I følge Digi trekker John Markus Lervik seg fra sin stilling i FAST, noe jeg synes er svært trist. John Markus har bygget opp et firma og et teknologimiljø det står stor respekt av. Han har en befriende mangel på respekt for autoriteter innen teknologi og et imponerende ambisjonsnivå (da FAST ble kjøpt av Microsoft, sendte han et "kontratilbud", der han foreslo at FAST skulle kjøpe Microsoft og drive videre under navnet "MicroFAST".) Men vi har jo ingen særlig sans for denslags talenter her til lands.

Uten å ha andre kunnskaper om saken enn hva som står i avisene, kan jeg ikke helt fri meg fra tanken om at hvem det nå er som pusher på (Kredittilsynet? Oslo Børs?) at man skal gå etter FASTs regnskapspraksis så er det svært beleielig at firmaet ikke er listet på børsen lenger. Økokrim vil tydeligvis ikke ta i saken med ildtang, noe som tyder på at det er snakk om vurderinger og gråsoner og dermed vanskelig å etterforske. Microsoft har forlengst gitt uttrykk for at de ikke bryr seg, men nå går altså John Markus etter en opprydning i regnskapene.

Det er vel ikke umulig at dette ville skjedd likevel, uansett regnskap. John Markus er gründer, og en gründer som klarte den viktige prosessen ikke bare med å starte et selskap ("fallskjermjegerfasen"), men også å bygge det opp til en viss størrelse (stormtroppfasen, som i FASTs tilfelle kom opp til 700 medarbeidere). I en tredje fase (okkupasjonsfasen) er det mer bruk for administrativ oversikt og langsiktig integrerende egenskaper – noe som nødvendigvis medfører mer byråkrati og formalitet. Jeg er usikker på hvor lenge John Markus ville holdt ut med et slikt ansvar.

Uansett, jeg håper han får bedre uttelling og mer respekt for sitt neste forehavende, hva det nå måtte være. Jeg ønsker ham lykke til – skal norsk teknologibransje fortsette sin vekst og internasjonale ekspansjon, trenger vi flere John Markus’er.

NB: Jeg bør her flagge at jeg er medlem av et langsiktig forskningsprosjekt der FAST er vert, slik at jeg neppe kan regnes som helt nøytral. Men jeg tror ikke jeg ville ment noe annet enn det som står her, uansett.

Mitt tidligere blogginnlegg, i noe mer redigert og utvidet format, er nå en artikkel på e24.no.

Michael Hirschorn har en god artikkel i The Atlantic der han påpeker at New York Times, verdens fremste papiravis og en av mine favorittnettsider, har meget dårlig økonomi og kan gå overende i løpet av året, i hvert fall finansielt.

Dette er en artikkel som bør leses av journaliststudenter. Og journalister. Som en redaktør jeg kjenner sa i en samtale i går: "Jeg kan ikke forstå hvorfor disse flinke studentene, med glimrende karakterer og fremtiden foran seg, har som mål å jobbe for dårlig lønn i en fallende bransje." Men slik er det altså.

Problemet er at kvalitetsaviser av typen New York Times har en viktig funksjon i demokratiet (noe også norske redaktører sier i et kjør, med varierende grad av troverdighet). Hirschorn er bekymret for at denne funksjonen kan undermineres, men peker også på at nye medier (han bruker nyhetsbloggingen om Mumbai-angrepene som eksempel) viser veien mot en mindre kostbar modell, med New York Times som kvalitetsfilter heller enn som publisist. Det er en enkel modell og den har alle de problemer man vanligvis forbinder med outsourcing – men er i alle fall en mulig vei fremover.

Uansett – hvis ikke journaliststudiene her til lands diskuterer dette temaet med fokus på hva som kommer til å skje fremover heller enn hvordan ting har vært (og, underforstått, derfor burde være) gjør de fremtidige journalister en bjørnetjeneste.