fremtiden" – men den oppsummerer jo våre argumenter. Så er det vel bare å lene seg tilbake og vente på stormen, i trygg forvissning om at det er "han Kåre" som får mest bråk….

Oppdatering: Lagt inn originalteksten etter "hoppet".

Oppdatering 2: (28. oktober) Ikke mange reaksjoner i form av kommentarer, men jeg Hallvard Tjelmelands anmeldelse (abonnement nødvendig) av Morten A. Strøksnes’ Hva skjer i Nord-Norge? er forbausende parallell til hva Kåre og jeg skriver:

Anti-turisme. Denne schizofrenien kjem til uttrykk også i vurderinga av næringslivet. I første halvdel av boka blir det spelt på kjende tonar: Det er for smått nordpå, verksemdene er for puslete, miljøa er for små til at friske nye tankar kan oppstå. Her kan vi også spora gammalmodige oppfatningar av kva skikkeleg økonomi er for noko, openbart inspirert av forgjengaren Brox.

Som for Brox blir tenesteyting noko mindreverdig, inautentisk, får ein inntrykk av.

Les videre

1000 bøker man bør lese før man dør

Slike lister er nokså skumle – man blir litt oppgitt over alle de bøkene man ikke har lest (for ikke å snakke om de man har kjøpt men ikke lest ennå, eller de man bare kommer litt inn i, som f.eks. Infinite Jest.)

I alle fall: Her er en liste over 1000 bøker man bør lese før man dør. Den er fra en bok av samme navn, og som vanlig er det jo mange valg man kan lure på. Hvorfor i all verden ha med tre bøker av Gertrude Stein, for eksempel, og ikke ha med Andre Malraux’ Menneskets lodd eller noe av Orhan Pamuk?

Uansett, jeg lastet listen inn i et regneark, gikk gjennom den og fant at jeg har lest 138 137 av disse og eier 143144. Med nåværende tempo må jeg derfor leve til jeg er 332266 år gammel for å komme gjennom den. Her må tydeligvis noe gjøres.

Forventet levetid ved fødsel i Norge er ca. 80 år. Hvis vi regner med at man ikke begynner seriøs lesing før sånn ca. 13, må man altså lese 15 bøker fra denne listen i året for å komme gjennom. Det tror jeg blir i hardeste laget, særlig siden den inneholder Proust, Tolstojs Krig og fred, og ganske mange av Dickens. For ikke å snakke om før nevnte Infinite Jest og to mursteiner av Thomas Pynchon. På den annen side tar ikke Om mus og menn og novellene til Poe så lang tid. Planlegging og systematikk blir i alle fall nødvendig: Hvis vi regner 15 bøker i året med gjennomsnittlig 250 sider i hver, blir det 3750 sider i året, eller 10,4 om dagen.

10 om dagen høres jo litt mer overkommelig ut. Kanskje en tanke for Foreningen !les

(Via Marginal Revolution.)

Teknologi og globalisering

Jeg har blitt invitert av Programutvalget for Internasjonale Studier ved SV-fakultetet på UiO til å snakke om sammenhengen mellom teknologiutvikling og globalisering. Dette finner sted på U1, som er studentkjelleren i Eilert Sundts hus på Blindern. Tidspunktet er 1100 og datoen er 27. oktober, og såvidt jeg forstår er det på ingen måte forbeholdt Inter-studenter.

Nytt marked for BI?

Professor Charles Nesson ved Harvard Law School (Berkman-senteret, selvsagt) er i ferd med å sette opp en forelesning i Second Life, registrert gjennom Harvard Extension School. (Og bare så det er sagt, Second Life-interiøret minner mye om Harvard.) Reklamefilmen er her:

Her åpner det seg nye markeder for oss som sitter oppe i den norske provinsen – men har bra bredbåndmuligheter. Dessuten slipper man å tenke på at man kanskje bør presse buksen og ta av noen kilo før man gjør seg foran kateteret….

Sånn vil jeg ha!

Retro handset bluetoothThinkgeek har masse morsomt, men det er ikke alt som fungerer i en europeisk hverdag. Denne versjonen av ikke-helt-handsfree står i alle fall høyt på min ønskeliste, særlig til bruk for de av mine kolleger som ikke fikser mobiltelefoner og helst ønsker seg noe tradisjonelt.

En annen ting som har stått på ønskelisten lenge er en AirZooka – perfekt for å erte sovende hunder…. 

Åpent nett i Horisont

Den meget kompetente blogger Olav A Øvrebø har begått en artikkel om det nye, åpne Internettet i NHOs tidsskrift Horisont. Artikkelen bygger på telefonsamtaler og epost med Håkon Wium Lie, Yochai Benkler, Erik Stattin og altså undertegnede.

Jeg synes artikkelen ble bra, skjønt det er alltid pussig hvordan ganske lange samtaler ender opp i korte sitater. Det ligger en uttrykksmessig rikhet i samtaler som det er vanskelig å få ned i artikkelform.

Men litt av et selskap å havne i, i alle fall.

Dawkins og religionen

Glimrende intervju med Richard Dawkins i Salon. Hans siste bok kommer antakelig til å bli minst like inflytelsesrik som The Selfish Gene og Climbing Mount Improbable.

Jo eldre jeg blir, jo mer irritert blir jeg over religion som vitenskaplighet. En ting er religion som seremonimester, trøst og moralsk rettesnor. Noe ganske annet er å tillegge den forklaringskraft i noen som helst form, politisk eller naturlig. Hans kommentarer om sammenhengen mellom intelligens og ateisme er interessant, skjønt noen av de smarteste menneskene jeg kjenner er dypt religiøse.

Men, som Richard Feynmann har sagt:

You see, I can live with doubt, with uncertainty, with not knowing. I think it is much more interesting to live not knowing that to have answers which might be wrong. […]

I don’t feel frightened by not knowing.

Med andre ord, det at man ikke forstår noe, betyr ikke at det har en religiøs forklaring, bare at man ikke forstår det ennå. Og det går an å være helt fornøyd med ikke å vite "hensikten med" at vi mennesker finnes her på jorden. Vi har jo en meget god forklaring på hvordan vi kom hit.
 Den går tilbake til et "big bang", og der stopper matematikken. Men religionen har ikke engang begynt på den reisen – og implisitt i religionen ligger at den ikke har godt av at vi gjør det.

Skolepengedebatt

Nå har jeg vært paneldeltaker på en studentdebatt, og det var jo greit nok, om ikke særlig livlig. Jeg hadde ikke fått med meg bakgrunnen til debatten – trodde det dreiet seg om hvorvidt skolepenger (egentlig, studentbetaling) førte til bedre eller dårligere kvalitet – men det viste seg altså å være en litt panikkartet reaksjon fra Studentparlamentets side på nyheten om at det i EU ser ut til at studentbetaling blir mer vanlig.

Nuvel, debatten ble jo morsom allikevel. Som vanlig var det noen misforståelser om BI ute og gikk, så bare for ordens skyld: BI er en selveiende stiftelse, noe som betyr at alt overskudd går tilbake til organisasjonen. Non-profit, med andre ord. Og ansatte på BI betales etter offentlig lønnsskala, må jeg med en viss sorg meddele.

Ellers var debatten litt springende, preget av at det var vanskelig å frembringe noen særlig uenighet uten å gå utenfor rammen av debatten. Ingen var for å gjøre noen store inngrep i hvordan studier finansieres i Norge. Samtlige var irritert over Djupedals kutt i budsjettene for forskning og høyere utdanning. Av punkter jeg husker var at

  • Gunnar Gundersen påpekte at den sikreste veien mot studentbetalling var å fortsette å kutte i budsjettene – da kommer spørsmålet opp av seg selv, om noen år
  • Utdanningsforbundets representant gikk ganske langt i å si at de savner Kristin Clemet – om man ikke var politisk enige, så "lå hun over talerstolen" med engagement og kunnskaper. Det er nye takter fra den siden.
  • Odd Einar Dørum (som har liten respekt for talertid) etterlyste mer engasjement fra studentenes side, særlig de som har stemt rød-grønt. Medmindre studenter og faglige protesterer, blir det flere kutt i høyere utdanning

Ellers har jeg sympati for studentene som arrangerer dette – det var ca. 20 tilhørere, og i all beskjedenhet syntes jeg panelet fortjente litt flere….

PS: Blindern har så triste bygninger og så nedslitte møbler og litt for mye rot og møkk i krokene. Slik er de fleste universiteter, men hva er det egentlig poenget med å ha dårlige arbeidsforhold? En fordel/ulempe på BI er at siden studentene betaler, stiller de krav til sine arbeidsforhold, og det nyter faktisk resten av organisasjonen godt av. 

Gutt til mann (Bloggestafett)

Så er da sannhetens time kommet i Bloggstafetten. Man har fått oppgaven «Den gangen gutten ble til mann», og skulle man følge Nissemanns eksempel, burde den jo skrives på rim. Bortsett fra at det har Kipling gjort allerede, Andre Bjerke har gjort det på norsk, Jens Bjørneboe har laget den kyniske varianten og Trond Viggo Torgersen den humoristiske.

Nå har jeg Nissemann stygt mistenkt for å tenke på en bestemt type hendelse når han gir meg oppgaven, men jeg biter ikke på det agnet og vil heller se saken i et historisk perspektiv….

Les videre

1968 og alt det der

Jonas Gahr Støre anmelder Dag Solstads siste roman i Morgenbladet (krever abonnement). Han gjør det ikke med bravur, men med elegante kårdestikk som bringer frem det som vi kanskje allerede visste: At Solstad skriver om seg selv og sin generasjon, og aldri blir ferdig med 1968. Etter en nyansert og kunnskapsrik kritikk avslutter han med denne kraftsalven:

Mens Dag Solstad vil avslutte verden, må noen av oss rett og slett videre. I virkeligheten. Vi må løfte frem de som tenker "jeg" og "framtid" – de som ikke lar seg drive inn i fundamentalismens "oss" og "dem", men som insisterer på også å tenke "du" og "vi".

Etter min mening var det viktigste som skjedde i 1968 at Bolt, Beranek og Neumann fikk en kontrakt på å bygge et pakkesvitsjet nettverk for universiteter og at Ole Johan Dahl sendte en piratkopiert tape med sitt nye programmeringsspråk til en doktorgradsstudent ved navn Alan Kay ved universitetet i Utah. At studentene i Paris laget bråk som smittet til et landsens universitet i den nordre del av Europa var faktisk mye mindre viktig i et historisk perspektiv, bortsett fra at det dømte en stor del av den norske intelligentsia til en slags evig pubertetskrise.

Nå har jo Solstad skrevet om dette selv, i Gymnaslærer Pedersen. Hvilket får meg til å lure – hva er egentlig en generasjonsroman, og hvilke generasjonsromaner har vi? Generasjonen før og etter Pedersen er jo representert i Roy Jakobsens eminente Seierherrene, og Jan Kjærstad med figuren Jonas Wergeland får stå for 80-tallet (kanskje mest representert i Homo Falsus, som er 80-tallet i et nøtteskall. Lars Saabye Christensen med Beatles er faktisk mer generasjonsroman enn Pedersen, selv om de foregår på samme tid. 90-tallet er usikkert – jeg tenker mest på Erlend Loe og L. Tidlig 2000 er vel helst Langeland og hans Wonder Boy, men den kunne like gjerne vært skrevet på 80-tallet.

Nuvel. Selv har jeg, antakelig i likhet med Støre, fått evig nok av 1968-generasjonen. 68’erne trodde de var en ny og interessant oppfinnelse uten å oppdage at de sto for størknede ideer uten langvarig praktisk eller ideologisk betydning. Støre får dette frem – og demonstrerer samtidig at det er mulig å være en intellektuell politiker uten å slutte seg til en bestemt ideologi.

Glimrende. Anbefales. Tre sånne artikler i året, og abonnementet har betalt seg.

Skolepengedebattvarsel

Jeg skal være med i en debatt arrangert av studentparlamentet ved UiO, onsdag 11. oktober kl. 1900 i kjelleren på Samfunnsvitenskaplig fakultet på Blindern.

Temaet er skolepenger ved høyere utdanning i Norge, og av en epost jeg har fått fremgår det at panelet foreløpig består av

– Arild Underdal, tidligere rektor ved UiO og professor i statsvitenskap
– Odd Einar Dørum, stortingsrepresentant for Venstre
– Lina Johanne Strand, leder Studentparlamentet UiO
– Christine Moe Hovind, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder av seksjonen for ansatte ved høgskoler og universitet
– Gunnar Gundersen, stortingsrepresentant for Høyre

Og altså undertegnede, som jeg mistenker er invitert fordi på BI har man skolepenger….

Network neutrality i Norge

Eirik Solheim har en viktig melding – det ser ut til at Nextgentel begrenser tilgangen til NRKs nettsendinger i håp om å få betalt både på inn- og utsiden.

Det er vanskelig å forstå NextGenTel her – maken til kortsiktighet skal man lete lenge etter. Minner litt om amerikanske ISPs som tilbyr "ubegrenset" nett-tilgang – begrenset til 5Gb per måned.

Tåpelig. Men viss nordmenn er like lite flinke til å bytte ADSL-leverandører som banker, forstår man jo forretningsideen.

Oppdatering: Some Eirik sier i en kommentar – NextGenTel har snudd 180 grader. Men de rakk å bli Boingboing’ed, noe som ikke akkurat er bra for markedsføringen.