Meta har kommet ut med såkalte AI-briller, som har fått endel oppmerksomhet – mest basert på hva de kan tenkes brukt til, heller enn hva de faktisk, rent praktisk, kan gjøre. Noen vil forby dem, digitaliseringsministeren sier at vi ikke kan forby alt vi ikke liker, og resten av verden gir vel egentlig blaffen. Dagbladet og andre kaller dem pervobriller fordi de kan brukes til å filme lettkledde personer på stranden uten at de vet det, men folk med synshemninger og andre utfordringer ser dem som nyttige hjelpemidler.

Jaja. Siden jeg driver med teknologi og liker dingser har jeg faktisk gått bort og kjøpt et par – nærmere bestemt Oakley Meta Vanguard i svart. Oppakning skjedde i forigårs, og foreløpig har jeg ikke brukt dem så mye utover å, nettopp, ta etpar bilder og en liten film (det fungerer. Planen er, som alltid med ny teknologi, å finne ut av om dette er noe jeg kan bruke til noe nyttig – og å finne det ut på egenhånd.

Inntrykk etter ca. to uker (august):
Jeg er litt skuffet, faktisk, allerede i utgangspunktet. For endel år siden testet jeg Google Glass, som projiserte et bilde på netthinnen og derfor kunne brukes som en skjerm, om enn treg og med dårlig oppløsning. Jeg så for meg augmented reality og instant-oversettelser av all mulig tekst når jeg er ute og reiser, men den gang ei, i hvert fall ikke projisert på brilleglasset. Oakley reklamerer med disse brillene som treningsbriller – du har lyd på øret, og de er (sies det) optimalisert for trackerapp’en Strava. Jeg kan se for meg at disse er nyttige f.eks. når man er ute og jobber noe der man trenger solbriller og lyd. Lyden er faktisk bra – mer behagelig enn å løpe rundt med AirPods, som for meg gnager og er slitsomme over tid. Lyden kan høres av andre, men oppleves ikke som forstyrrende hvis man sitter 2-3 meter unna, så de er definitivt et alternativ til Airpods, særlig fordi man ikke stenger verden ute i samme grad som med støykansellerende ørepropper.

Kanskje det største aberet er at brillene ikke støtter norsk. Jeg snakker engelsk flytende og har ikke noe problem med et engelsk grensesnitt, men når man gir en kommando av typen «Call [et norskklingende navn]», så ender man opp med å ringe til feil person. Hele poenget med disse brillene er jo at man ikke skal behøve å trykke på knapper, men det blir fort frenetisk knappetrykking hvis man sier noe feil.

Man kan ta bilder og video, enten ved å trykke på en knapp på høyre brillestang eller med en stemmekommando. Et mulig bruksområde kunne være å ta video av forelesninger eller foredrag, laste disse opp til automatisert transkripsjon, og dermed slippe å ta notater om alt mulig. Siden man ikke har noen skjerm å se på, vil dette i så fall måtte gjøres sammen med en annen enhet som sto for lagring og kommunikasjon (og prosessering, naturligvis.) Begrensingen i brillene er 3-5 minutter avhengig av modell, men man etter sigende kan streame til en eller annen tjeneste, noe som ser ut til å redusere kvaliteten betraktelig.

Bruksmessig er brillene litt tyngre og større enn vanlige Oakley-briller, men ikke mer enn at jeg bruker dem som vanlig. Travet noen timer rundt på Arendalsuka med dem, uten at noen la merke til eller kommenterte noe. Brillene slår seg av når man tar dem av seg, men fungerer fortsatt om man skyver dem opp i pannen. Lading foregår i etuiet a la Airpods, og fungerer svært bra.

Inntrykk etter et par måneder (oktober):
Nja. Jeg har gått endel tur med dem, i Norge og i Frankrike. Jeg går gjerne tur med en podcast eller en lydbok på øret, og til det fungerer de utmerket – lyden er nesten like god som Airpods, men man får ikke den innestengte følelsen, og er nok ikke like trafikkfarlig. Har forsøkt meg på endel funksjoner – for eksempel å se på fransk tekst og be om en oversettelse. Det har jeg ikke fått til å fungere, delvis fordi jeg synes jeg blir vel påfallende om jeg står og snakker til brillene midt på gaten. Til telefonsamtaler fungerer de greit de få gangene jeg har brukt dem, men skal man ha kontroll på lyd, har man samme problem som meg Airpods, og ender gjerne opp med å måtte sette samtalen over til en vanlig håndholdt iPhone.

Jeg har ikke testet koblingen mot Strava eller andre tracking-apper, siden jeg ikke føler noe behov for å lagre hvor jeg har gått, men for meg ser det ut som om dette kanskje er det bruksområdet der brillene fungerer bedre enn en kombinasjon av mer vanlig teknologi. Jeg har tatt litt bilder, mest for å demonstrere for andre hvordan det virker. Andre funksjoner jeg har forsøkt, har vært enten trege eller rotet det til med engelsk vs. andre språk.

Så, i hovedsak er dette noen ganske tunge og store solbriller med innebygget høytaler og mikrofon. Prisen er betraktelig høyere enn kombinasjonen Airpods og solbriller. Salget har, såvidt jeg har sett, ikke tatt av i dramatisk grad. Akkurat som Metaverse (ja da, jeg har noen slike også) er ideen god, men gjennomføringen varierende – og siden mange av de virkelig spennende bruksområdene krever at det er mange som har den samme teknologien (og at den får bedre ytelse), tar det liksom ikke av.

Brillene mangler en «killer application» – en funksjon som gjør at man blir avhengig av dem. For noen med synsevne og vanlig førlighet blir de for kompliserte. Men om man er svaksynt vil en slik teknologi kunne hjelpe – i hvert fall sier Blindeforbundet det – og da er det i alle fall ingen grunn til å forby dem. De er rett og slett ikke populære nok eller brukbare nok til at de kommer til å bli et stort problem. Folk som vil snikfotografere, kan kjøpe seg kamera skjult i kaffemaskiner og andre ting, og vi andre vil nok fortsette å bruke vanlige solbriller fremover.

Ingen grunn til panikk, med andre ord. Ikke denne gangen heller.