Morten Flate Paulsen om «cooperative learning»

Bra intervju med Morten Flate Paulsen om kombinasjonen av samarbeid og individuelle læreplaner i Education News.

(Via Stephen Downes.) 

Advertisements

Listelitteratur

Litteraturlisten VADE MECUMDet lille og meget intellektuelle forlaget Transit (et datterselskap av Vidarforlaget, drevet av Elisabeth Skjervum Hole og Gunnar Totland) sendte meg Wenche Blombergs Litteraturlisteguiden VADE MECUM (som ikke betyr munnvann, men "lite oppslagsverk"), med bønn om at jeg anbefaler den.

Og selv om denne type informasjon jo er tilgjengelig på nettet i ulike former, er det en fornøyelse å ha en bok å peke til hvis noen lurer på hvordan man skal sette opp disse referanselistene på best mulig måte.

Anbefales, med andre ord.

Knut Olav som prisvinner

Knut Olav ÅmåsKnut Olav Åmås har fått den store journalistprisen, og betegner det selv som "overaskende." Jeg er ikke det minste overrasket. Knut Olav våger å trekke inn nye mennesker i debatten – det er jeg selv et eksempel på, han inviterte meg til å skrive – og våger å slippe til upopulære meninger og selv ha dem.

Han får prisen fordi han har fornyet debattsidene i Aftenposten, primært ved å rekruttere nye skribenter fra miljø som vanligvis ikke skriver der. Men jeg synes jo det bør komme frem at han står for en betydelig andel av debatten selv, både hva gjelder kvalitet og kvantitet.

En liten digresjon: Jeg liker The Economist svært godt – ikke bare fordi magasinet gjør grundige reportasjer og alltid er oppdatert, men fordi det har en egen mening og ikke er redd for å ha den. Så kan man være enig eller uenig. Knut Olav har noe av det samme: Glimrende formuleringer, en evne til å fremstille komplekse problemstillinger klart og tydelig, motet til å trekke inn nye krefter og sanere litt i kommetariatet, en egen og tydelig stemme, og teft for aktuelle tema.

Dette var svært velfortjent. Redaksjonen i Tversover gratulerer på det varmeste!

Hjelpeløs eksamenavvikling

I serien "ting jeg ikke helt fikk skrevet ferdig" kommer her et tenkt innlegg om det tydeligvis nært forestående sammenbrudd i videregående skole som en følge av at elevene skal få bruke alle hjelpemidler. Av og til blir man så sliten….

Lærere uten hjelpemidler

Espen Andersen, april 2007

Alle hjelpemidler skal tillates til eksamen i videregående skole, og lærere protesterer med uttalelser om at "vi trodde det var kunnskap som skulle testes med Kunnskapsløftet." Til overmål skal eksamensformen virke sosialt stratifiserende fordi barn med ressurssterke foreldre kan få hjelp til å strukturere informasjonen. Som om ikke det gjelder enhver form for eksaminering.

Jeg tok min første eksamen med bruk av PC høsten 1990, altså for 16,5 år siden. De siste ti årene har alle eksamener jeg har arrangert vært med alle hjelpemidler (inklusive PC). Ikke bare er denne måten å eksaminere på lettere, rent operasjonelt, men den er mer meningsfull rent pedagogisk. Man bør huske at kunnskapsarbeid ikke lenger dreier seg om å huske et avgrenset stykke pensum. Kunnskap, i form av faktaopplysninger, er nå fritt tilgjengelig elektronisk. Evaluering bør da teste elevenes evne til å forstå problemstillinger og bruke kunnskap på dem. Man kan selvfølgelig ikke bruke de samme spørsmål som man har gjort før, men må lage nye oppgaver som tvinger eleven ikke bare til å finne relevant kunnskap, men også til å tolke den og fremstille sine konklusjoner i en språkdrakt og med en argumentasjonsteknikk som virkelig får vist hva de er gode for.

Bekymringen for en del lærere er naturligvis at de ikke lenger kan gjenbruke eksamensbesvarelser fra tidligere år eller spørre etter enkle ting fra pensum. Da kan nemlig elevene finne svarene på Internett eller lese seg til fakta i subversiell litteratur som Wikipedia. Denne innstillingen minner meg om leger som klager over kunnskapsrike pasienter, som dukker opp med tykke utskriftbunker fra Internett, kan mer om sin sykdom enn legen, og ikke viser den fornødne ydmykhet overfor autoriteter.

Den unge mann eller kvinne som sier at de blåser i pensum og skal sette seg til for å lese på Wikipedia i stedet, har ganske enkelt forstått hva kunnskapssamfunnet handler om. Så gjenstår det å se om de kan formidle og tolke den kunnskapen på en måte som læreren kan forstå og sette pris på. Jeg er ikke optimistisk, på lærernes vegne.

Hva gjelder problemet med at elever finner svarene på Internett eller laster ned ferdig skrevne stiler, så er løsningen enkel: Internett. Hvis man finner velformulerte setninger man lurer på om elevene har skrevet selv, last dem inn i Google eller et annet spørreprogram (sesam.no for norske tekster) og man får øyeblikkelig rede på hvor de er kopiert fra. Deretter stryker man eleven – ikke nedsatt karakter, men øyeblikkelig stryk – for plagiat. Hvis dette er kjent på forhånd, vil de fleste elever forstå at det er enklere (og sikrere) å skrive teksten selv enn å risikere sin eksamen med klipp-og-lim. (Det finnes også utmerkede automatiserte løsninger som SafeAssignment og Turnitin, men de krever elektronisk innlevering.)

Ny teknologi fordrer nye arbeidsformer. Kunnskap tilgjengelig i nye former krever nye eksamineringsmetoder. Så enkelt er det.

Til lærerne der ute: Slutt med sytingen og bli gode på elektronisk basert kunnskap, søketeknologi, og effektiv bruk av data. Til elevene: Det hjelper ikke å drasse inn masse hjelpemidler hvis du ikke har kunnskaper nok til ikke å trenge dem. En av mine studenter dukket opp på en eksamen med en 80-liters ryggsekk full av bøker og notater. Han gjorde det ikke bedre enn de andre av den grunn, kanskje snarere tvert i mot, siden han trodde svaret lå i bokstabelen heller enn i eget hode.

Edvard Munch sa engang at han ikke fryktet sin tids nye teknologi – fotografiet – så lenge det ikke kunne brukes i himmelen eller helvete. De lærere som frykter Internett, har ganske enkelt ikke forstått hva kunnskap i et kunnskapssamfunn er. Jeg håper ikke de får lov til å sette dagsorden ut fra den oppfatningen.

Creek Art, Shanghai

Creek Art building

Jeg er i Shanghai noen dager, foreleser et kurs på Fudan University (BI har hatt en relasjon med dette universitetet i mange år.) Jeg ble invitert av Simon Yuen og hans kone Lise til deres "lille hobby" her nede, nemlig kunstsenteret Creek Art, som ligger i en gammel fabrikkbygning ved Suzhou-elven. Bygningen er på 7 etasjer, har tidligere vært både melfabrikk og tekstilfabrikk med over 800 medarbeidere. Fabrikken ble nedlagt, og bygningen sto tom en stund inntil Simon og Lise overtok og laget et kunstsenter: To etasjer med utstillinger, en etasje med rom for konserter og danseoppvisninger, og en utmerket restaurant (Creekart Kitchen) på toppen, med utsikt over elven.

Det fascinerende med denne bygningen er at den ligger i en "original" bydel i Shanghai, svært sentralt men allikevel fjernt fra shoppingsentrene og hotellene man ser overalt ellers. Her er det trange bakgater og "ordentlig" Kina. Restauranten var virkelig god – med hovedvekt på italiensk mat – og siden dette stedet har et bra møtelokale, vil jeg herved anbefale det til ethvert firma (norsk eller ikke) som måtte ønske å holde et møte i Shanghai og gjerne vil gjøre noe annet enn ha et møte på et stort, luksuriøst, men akk så anonymt hotell.

Stedet er en opplevelse – anbefales!

Stem Bykode!

Avstemning bykodeFølgende e-post datt inn, og den er det en glede å videreformidle:

Kjære høyhus-skeptiker,

Etter press fra www.stoppblokk og andre fikk Oslo et generelt vern mot flere høyblokker. Dessverre gjorde politikerne et unntak i Bjørvika og mange av oss ser med skrekk på hvilke planer og bygg som reiser seg der.

I dag presenterte Aften flere alternativer for utvikling. Et av disse, med navn Bykode, er tegnet av en arkitekt (Arne Sødal) som prøver å gjøre det beste ut av situasjonen ved å senke byggene og tenke tradisjonell kvartalsbebyggelse.

http://oslopuls.no/nyheter/article1730015.ece

Vi anbefaler derfor å stemme på Bykode i avstemningen Aften arrangerer. Du finner den i venstre marg i artikkelen.

For StoppBlokk,

Håkon Wium Lie
http://www.stoppblokk.no

Jeg har stemt for Bykode, som ligger på tett 2. plass etter det skrivebordsdrømmende "Barcode"-forslaget. Gakk hen og gjør ditt for Oslo du også!