Verre og verre i Satyam

Satyam-skandalen blir bare verre og verre: Statsadvokaten sier nå at 10000 av de ansatte ikke eksisterer, og at deres lønn i stedet har gått til å kjøpe opp land med falske navn. De ansvarlige revisorer fra PWC (som nå sliter for ikke å lide samme skjebne som Arthur Andersen) er arrestert – skjønt det kan se ut som om pengene ikke er borte, bare gjemt bort i andre selskaper.

Gurcharan Das, Indias mest kjente forretningsskribent og forfatter av den glimrende India Unbound, sliter med å finne en forklaring på Satyam – han har kjent grunnleggeren B. Ramalingam Raju lenge og lurer på om hele greia skyldes et forsøk på å sikre at sønnene har noe å leve av. Han ser hele skandalen som en enkeltstående forbrytelse, som ikke kan forhindres med mer regulering, men heller med en endring av innstilling. For meg minner hele greia litt om Finance Credit, med Hyderabad som Hønefoss. Den lokale helten var ikke så stor helt likevel.

Det som er sikkert, er at siste ord er ikke sagt om Satyam. Eller PwC.

Reklamer

Bentley, here I come

Klokken 0415 i morgen kommer drosjen, og da bærer det avgårde til et forskningsopphold på Bentley University i Waltham utenfor Boston – berammet til og med august, skjønt jeg kommer til å komme hjem en gang i blant. Der skal jeg jobbe med iAD-prosjektet (mer info etterhvert), dra på spennende konferanser og snakke med spennende selskaper i USA, skrive artikler sammen med min gode venn Bill Schiano, dra på reunion for Harvard-doktorgradsstudenter, treffe en haug gamle venner og muligens kjøpe meg en gammel bil, hvis jeg finner en jeg liker og har lyst til å sende hjem igjen.

Så derfor – jeg er ikke i Norge før mot slutten av mars. I praksis skulle det ikke bety så mye – jeg er fremdeles å treffe via mitt BI-telefonnummer (om enn noen morgentrøtt før kl. to på ettermiddagen), epost fungerer som før, og det blir nok både norsk og engelsk blogging.

Men hamburgerstandarden kommer i alle fall til å bli adskillig bedre….

Georg Apenes hos Polyteknisk Forening 3. februar!

Her er et møte som er grunn god nok til å melde seg inn i Polyteknisk Forening: Et plenumsmøte med Georg Apenes over temaet: Personvern – vinner vi slag men taper krigen?

Forberedte kommentarer fra divisjonsdirektør Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet, professor Jon Bing, Senter for rettsinformatikk, UiO, og avdelingsdirektør Rune Fløisbonn, Kripos, deretter åpen debatt.

Mer informasjon og påmelding finner du her.

Oppdatering: Sånn a propos, idag er Data Privacy Day.

Fallskjermjegere, okkupasjonstropper – og blåruss

(I forbindelse med John Markus Lerviks avgang fra FAST, gjengir jeg en artikkel her som jeg skrev for 6 år siden, om faser i firmaers utvikling og hva slags ledere som trengs.)

Skal det bli noen markedsandeler for norske teknologifirma i et marked som forlengs er globalisert, må vi ha skikkelige blåruss.

Espen Andersen, trykket i CIO/Business Standard, november 2003

En av mine favorittbøker er Robert X. Cringelys Accidental Empires, en sprudlende, anekdotisk og innsiktsfull historie om hvordan PC-bransjen ble etablert, fra Apple via IBM til Bill Gates. Bare undertittelen er i seg selv verdt prisen: How the boys of Silicon Valley make their millions, battle foreign competition, and still can’t get a date.

Boken ble skrevet i 1992, men historien om hvordan PC-bransjen oppsto er på ingen måte ferdigskrevet – og det er forbausende i hvilken grad man gjentar feil som andre firma har gjort tidligere. Blant annet mener Cringely at 19 av 20 nye firma går over ende. Han mener det er tre årsaker til dette: Dumhet (man starter noe som ikke har sjanse til å selge fordi ingen vil ha det), uflaks (for eksempel at all finansiering tørker inn på grunn av en økonomisk nedtur, ikke ukjent for en del gründere for tiden) og grådighet (at man ønsker å vokse for fort, i stedet for å vokse jevnt og trutt.)

Les videre

John M. slutter i FAST

image I følge Digi trekker John Markus Lervik seg fra sin stilling i FAST, noe jeg synes er svært trist. John Markus har bygget opp et firma og et teknologimiljø det står stor respekt av. Han har en befriende mangel på respekt for autoriteter innen teknologi og et imponerende ambisjonsnivå (da FAST ble kjøpt av Microsoft, sendte han et "kontratilbud", der han foreslo at FAST skulle kjøpe Microsoft og drive videre under navnet "MicroFAST".) Men vi har jo ingen særlig sans for denslags talenter her til lands.

Uten å ha andre kunnskaper om saken enn hva som står i avisene, kan jeg ikke helt fri meg fra tanken om at hvem det nå er som pusher på (Kredittilsynet? Oslo Børs?) at man skal gå etter FASTs regnskapspraksis så er det svært beleielig at firmaet ikke er listet på børsen lenger. Økokrim vil tydeligvis ikke ta i saken med ildtang, noe som tyder på at det er snakk om vurderinger og gråsoner og dermed vanskelig å etterforske. Microsoft har forlengst gitt uttrykk for at de ikke bryr seg, men nå går altså John Markus etter en opprydning i regnskapene.

Det er vel ikke umulig at dette ville skjedd likevel, uansett regnskap. John Markus er gründer, og en gründer som klarte den viktige prosessen ikke bare med å starte et selskap ("fallskjermjegerfasen"), men også å bygge det opp til en viss størrelse (stormtroppfasen, som i FASTs tilfelle kom opp til 700 medarbeidere). I en tredje fase (okkupasjonsfasen) er det mer bruk for administrativ oversikt og langsiktig integrerende egenskaper – noe som nødvendigvis medfører mer byråkrati og formalitet. Jeg er usikker på hvor lenge John Markus ville holdt ut med et slikt ansvar.

Uansett, jeg håper han får bedre uttelling og mer respekt for sitt neste forehavende, hva det nå måtte være. Jeg ønsker ham lykke til – skal norsk teknologibransje fortsette sin vekst og internasjonale ekspansjon, trenger vi flere John Markus’er.

NB: Jeg bør her flagge at jeg er medlem av et langsiktig forskningsprosjekt der FAST er vert, slik at jeg neppe kan regnes som helt nøytral. Men jeg tror ikke jeg ville ment noe annet enn det som står her, uansett.