En liten artikkel i Økonomisk Rapport: 

De fleste mennesker aner ikke hvordan ting virker, og bryr seg heller ikke om det. Men manglende kunnskap gir dårlige beslutninger, og manglende nysgjerrighet gir unødvendig teknologifrykt.

Joe Speyer, far til en god venn av meg, var professor i kjemi ved University of Connecticut. Han hadde muntlige opptaksprøver til sine kurs, og var beryktet for å stille overraskende spørsmål, som for eksempel “Hva skjer om du tar en stor bøtte vann og tømmer den i toalettet?” Selv med gode karakterer i både det ene og det andre, var det ikke mange studenter som visste hvordan et toalett virket.

Jeg kom til å tenke på dette toalettspørsmålet da jeg foreleste et kurs i strategi for et par år siden. Studentene hadde fått i oppgave å analysere markedet for blekkskrivere. Alle som har en slik vet at firmaer som Hewlett-Packard, Casio og Lexmark gir bort skriverne nesten gratis for deretter å flå deg på blekkpatronene, omtrent som Gillette gjør med barberhøvler. HP, for eksempel, har i mange år fått mesteparten av overskuddet sitt fra blekkpatroner i plast, noe de ikke snakker særlig høyt om. Jeg ba studentene forsøke å finne ut hva leverandørene kunne gjøre for å beskytte dette lønnsomme markedet.

Da det var tid for å diskutere oppgaven i klassen, åpnet jeg med å spørre: "Hvordan virker en blekkskriver?"

Da ble det stille. Av 130 studenter var det bare 3-4 som hadde tatt seg bryet med å finne ut hvordan en blekkskriver faktisk virker. De ble litt irriterte – dette var jo en forelesning i forretningsledelse, ikke teknologi – så jeg måtte påpeke at det finnes jo et marked for laserskrivere også, og der betaler man en mye høyere pris for selve skriveren, men relativt mindre for blekkpulveret. Hvorfor denne to forskjellige forretningsmodellene?

Svaret ligger i teknologien: Blekkskrivere spytter oppvarmet blekk på papir gjennom bittesmå hull. Hvert hull er adresserbart og kontrollert av en liten mikrochip, og det finnes ingen bevegelige deler, og dermed kan man miniatyrisere teknologien, produsere den billig, samtidig som blekkpatronen blir vanskelig å kopiere og lar seg patentbeskytte.

Laserskriveren, på den annen side, har en roterende, lysfølsom rull inne i selve skriveren. På denne rullen ”skrives” det som skal skrives med en laserstråle, deretter plukker rullen opp blekkpulver på de stedene laserstrålen har skrevet. Blekkpulveret overføres til papiret, som varmes opp slik at pulveret smelter inn i papiret, og du har en ferdigskrevet side. Den kompliserte teknologien – den lysfølsomme rullen – sitter i skriveren, mens ”blekkpatronen” i en laserskriver egentlig bare er en plastboks med pulver, nokså lett å kopiere.

Denne tekniske forklaringen er ikke hele bildet, naturligvis. Laserskrivere kjøpes i større grad av bedrifter, som er mindre følsomme for en høy inngangspris og heller ser på driftskostnaden over tid. Det kan finnes også historiske årsaker, siden laserskrivere var svært kostbare til å begynne med og man derfor aldri begynte med en høvel-og-barberblad-modellen. Men det er ikke poenget.

Poenget er at selv uten kunnskap om blekkskriver-markedet er det være lett å forstå markedets dynamikk hvis man forstår hvordan teknologien virker. Markedet er formet av teknologien.

Jeg begynte å lure på hvordan det sto til med studentenes observasjonsevne, så jeg spurte studentene hvorfor det er en S-formet bøy på røret – en vannlås – med vann i i bunnen av toalettet og under vasken. Ca 10 av 130 studenter rakte opp hånden, og av dem var det flere som trodde at vannlåsen var der for å fange opp små verdifulle ting man har mistet, som øredobber. Færre enn 3% av studentene visste den egentlige årsaken til S-kurven.

Jeg regner naturligvis med at denne publikasjons faste lesere ikke trenger en forklaring, men hvis dette skulle dukke opp i et venterom etsteds, så er det altså slik at vannlåsen er der for å hindre dårlig lukt fra kloakksystemet å slå tilbake inn i badet. Vannet i bunnen av toalettet (og i røret under vasken) blokkerer for luftgjennomføring, og byttes ut hver gang man spyler. Hvis du ikke tror meg, forsøk å ta vekk vannet i toalettet, eller dra på sommerferie i noen uker slik at vannet i toalettet fordamper.

I pausen nevnte jeg opptrinnet for en kollega. Han fortalte at han engang hadde undervist om introduksjonen av en ny teknologi, nemlig mikrobølgeovner. Salget gikk tregt til å begynne med, for mange potensielle kunder var redde for at ”strålingen” kunne være skadelig. Studentene fniste av dette, så foreleseren spurte dem hvordan en mikrobølgeovn virker. Ingen av studentene hadde en anelse.

Igjen, jeg regner med at dette er lett match for leseren, men altså: En mikrobølgeovn sender elektromagnetiske bølger inn i mat. Bølgene treffer vannmolekylene i maten, og beveger dem frem og tilbake. Maten blir varm fordi varme nå engang er molekyler i bevegelse. Og mikrobølgene holder seg inne i ovnen fordi den er foret med et metallgitter (et Faraday-bur), og har en bryter som øyeblikkelig skrur av strømmen hvis du åpner døren.)

Og så da? Er det noen vits i å gå rundt og kunne slikt?

Ingen kan huske hvordan all teknologi virker, men jeg er forundret over hvor mange mennesker som ubekymret kan gå gjennom livet ikke bare uten å vite hvorfor bilen deres går forover eller hvordan det blir lyd i radioen. Dette er ikke et problem når livet går som vanlig, men hvis ting endrer seg – noe nytt kommer, noe gammelt går i stykker, da begynner problemene.

Hvis du ikke vet hvordan ting virker, vet du ikke forskjellen på hva som er vanskelig og hva som er umulig. Da kommer det tåpelige strategiske beslutninger. Musikk- og filmbransjen, for eksempel, tror at kopibeskyttelse virker. Enkeltpersoner tror på systemer som kan forutsi aksjemarkedet eller hvordan du skal vinne i Lotto. Godtroende mennesker taper penger på pyramidespill, homøopati, magnet-terapi og annen svindel. Mange lever i frykt for at kraftledninger gir kreft eller at mobiltelefoner er skadelig for annet enn humøret til de som må høre på andres samtaler.

Mange later også til å tro at kunnskapsløshet skaper ansvarsfrihet: Når noe går galt, kan man bare skylde på teknologien. Siden de ikke forstår hvorfor noe virker, men bare hvilke knapper de skal trykke på, halter de gjennom arbeidsdagen styrt av gule klistrelapper og lefsete huskelister, ute av stand til å reagere når noe nytt skjer. Underlig nok er dette sosialt akseptert – det faktum at PCer har vært vanlige i mer enn tyve år og mobiltelefoner i mer enn ti ser ikke ut til å ha gjort det sosialt stigmatiserende å ikke vite hvorfor man gjør hva man gjør.

Dorothy Parker skrev: "Kuren for kjedsomhet er nysgjerrighet. Det finnes ingen kur for n
ysgjerrighet." For få mennesker lider av nysgjerrighet, og for mange aksepterer verden er som den er, uten å sette spørsmålstegn ved (og, etter hvert lære) hvordan ting egentlig henger sammen.

La meg derfor avslutte med en liten gåte: Når man bruker en drill for å bore et hull i veggen, merker man fort at hvis hullet blir dypt, setter drillen seg lett fast. Hvis drillen er kraftig, kan den begynne å rotere selv – og den som holder i drillen kan også begynne å rotere, som en tegneseriefigur.

Men ute i Nordsjøen drilles det hull flere kilometer ned i sjøbunnen – så hvorfor har vi ikke roterende oljeplattformer?