Så er da sannhetens time kommet i Bloggstafetten. Man har fått oppgaven «Den gangen gutten ble til mann», og skulle man følge Nissemanns eksempel, burde den jo skrives på rim. Bortsett fra at det har Kipling gjort allerede, Andre Bjerke har gjort det på norsk, Jens Bjørneboe har laget den kyniske varianten og Trond Viggo Torgersen den humoristiske.

Nå har jeg Nissemann stygt mistenkt for å tenke på en bestemt type hendelse når han gir meg oppgaven, men jeg biter ikke på det agnet og vil heller se saken i et historisk perspektiv….

Den gangen en gutt ble til mann ved en bestemt anledning er nemlig nokså lenge siden. Min mor fortalte meg om et lite industristed i gamle dager hvor guttene begynte å arbeide på jernverket dagen etter konfirmasjonen.  Der var det en damphammer som bråket så mye at etter en dag var de tunghørte for resten av livet. På det stedet ble altså en gutt til mann ved å miste hørselen. Min onkel, som er fra Farsund, fortalte at der ble engang overgangen fra gutt til mann ble markert ved at man fikk lov til å gå med hatt, inkjøpt til konfirmasjonen. Det var riktignok like før hatter gikk av moten, men innkjøpt ble den i alle fall. Frakk også. Da var man mann, om enn noe klønete antrukket. Men man visste i alle fall hva man var.

Idag er det litt mer komplisert. Det er alle fall ingen hjelp å få fra det institusjonelle Norge: Ingen er voksen etter konfirmasjonen, russelue får alle som gidder å møte opp, myndighetsalder gir ikke anledning til stort mer enn å betale skatt, og militærtjenesten er tilnærmet valgfri. Heller ikke finnes det særlig mange historiske bragder igjen å gjøre. Som Erlend Loe har påpekt, er Norge bygget. Det er ikke så spesielt å gå til Sydpolen lenger i en tid hvor selv de siste hvite flekker på kartet har vært på Lonely Planet.

Gutter blir idag til menn individuelt og gradvis, etter at mange små drypp ansvarlighet, livsinnsikt og forpliktelser fører frem til den dagen man er ute for å kjøpe bil og plutselig er mye mer opptatt av bagasje- enn motorrommet. Barn hjelper, ifølge Wikipedia. Jeg har endel venner og bekjente som er ledere i høyteknologifirma, og må forholde seg til hackere som bor på jobben og lever på Red Bull og World of Warcraft-valuta. Det er bra fra et produktivitetsperspektiv men gir dårlige styringsmuligheter. Ting skjer imidlertid når de treffer en av det annet kjønn og plutselig begynner å snakke om pappapermisjon. Den beste måten å få en idealistisk open-source programmerer til å begynne å skrive dokumentasjon, regninger og timelister er å gjøre samboeren gravid. Fortrinnsvis med programmereren, i disse DNA-tider, uansett hva evolusjonær psykologi måtte ha å si om menneskelige forplantningsstrategier. Bleiepriser skjerper kundefokus.

Man kan selvfølgelig ta et eksistensielt perspektiv, og si noe om at en gutt blir mann den dagen han har egne meninger og tør fremstå som selvstendig individ, men dette er for det første en utvikling også kvinner gjennomgår, for det andre ville noen da bli født som menn, for det tredje er dette et så lite målbart kriterium at man kun i få tilfelle ville kunne være sikker på at gutten faktisk var blitt mann. Dessuten blir det for traurig for en bloggstafett.

Omtrent så langt var jeg kommet da jeg ble klar over aktør/observatør-problematikken. For å skape balanse la jeg frem problemstillingen for resten av familien, som med unntak av en kastrert hannkanin tilhører spinnesiden i ulike aldre. Der var det skjønn enighet om at gutter aldri blir menn, uansett. På overflaten kan nok en viss modning skje, men i realiteten endrer lite seg.

Og kanskje det er der det ligger: Gutter blir ikke menn lenger. Tenårene tøyes ut til man når den annen barndom og atter blir mest opptatt av avføring. Det er legitimt å fortsette å dyrke pubertale interesser som sportsbiler og fotball og lydanlegg så lenge kropp og sjel klarer å henge med. (For ikke å snakke om PCer – bare sjekk den omvendte penismisunnelse – «min er mindre enn din» – som gjør seg gjeldende på business class til London.)

Det ligger en etterspørselsside her også: Mannsrollen reduseres til hurragutt og barnehageonkel, i hvert fall hvis pop-sosiologien er noe å gå etter. Alt annet – ansvarlig sjef, dypttenkende analytiker, eller trofast kontorsliter – er roller man tar på seg, men som egentlig ikke reflekterer ens personlighet. Man skal ikke være bare mann – det er rett og slett litt feil hvis man ikke er gutt «i virkeligheten.»

Derfor blir ikke lenger gutten til mann. I hvert fall ikke i offentlighet.

—

Personlig vedlikeholder jeg min indre gutt ved fortsatt å besvare stiloppgaver, i form av bloggstafett. Dermed kan jeg også tilfredstille mitt indre bøllefrø ved å gi en oppgave videre til Mihoe. Hun er erklært feminist, småbarnsmor, bor på Grünerløkka, og er altså pr. definisjon skyldig i både kaffe latte, treningsbarnevogn og påfølgende ammetåke. Tidligere har jeg truet henne med å skrive om feministiske implikasjoner av ordet bingovinger, men hun har bedt tynt for seg. Dermed kan man jo sørge for litt kontinuitet ved å be henne utrede om den gangen jenta ble til kvinne. (Og svaret finner du her.)