Original form for konsulenthjelp

En ting er at en stortingsrepresentant bruker jobbtelefonen til teletorg-samtaler. Det er beklagelig og alt det der. Men til å ringe spåkoner? En ting er Sarah Palin-lignende politikere med manglende kunnskaper om utenrikspolitikk og historie, men folk som bruker ressurser på overtro og dermed demonstrerer en fullstendig mangel på kritisk sans?

Oppdatering 5.9: Forklaring: Kjæreste med spesielle reisevaner og oppdrag. Fortsatt en samtale til spåkone. Nå er det jo noen spåkoner der ute som sier at de har fått mange telefoner fra stortingsrepsentanten (som også har Tarot-kurs). Men de er jo spåkoner.

Valgets kval

Etter min lille utblåsning over treghet og andre mangler med min HTC TyTN har BIs overbelastede men tjenestevillige IT-avdeling gitt meg disse alternativene å velge mellom:

HTCen er definitivt ut, så nå står valget mellom E71 og E90. Begge dekker mine behov, har lyst til å gå for E71 som er liten og elegant og en bra mobil (datter nummer 2 har en og er kjempefornøyd.) Men E90 har bedre tastatur og større skjerm og kan kanskje brukes til å ta notater i møter og lignende. Og den har Wi-Fi tilknytning, noe som gjør at man kan lese epost rimelig (BI betaler min mobilregning, men likevel) og kanskje også bruke Skype.

Noen som har erfaring og anbefalinger?

Månedlige mareritt

James Howard Kunstler har en månedlig fotoserie kalt Eyesore of the Month, som absolutt er verdt å ta en titt på. Jeg er ikke alltid enig (synes ikke dette er spesielt vakkert, for eksempel, og denne var jo faktisk morsom) men det er ingen mangel på vulgærarkitektur og arkitektur i den kjente "original for enhver pris" skolen.

Men – jeg tar som regel med meg kamera når jeg er ute i naturen. Kanskje dette er noe å begynne med på denne bloggen – urban anti-design i Oslo?

(Via BoingBoing, naturligvis)

Endelig et nyttig personregister for gravende journalistikk

Min meget dyktige navnebror Espen Andersen i NRKs Brennpunkt-redaksjon har gjort en kjempejobb og laget en database over Stortings- og lokalpolitikere og deres ulike styreverv, andre næringsrettede aktiviteter og foreninger. Alt lagt ut på nrk.no og med en liten knapp for tipsing av Brennpunkt.

Dette er også et eksempel på en ny type journalistikk som burde bli mer vanlig etterhvert som søkemotorer, mashups og diverse tilgjengelige registre gjør sammenkobling lettere. Det er selvfølgelig dyrt å ansette teknisk kompetente journalister (og de er sjeldne) men jeg er litt forundret over at mediehus som Schibsted, Arbeiderpressen (forresten, ikke) og Edda Media ikke har laget slike ting for lenge siden.

Jeg er samtidig litt ambivalent her – hensikten er god, men Apenes viser til en hel del måter dette kan misbrukes. Dette registeret vil føre til at endel lokalpolitikere vil få seg en ubehagelige overskrift eller to, og det gjør det mindre attraktivt å få inn politikere i styret i enkelte sammenhenger. Med andre ord blir det (enda) mindre attraktivt å være politiker. På den annen side – kanskje dette kan bli starten til at vi engang kan bli kvitt den forferdelige offenlige skattelisten, som representerer et mye verre inngrep i privatlivets fred?

Og sånn rent malapropos – dette registeret inneholder kun den parlamentariske makt i Norge. Hva med å inkludere de tre andre – den dømmende, regjeringen, og ikk minst pressens representanter i det samme registeret?

Store Mor og Georg Apenes

Georg Apenes, som blir en stadig viktigere mann ettersom den gjennomkoordinerte verden griper om seg, holder tale om Store Mor, gjengitt på digi.no. Vel talt – og de gode hensikter strammer sitt tyrani.

Oppdatering 27.9: Anders Brenna blogger, meget interessant og innsiktsfullt, om de redaksjonelle betraktningene rundt denne artikkelen: For bra til å siteres. Og dermed burde vi kunne parkere debatten om nettavisers fokus på korte og kjappe saker…..

Mine studenter kommer langveis fra…

Her er en artikkel om tre av mine studenter innen IT management – og det er jo hyggelig at de kommer hit for å lære. Så gjenstår det bare å se om entusiasmen holder – og om vi her på berget evner å ta vare på dem.

And, to the students: You certainly show promise when it comes to sucking up to the teacher…..

Quis custodiet ipsos custodes?

Bra kronikk fra Vampus: Vokterne ingen vokter. En spørsmålsstilling også Knut Olav Åmås har reist før.

Problemet for de som eventuelt skal slippe til innsyn i sine redaksjonelle prosesser har hittil vært at de journalistene som har forlangt det, har vært de mest upålitelige og sensasjonslystne (i følge en bekjent med erfaring.) Eller med andre ord: Før dette normaliseres, vil vi ha en sensasjonsjakt av sensasjonsjegere.

Og det vil jo ansvarlige pressefolk ha seg frabedt….

Lørdagslinker

Slapp formiddag etter en utmerket middag i går….her er noen lenker:

Og det får holde for denne gang.

Papir i andre former

Bjørnar Kjensli intervjuet meg for denne artikkelen i forskning.no – og jammen skjer det mer på papirfronten enn man skulle tro. Jeg snakket med en leder i et stort papirkonsern i går, og han fortalte at mens avispapirmarkedet går ned, går markedet for papirkartonger og lignende opp – når verdens fattige kommer over en viss inntektsgrense, begynner de å konsumere ting som er pakket inn i større grad enn før.

Når kommentarene er bedre enn innlegget

Det er morsomt med kronikker i Aftenposten – av og til kommer det ting gjennom som virkelig går seg vill i litt for mange stavelser. Denne kronikken om vanskelighetene med et internasjonalt nyhetsbilde er virkelig fornøyelig – særlig fordi forfatterne ikke har fått med seg at det digitale nyhetsbilde inneholder all den dybden de kunne ønske seg, hvis de bare tok seg tid til å finne frem i den.
Men det morsomme er selvfølgelig at kommentarene – i alle fall de to første, jeg vet ikke hvor mange som kommer etterhvert – er mer velskrevet og to the point enn kronikken. Kanskje en liten lærepenge til forfatterne?
(Og jeg skulle gjerne lagt inn denne kommentaren på kronikken i Aftenpostens eget system, men det vil ikke slippe meg inn….)

Hvileskjærene fortsetter

Tora Aasland, minister for jeg-er-ikke-helt-sikker-men-tror-det-er-forskning-og-høyere-utdanning får på pukkelen for manglende bevilgninger til realfag på universitetene.

Det pussige er at det er nokså lett (eller i alle fall mindre vanskelig) å få rekruttert doktorgradskandidater til realfag – i hvert fall hvis du henter dem fra utlandet. Men det finnes ikke stillinger til dem når de er ferdige (eller rettere sagt, det finnes stillinger men ikke penger til å besette dem). Dermed forsvinner de tilbake til hjemlandet (hvis de er utlendinger) eller ut i industrien (hvis de er norske.)

Jeg har en mistanke om at målbarhet har litt av skylden her. Man kan nemlig måle antall stipendiater uteksaminert, mens det er vanskeligere å måle faste ansatte.

Resultater blir i alle fall, tror jeg, at vi venter noen år til (ca. 10) til krisen er akutt fordi faglige fra universitetenes ekspansjonstid på 70- og 80-tall pensjoneres. Så får vi en masse hastetiltak som fører til ansettelser av endel mennesker av varierende kvalitet – fordi universitetene må ha noen til å undervise. Deretter kommer nye 20-30 år med manglende stillinger og indifferens fra myndighetene….

Det er nemlig slik at når man introduserer et sjokk i et system, fortsetter bølgebevegelsene. Mottiltaket her heter langsiktig og strategisk rekruttering, men det er som med offentlige vedlikeholdsbudsjetter: Man sparer litt hvert år for deretter å måtte rive og bygge nytt når effekten av manglende vedlikehold blir synlig.

Lufthansa-kjøper-SAS-rykter

Ifølge e24 vurderer Lufthansa å kjøpe SAS. Handel i aksjen er stoppet etter at Reuters meldte om dette.

Jeg tror, som jeg skrev i min kronikk i Aftenposten i mai 2006, at dette er den eneste logiske utgangen om SAS skal overleve som nettverksselskap. Det er store synergier innen administrasjon, vedlikehold og ikke minst flyrutedekning. Begge er med i Star Alliance, så man beholder Eurobonuspoeng og dermed de trofaste og viktige utenlandskundene. Og Lufthansa er store nok til å kjøre over alle mulige "landskamp"-dimensjoner og få til en integrasjon slik at SAS fremstår med et mer helhetlig kundegrensesnitt.

Rent industrielt er dette tingen å gjøre – for kunder, ansatte og for eierne. Så gjenstår det å se om det lar seg gjøre rent prismessig (og uten at man blander inn direkte irrelevante ting, som nasjonal stolthet). Uansett om det er noe i ryktene i det eller ikke, og hva utfallet av eventuelle forhandlinger blir denne gangen, er jeg overbevist om at dette vil skje før eller siden.

Noe annet ville rett og slett være lite fornuftig. Og det er jo fornuftig man bør være i flybransjen, ikke sant?

En fare med søkegenererte avisforsider

Aksjekursen til United Airlines’ falt 76% ved at Google News plukket opp en seks år gammel sak om at UAL hadde bedt om kreditorbeskyttelse (Chapter 11, en lettere versjon av konkurs). Saken havnet på førstesiden, kursen falt og utløste stop-loss salg, og dermed var snøballen igang.

Dette kunne skjedd i en vanlig nettavis også, men Google News er automatisk generert. Dette åpner interessante muligheter for den som er ute etter å manipulere aksjekurser…..

AP i lenker

Interessant kronikk fra Arve Thorvik – om hvordan AP ikke får til reform i offentlig sektor – kommunesammenslåing, nedlegging av fylkeskommunene, og kampen mot byråkratiseringen av helsevesenet – fordi de er bundet på hender og føtter av sine samarbeidspartnere.

Den stygge lille hemmeligheten i norsk politikk er at det finnes to kompetente og pragmatiske partier – Høyre og Arbeiderpartiet – som er bundet opp på tilsvarende måte: Høyre av Kr.F. og Venstre, som er mye mer konservative enn Høyre er, og AP av SV og SP, som er mye mer konservative enn AP er. Og da ligger jo veien klar for Fr.P. som kan si hva de vil (og gjør det).

Tenk om AP og Høyre kunne hoppe bukk over en masse tåpelig historikk og rett og slett begynne med prosjektet om å skape et moderne Norge uten å la en masse endimensjonale bygdetullinger med rare standpunkter holde igjen noe som kommer til å skje uansett?