Via Eirik kommer denne reportasjen fra Agderposten, om IT-læreren Rudolf Sneek (!) som har laget et program som lar lærere overvåke skjermene til elevene.
Et slikt system har selvfølgelig en verdi hvis læreren kan overta kontrollen over skjermen og vise eleven hva han eller hun skal gjøre, men det er det ikke snakk om her. Neida, her har man et system som fungerer som tvangsmiddel for middelmådige lærere som ikke klarer å få elevene til å følge med.
Vi hadde en diskusjon om dette på BI for noen år siden, da vi skulle ha nytt bygg. Endel av mine kolleger liker ikke at studentene har PC-ene på i klasserommet, skjønt de fleste bruker dem jo til notater. Men noen ønsket seg altså en bryter for å slå av den trådløse Internett-tilgangen – med argumentet at de ikke ville at studentene skulle sitte og leke eller sende e-post. Jeg har mine mistanker om at enkelte ikke liker tanken på at studentene kan etterprøve hva foreleseren sier via Google eller Wikipedia.
Uansett, som jeg sa da og sier nå: Hvis studentene surfer i stedet for å høre på deg, er det ikke et teknisk problem du har.
En annen side, som noen av kommentatorene nevner, er personvernet: Er det tilfeldig at dette utvikles på Sørlandet, hvor man fortsatt kan finne sladrespeil og, som jeg vet av personlig erfaring, ikke kan gå tur i enkelte villastrøk (Vågsbygd) uten å se ansikter dukke opp i mange vinduer?
Legg også merke til og/å feilen i den siste setningen ("Jeg ønsker elevenes oppmerksomhet, og at de ikke skal sitte å chatte") som får stå for Agderpostens regning….
Akk ja. Lurer på om og/å er en del av Kunnskapsløftet. Da/når er det i alle fall ikke.