Case-konkurranse for BI M.Sc. studenter

image image Noen av våre M.Sc. studenter i strategi har kontaktet Boston Consulting Group og fått dem til å bli med på å arrangere en konkurranse i case-analyse. Dette er akkurat den typen studentinitiativ jeg liker, så jeg stiller opp som a) dommer, og b) promotør på disse sider.

Herved – hvis du skulle være M.Sc. student på BI – er du invitert til å delta i konkurransen. Det er noen små forutsetninger: Du må være med på et lag av 3-4 studenter, hvorav minst to må være M.Sc. studenter i strategi (eller siviløkonomstudenter med strategi spesialisering, som det het i gamle dager.) Konkurransen finner sted på BI 14. april fra 8:00 til 20:00, og jeg kan love en intensiv dag med case-analyse, presentasjoner og – til vinnerne – premier. Her har du sjansen til å være strategikonsulent for en dag, med et virkelig forretningsproblem – og med feedback fra både forelesere og vaskeekte konsulenter….

Kort søknad/påmelding sendes innen 1. april til til kai.r.mathisen@bi.no. Antall plasser er begrenset, så førstemann til mølla… (Merk påmeldingen "Tversover" – vi sender dette i mange kanaler, og vil gjerne vite hvordan folk fikk vite om det.)

Advertisements

Foredrag om IKT i skolen

20. januar i år holdt jeg et foredrag ved åpningen av Statens Senter for IKT i utdanningen, i Tromsø. Senteret er en sammenslåing av en rekke initiativ rundt bruk av IKT. Min jobb var å være provoserende. Jeg forsøkte så godt jeg kunne, var ikke helt fornøyd med resultatet selv – syntes kanskje jeg var litt vel tøff mot lærernes IT-bruk, men så har jeg fått høre en hel del ting etterpå som tyder på at jeg kanskje ikke var så utenfor likevel.

Uansett, du finner video av foredraget her (bra videoside forøvrig) og presentasjonen i Slideshare – den er egentlig bare er en noe revidert opplisting av disse punktene.

IT og produktivitet

image image Erik Brynjolfsson er professor ved MIT og har i mange år forsket på IT og produktivitet – han var en av de første som slo hull på produktivitetsparadokset  – inkludert betydningen av IT for verdiskapning i andre bransjer. Han har, sammen med Adam Saunders, skrevet en bok – Wired for Innovation – som oppsummerer forskning rundt disse temaene. Du finner boken på Amazon, på Google Booksearch – og på min engelske blogg finner du mine notater og oppfatninger.

Grei startlitteratur for å forstå hvilket bidrag IT gir – og hva som må til for å ta ut verdiskapningen.

Notater fra IT-ministermøtet i PF

(Andre steder: Video på blip.tv, notater og foiler hos Teknologirådet.)

Hovedinnlegg:

Rigmor Aasrud – minister for det meste av administrasjon og teknologi og fornying og så videre innen statsapparatet – snakket om "en ny digital dagsorden". Regjeringens viktigste arbeidsoppgave er full sysselsetting, Norge har sluppet unna det verste finanskrisen, men spørsmålet er hva man skal gjøre etter oljen. Og det er der IKT-politikken kommer inn – siden IT er en viktig innsatsfaktor for sysselsetting, næringsutvikling og en sterk og god offentlig sektor.

IKT-politikken er idag vevd inn i de fleste sektorpolitiske områdene. De to viktige aspektene ved IKT blir å styrke IKT-næringen og IKT-kompentansen, samt å utnytte IKT innen offentlig sektor. Mye indremedisinsk innen IKT-politikk i det siste: Difi, bredbånd, eID, deretter IKT i administrasjonen, IKT i tjenester. Forenkling og effektivisering viktig, for vi kommer til å mangle hender innen offentlig sektor i fremtiden.

For IKT-næringen blir det viktig med infrastruktur, IP-vern, og næringspolitikk generelt. Bærekraftig utvikling viktig, både ved bruk av IT og innen IT.

For forvaltningen blir det viktig å skape et digitalt førstevalg – at man skal kunne løse det meste fra sofaen. Dette fordi man må frigjøre arbeidskraft for å møte eldrebølgen. Skal vi opprettholde samme standard i helsetjenesten som vi gjør nå må vi ha 120.000 nye årsverk innen helsesektoren. Altinn har betydd 45 millioner færre skjema siden 2004. Nå må man også digitalisere arbeidsprosessene som ligger bak i større grad. Skatteetaten har spart 800 årsverk på digital, forhåndsutfylt selvangivelse. Kanalvalg for offentlig kommunikasjon har stor betydning for kostnadsvekst i offentlig sektor.

Deling av offentlige data har stort verdiskapningspotensiale, men mange ting må oppklares, primørt rundt distribusjon. Vanskelig å finne balansen mellom opphavsrett, innovasjon og personvern. Norge bør kunne få til noe her, vi er allerede verdensledende på teknologibruk.

Bredbånd: Vi er på verdenstoppen – 3 av 4 har, nesten alle kan få, men det er behov for større kapasitet. Dette fortsetter, markedsaktører bygger der det er mulig, så kommer offentlige støtteordninger. Markedsaktørene dekker nå 95%, man hadde trodd det skulle være mye mindre.

Regjeringen inviterer til en bred dugnad rundt dette – den nye digitale dagsorden.

Utfordrere:

Leif Aanensen fra Datatilsynet: Spørsmål: Hva med den personifiserte offentligheten. Hvis vi ser på offentlige postlister – som et resultat av et ønske om mer offentlighet. Men mange mennesker opplever dette som vanskelig, siden mye offentlig kommunikasjon blir tilgjengelig og søkbar. Idag tidsbegrenser man, men problemet er datainnhøsting, spesielt fra land utenfor Norge. Svar: Vanskelig å sette seg ut over offentlighetsloven, og ser dilemmaet, men viktig å ta inn personvern på et tidlig tidspunkt. Også et problem at det offentlige er mange ulike enheter, og krysskobling blir mulig hvis man ikke har personvern. Må balanseres opp mot den gjennomsiktighet man vil ha. Spørsmål: Skattelister? Svar: Rimelig at inntekt legges ut, men man bør begrense massetilgang ved f.eks. at man må taste inn bokstaver som blir vist.

Spørsmål: Signalspaningsloven (FRA-loven) i Sverige – store deler av norsk internett-trafikk går gjennom Sverige. Svenskene har bedre kontroll på oss enn de har på sine egne innebyggere. Svar: Tror noe kommer i Sverige ifb valget.

Spørsmål: Personvern som designkriterium – følg det opp!

(pause)

Hege Skryseth fra Microsoft: Spørsmål: Berømmer initiativene – men hva blir de neste praktiske stegene. Svar: Trenger de gode hodene og de praktiske løsningene fra IT-bransjen – og kanskje det kan gjøre noe med bransjen. Den er for eksempel meget fragmentert i hva den forsøker å fortelle meg… FAD skal være pådriver, men vi har også 430 kommuner, ønsker å ta en rolle som motivasjonsfaktor til samordning også der. Spørsmål: Hvordan opplever du at resten av regjeringen står bak det i dette initiativet? Svar: Det kommer nok, med behov for å komme tilbake til handlingsregelen og med arbeidskraftbehovet i offentlig sektor. Samt at vi skal ha fora med næringen – men kanskje mer målrettet enn før. Spørsmål: Har dere midlene til å gjennomføre politikken? Svar: Krevende å finne løsninger, men mange etater har vist at det går an å få til noe innenfor budsjettene sine – Lånekassen, for eksempel, tok ned 1.5m telefonhenvendelser med 2/3. Spm: Når kommer eID? Svar: Når vi har en løsning som er sikker nok til at vi kan bruke den. Spm: Hvordan spille inn gode ideer? Svar: Eposten er tilgjengelig, og dessuten har vi jo samarbeidforarbeid.no.

Audun x Zaitsev, leder i Shortcut, en liten bedrift innen applikasjonsutivkling. Spørsmål: Utfordring – vi ønsker fri og ulisensiert tilgang til offentlige data – et API. Vi trenger rådataene, i maskinlesbar form. Vi skal kunne skrive programmer som henter de dataene og som vi kan bygge på. Ingen restriksjoner på bruk! Svar: Vi mener fri tilgang til data i hovedsak, så langt det er mulig. Spm: Er det lov å tjene penger på noe som er gratis? Svar: Ja, det skjer idag. Men problemer rundt åndsverk og personvern. Men grunndata fra det offentlige er det lettere å finne løsninger på. Spm: Hva med idekonkurranser? Bruk i undervisning? Svar: God ide. Også for skoleverket. Spørsmål: Offentlig utviklet kildekode bør være tilgjengelig – som f.eks. reiseregningen.no – bruk ikke bare verktøyene, men legg også koden åpen. Svar: Ser den, men den invitasjonen går begge veier.

Mitt inntrykk: Rigmor Aasrud er en komparativ tungvekter som FAD-minister. Hun snakker rett ut, har politisk gangsyn, og kan nok teknologi til å skjønne hva som er viktig og hva man skal styre unna. Dette ser bra ut, synes jeg. Svarer godt for seg, uten å henge seg opp for mye i detaljer.

PFIT-møte med IT-ministeren

image

Herved en invitasjon til årets første PFIT-møte – denne gang med den statsråden som mer enn noen annen har ansvar for IT i Norge.

16. febuar 2010 kl. 17.00 – 19.00 Hva vil IT-ministeren
Sted: Hotel Bristol.
Regjeringens nye IT-minister – fornyingsminister Rigmor Aasrud – har rundet 100 dager på kontoret. Hva vil hun? Hva er visjonene? Og hvilke utfordringer står Norge overfor? I samarbeid med Teknologirådet inviterer vi til et interaktivt møte med programmet:
1630 Forfriskninger
1700 Rigmor Aasrud: "En ny digital dagsorden for Norge" (se denne artikkelen i Computerworld)
1730 Hvilke saker bør IT-ministeren ha på blokka? Ønsker og utfordringer fra Leif Aanensen (Datatilsynet), Hege Skryseth (Microsoft Norge) og August Z. Flatby (Shortcut)
1830 Åpen spørretime med IT-ministeren
1900 Slutt
Møteleder: Tore Tennøe, Teknologirådet og PF Informasjonsteknologi.
Påmelding her innen mandag 15. februar kl.12.00.

Vel møtt! (og det er gratis adgang, men et medlemsskap i Polyteknisk Forening må jo betraktes som en utmerket investering!)

IKT i Norge – for 10 år siden

Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge bygger på et lignende prosjekt gjennomført i 2000. Også den gangen ble IT-bransjen – eller rettere sagt, IKT-klyngen, analysert. Resultatet ble publisert i en forskningsrapport, Verdiskapning og internasjonal konkurransedyktighet i norsk IKT-sektor (PDF, 1.16Mb), skrevet av Øystein Fjeldstad, Marie Viken og undertegnende. Jeg har ikke sett noe særlig på den siden den gang, men det er litt fascinerende å plukke den frem igjen og se hva vi fant, hva vi trodde kom til å skje, og hva som faktisk skjedde.

Mer om dette siden – dette mest for å melde om opplasting. La meg se, vi visste om FAST men ikke Trolltech…

Sosiale medier – tidstyv eller verdiskaper?

I forrige uke var jeg panelleder og innleder for et seminar (på BI Kompetanseforums Årskonferanse 2010) som i alle fall jeg syntes var morsomt – 90 minutter rundt spørsmålet om hvorvidt og i så fall hvordan bedrifter skal bruke tid på sosiale medier. Paneldeltakere var

Det ble en livlig og springende diskusjon, her er en spilleliste fra Youtube. (De to første videoene er min innledning, selve diskusjonen begynner med video 3):

http://www.youtube.com/p/C1E5D8787B3F4EEE&hl=en_US&fs=1

Jeg syntes det morsomste var da vi diskuterte om Twitter og andre sosiale medier tok oppmerksomheten vekk fra andre ting – og Elin gikk glipp av diskusjonen fordi hun fulgte alle meldingene med tag’en #tidstyv som jeg sendte over prosjektoren. Ingenting er som demonstrasjoner i sanntid…. Også de andre paneldeltakerne gjorde seg bemerket, Steinar med stor erfaring og entusiasme (ikke bare for sosiale medier, men for det budskap han ønsker å sende), Anita med fornuftige observasjoner som en litt mer avventende bruker.

Min oppsummering blir at sosiale medier er her for å bli – og bedrifter må bestemme seg for hva slags holdning de skal ha til det. Reaksjonsmønsteret bestemmes litt av hvor synlig man er, men hvis bedriften er nogenlunde kjent og forholder seg til enkeltpersoner, må man i alle fall ha en defensiv beredskap – det vil si at man må være klar med hva man skal gjøre om det plutselig blåser opp til Twitterstorm eller bloggkuling. Så kan man i tillegg ha en offensiv holdning, og gå aktivt ut for å bruke sosiale medier som kanal. Da må man imdlertid både ha et budskap publikum er interessert i og en kommunikasjonsform tilpasset den nye mediene. Det man i hvert fall ikke bør gjøre, er å legge over sine pressemeldinger til blogger og produktannonseringer til Twitter. Det fungerer bare hvis man heter Apple, og kanskje ikke for dem engang.

Det andre store spørmålet som opptar personalsjefer om dagen, ser ut til å være om man skal tillate ansatte å surfe – nærmere bestemt på Facebook – i arbeidstiden. Panelet var nokså enige om at slike forbud har lite for seg. En ting er at sosiale medier er en relevant arena for mange bedrifter. En annen ting er at man må stole på sine medarbeidere. Personlig surfer jeg masse privat i arbeidstiden – og masse jobbrelatert på fritiden, så det går minst opp i opp. Noe jeg tror gjelder de fleste arbeidsplasser.

Eller for å si det på en annen måte: Hvis dine ansatte har så lite å gjøre at de kan bruke timevis på Facebook i arbeidstiden, så er det ikke et teknologiproblem du har…

En fotnote: Den boken jeg refererer til, som hvordan kommunikasjonteknologi og kommunikasjonsform historisk har utviklet seg over tid, er James R. Benigers eminente The Control Revolution: Technological and Economic Origins of the Information Society fra 1986.

(Krysspostet til min blogg i Aftenposten)