Om Tversover

Espen med blå tversoverJeg heter Espen Andersen og dette er min blogg, som jeg startet mars 2004. Jeg har også en engelskspråklig blogg som heter Applied Abstractions.

Denne bloggen heter det den heter fordi, vel, jeg liker tversoversløyfer; fordi jeg er opptatt av tverrfaglighet – i arbeids- såvel som i privatlivet; og fordi det av og til er morsomt å gå litt på tvers av gjengse oppfatninger.

Kommentarpolicy:
Du er hjertelig velkommen til å kommentere, men dette er min blogg og ikke din, så jeg bestemmer hva som blir synliggjort. (Eller, for å si det som Eirik Newth: Vis folkeskikk. Vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publiseringsplikt.) Du kan være anonym for omverdenen, men jeg vil vite hvem du er, så kommentarer uten en fungerende epostadresse kategoriseres som ankelbiterske og slettes øyeblikkelig.

Når de strenge ord er sagt: Dette har ikke vært noe stort problem her – for det meste kommer det gode og kritiske kommentarer – så, hjertelig velkommen!

Siste innlegg

Uten filter

Nationaltheatret (Amfiscenen): Uten navn

un1Med Anne Marie Ottersen, Nils Jørgen Kaalstad, Gine Cornelia Pedersen, Alfred Ekker Strande.

Denne forestillingen er kort – en time – og består av monologer og noen få dialoger, basert på intervjuer med pårørende etter rusavhengige. Stykket er skrevet av Fredrik Høyer og regissert av Mattis Herman Nyquist og er stramt i form og opprivende i innhold. Skuespillerne fremstiller intervjuobjektene svært un2naturlig, uten staffasje eller effekter, bortsett fra en to dialoger – eller kanskje parallelle monologer – der folk forteller om de som er gått bort i munnen på hverandre. Tidvis kommer misbrukerne til orde, med sin selvforakt og mangel på forklaring på hvorfor de gjør som de gjør.

un3Skuespillerne får frem spørsmålene og sårheten som de etterlatte sitter igjen med – Nils Jørgen Kaalstad som en far som savner sønnen sin, Anne Marie Ottersen som en sliten ektefelle som får en unnskyldning på dødsleiet, Gine Cornelia Pedersen som lillesøster som planla å drepe mannen som mishandlet hennes storesøster, Alfred Ekker Strande som først svirebror og etterhvert tilskuer til venners ferd mot undergangen. Man un4merker seg at det er de små tingene som blir husket – han som var glad i kjeks, hun som ikke ville bli hjulpet, han som kjøpte sin egen begravelsesdress.

Stykket hadde premiere i Fredrikstad og kom til National for bare en uke (og dette var siste forestilling.) Kritikken i Fredrikstad har vært overstrømmende, men selv om forestillingen er tett og bra er den kanskje litt kort til å forsvare billettprisen på National.

Men verdt å se – og den kommer garantert på turné.

  1. En skjermet arbeidsplass 3 svar
  2. Fordeling av ladestarttid Legg igjen en kommentar
  3. Den store dokumentaren Legg igjen en kommentar
  4. Kurs i case-undervisning Legg igjen en kommentar
  5. Med nese for panache Legg igjen en kommentar
  6. Den institusjonaliserte innovasjonens iboende traurighet Legg igjen en kommentar
  7. Hvorfor ser man de samme annonsene om igjen og om igjen? Legg igjen en kommentar
  8. Akkurat passe hvis du var akkurat passe Legg igjen en kommentar
  9. Epost og utpressing Legg igjen en kommentar
  10. Eposter og elæring og falskhet 3 svar
  11. Send oss ditt digitaliseringscase! Legg igjen en kommentar
  12. Er du smart nok for smarte organisasjoner? Legg igjen en kommentar
  13. Ekstremvær for 31 år siden Legg igjen en kommentar
  14. Knivskarp byggmester Legg igjen en kommentar
  15. Diskuter digitalisering i Sophia Antipolis! Legg igjen en kommentar
  16. Hvordan skrive et undervisningscase 1 Svar
  17. Flakmoppe! 4 svar
  18. Hva med en sykkelbro i Bjørvika? Legg igjen en kommentar
  19. Hva med litt gründerpermisjon? Legg igjen en kommentar