Månedlige arkiver: mai 2009

Mobilparkeringsplass

Postet den av

På endel flyplasser og togstasjoner her i USA her jeg sett skilter med "Cell phone lot" – og lurt på hva det var. Jeg fikk somlet meg til å spørre noen her i går, og svaret var ikke som jeg hadde trodd, en parkeringsplass hvor man betaler med mobiltelefonen. I stedet er det en parkeringsplass – gjerne et stykke unna flyplassen – der man kan stå mens man venter på at noen skal komme med et fly. Vedkommende ringer når han eller hun går av flyet, og man kjører sin bil inn til terminalen, der det er (noen få) plasser for å plukke opp folk. Resultatet er mindre kø og færre biler som sirkulerer rundt flyplassen eller står og venter med motoren igang.

Problemet – på Gardermoen og på Oslo S – er at det ikke finnes noen billig og tilfredstillende løsning hvis man skal plukke opp folk. På Gardermoen finnes en svindyr korttidsparkeringsplass, og man må gå (ganske langt, særlig hvis det regner) inn til mottakshallen og stå der og vente. På Oslo S finnes en plass for korttidsstopp, men der får man kjapt bot hvis man blir sittende. En parkeringsplass litt lengre unna (avstanden kan reguleres ut fra den tiden det tar å gå fra flyet/toget til utgangen) gjør at man kan vente der – uten å betale – og så komme når den man venter på ringer fra mobilen.

Jeg tror ikke dette kommer til å skje hverken på Gardermoen eller Oslo S.: Gardermoen har inntekter av sine parkeringsplasser (gitt plassen der ute, egentlig en slags pengeutpressing), og Oslo S har ikke noe område å legge en slik plass. Begge organisasjoner gjemmer seg også bak et vikarierende miljømotiv. Men det er jo ikke noe i veien for å gjøre det på privat grunnlag. Jeg har i alle fall hentet folk på Gardermoen på samme måte: Jeg venter på en bensinstasjon eller et annet sted litt unna, den jeg skal hente ringer meg, og går så en etasje opp, til avgangshallen, der det finnes en stripe fortau man kan plukke opp folk fra uten å betale. Samme strategi kan man jo bruke på Oslo S. med litt mer kreativitet i hvor man venter.

Slik går no dagan…

En dannelseskronikk og – debatt

Postet den av

Tora Aasland, forskningsminister, har en interessant kronikk som, hvis du leser den fort, ser ut til å være nok en vag "mer av alt" diskusjon av alt som er bra i akademia. Ved nærmere gjennomlesning (og det er vel noe av poenget med dannelse) tar den opp viktige spørsmål og peker i interessante retninger.

Hennes argument er at begrepet dannelse endres som et resultat av samfunnsutvikling, og nevner flere momenter som må taes med i debatten: At nyhetstilfang og debatt ikke lenger kommer gjennom filtrerte kanaler og dermed blir noe individuelt, som man må læres opp til å gjøre…

Der det før fantes noen relativt få informasjons- og debattkanaler der relevante samfunnsspørsmål regelmessig sto på dagsorden, utgjør nå samfunnsdebatten et stadig smalere segment i medie- og internetthverdagen, som ofte domineres av underholdning og markedsføring. Å holde seg informert på viktige samfunnsspørsmål blir dermed i økende grad et aktivt valg den enkelte må ta. En utfordring i det nasjonale dannelsesprosjektet må derfor være å motivere innbyggerne til å ta dette valget.

… samt at en økende utdanningsgrad endrer grunnlaget for hva som er dannelse: I dag utdannes det flere med doktorgrad (1244) enn universitetsgrader i 1960 (1193). Det er klart at dannelse som begrep (og oppmuntring til dannelse som offentlig støttet aktivitet) vil måtte foregå på ganske andre måter gitt 50 års utdanningsrevolusjon.

Aasland fokuserer på helhetlighet innen utdanning, med varierte undervisningsformer som oppmuntrer til intellektuell nysgjerrighet og kritisk tenkning. Jeg synes dette er spennende tanker, men ser samtidig at skal du gjøre karriere innen akademia, der det den motsatte strategien – laserfokus på et meget lite område og publisering i små tidsskrifter med liten almen lesekrets – som er det som belønnes. Undervisning, for eksempel, er for manges vedkommende sett på som en distraksjon man bør gjøre minst mulig av, og bruken av studentaktive undervisningsformer som casediskusjoner, teknologimedierte felles kunnskapsrom og helhetlig evaluering noe som er forbeholdt ildsjeler som tør å stille seg laglig til for hogg. Når byråkratiet (prisverdig nok) skal forsøke å fremme undervisningskvalitet og variasjon, ender man opp med flere regler, standarder og evalueringer, hvis hensikt ikke er å gjøre livet lettere for pionerene, men å tvinge de som ikke vil opp fra et helt uakseptabelt nivå til et slags prosessuelt minimum, noe som igjen gir en regresjon mot gjennomsnittet. (Det samme gjelder kvalitet i evaluering: Hvis du stryker en student, får du i utgangspunktet dobbelt så mye jobb (begrunnelse, klaging, mas om tilleggsevalueringer og gjenopptakelse) som hvis du gir vedkommende en E.)

Når det gjelder dannelse i betydningen helhetlighet, er dessverre avstanden stor mellom festtaler og virkelighet. Det er svært oppmuntrende at forskningsministeren starter denne debatten, men jeg håper den ikke ender opp i enda en rekke skjema jeg må fylle ut for å vise at jeg fremhever helhetlighet og kritisk tenkning i min undervisning. Hva med i større grad belønne og synliggjøre det som er bra, og kanskje også det som er dårlig, også innenfor tverrfaglighet og kunnskapsformidling?

Så gjenstår det bare å forsøke å finne ut hvor denne debatten skal føres – i blogger, Twitter, Facebook eller Aftenposten….

NRKs fremtid er nrk.no

Postet den av

Bob Cringely har en glimrende diskusjon av fremtiden for TV, hvor han påpeker at digital distribusjon over Internett synker i pris (pr. bruker), mens andre versjoner øker, vesentlig fordi forbruket går ned men kostnaden er den samme (nettverk koster penger uansett trafikk):

What this means for the future of television is that were approaching a point where Internet service will equal and then be lower than the marginal per-viewer cost of the broadcast TV model. This crossover will inevitably happen with the only question being when. Thats a function of bandwidth costs decreasing at 50 percent per year and processing power increasing at 50 percent per year. My calculations suggest the crossover will happen around 2015, which used to seem like a long time away but no longer does.

When Internet TV becomes dramatically, unequivocally, and inexorably cheaper than the other three distribution models, those other models will quickly go away. Thats why I argued in PBS meetings to forget about spending $1.8 billion to upgrade local stations for digital TV and instead sell or lease that spectrum for commercial data use and throw the resulting $3 billion (lease revenue plus the $1.8 billion savings) into rebuilding the network solely as an Internet service.

Nobody listened.

Jeg har tidligere argumentert for at NRKs satsing på den merkelige mellomløsningen DAB bør legges ned, og at man i stedet orienterer hele organisasjonen mot nrk.no som den kommende hovedleveransekanalen. I USA seiler hulu.com og tv.com opp som den nye måten å se TV og filmer på. PBS, som Cringely referer til, er en ikke-kommersiell, nasjonal av innhold for TV- og radio. De hører ikke på Cringely, men det er å håpe at NRK hører på sine netthoder innen man har kastet bort masse penger på å bygge en dedikert infrastruktur som ikke kan brukes til noe annet enn dagens løsninger.

Twitter med Bård Vegar

Postet den av

Utdanningsminister (jeg fikser ikke "kunnskapsminister", det gir for mange ubehagelige assosiasjoner) Bård Vegar Solhjell er på Twitter, og dermed fritt vilt for direkte spørsmål og diskusjon (og det er faktisk utmerket).

I kjølvannet av det jeg skrev i Aftenposten mandag hadde vi følgende lille (svakt forkortede) meningsutveksling (stort sett tagget med #ap3071001):

espenandersen: @bardvegar Skulle gjerne hatt din reaksjon på lovforslaget om tilpasset undervisning – eller om saken i det hele tatt. #ap3071001

bardvegar: @espenandersen ikkje sett lovforslaget enno. Interessant artikkel av deg. Du veit kanskje at eg har møtt Bjørn B og engasjert meg i saka?

espenandersen: @bardvegar Jeg vet du er engasjert i den spesielle saken – vanskeligheten ligger i prinsippspørsmålet.

espenandersen: @bardvegar Skal skolen være 10 år med fast innhold eller 10 år der alle skal komme så langt de kan? #ap3071001

bardvegar: @espenandersen skulen skal gje alle noko å strekke seg etter. Vi må bli betre på sterke elevar, men treng meir enn 140t for å utdjupe!

espenandersen: @bardvegar #ap3071001 Greit nok – da ser jeg frem til en utdyping i Aftenposten, eller din blogg, eller hvor som helst.

Og der står saken. Jeg må gi utdanningsministeren honnør for åpenhet og respons. Det er faktisk glimrende at Bård Vegar Solhjell fremholder at skolen skal gi alle noe å strekke seg etter. Det gjør den ikke nå, men prinsippet er i alle fall på plass. Nå gjenstår bare reglene og gjennomføringen. De ser jeg frem til!

På sitt nivå

Postet den av

….var den opprinnelige tittelen min siste kronikk i Aftenposten, som redaksjonen omdøpte til "Noen elever vet mer".

Her følger kronikken med lenker og noen mindre endringer (man finner alltid feil etter at man har sendt noe inn, og gjerne etter at det har stått også), for mer lokal kommentering og diskusjon:

Les videre →

Eleven for flink for læreren

Postet den av

Artikkelen om Bjørn, 12 år gammel, som går i 6. klasse men leser matematikk til 1. videregående og som skolen nekter å undervise på sitt nivå, er ikke noe nytt – jeg har selv både opplevd dette og skrevet om det. Men det skjer ting: Barneombudet uttaler at alle barn har rett til undervisning på sitt nivå, Og i disse dager legges det frem aldeles utmerket lovforslag som blant annet går ut på, nettopp, at alle barn skal få undervisning på sitt nivå:

Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til lovendringer som sikrer at elever på høyt faglig nivå i grunnskolen kan ta fag på høyere nivå, herunder videregående nivå, uten å miste retten til videre grunnskoleutdanning eller på annen måte få svekket stilling i utdanningssystemet.

Tiden er overmoden for å få dette gjennomført. Jeg har vanskelig for å se at noen skulle ha problemer med dette – men det skal bli spennende å se. Vanligvis forklares dette hullet i lovverket med at endel skolepolitikere og byråkrater lider av overdreven likhetsideologi, men jeg tror det stadiet er i ferd med å passere. Neste innvending er gjerne byråkratisk i natur: Vanskeligheten med å koordinere undervisningen – hvordan tilpasse timeplaner og lærerressurser, som gjerne er vanskelig på tvers av organisasjoner. Men også det lar seg ordne med litt velvilje, som regel med betydelig innsats av elevens foreldre.

Men den virkelige skandalen er det få som ser her: Hvordan kan det ha seg at denne skolen ikke klarer å spa opp en lærer som kan undervise 1. videregående pensum i matematikk? Såvidt jeg vet er dette også pensum på lærerskolene, og man setter da ikke folk som ikke kan fag til å undervise for vanlige elever heller?

Eller gjør man?