Verdenslitteratur med lave skuldre

(Dekameronen, Nationaltheatret)

dekameronen

Boccacios Dekameronen er en av verdenslitteraturens klassikere, som alle fra møblerte hjem bør ha hørt om, men som (ganske) få har lest, omtrent som Gullivers reiser eller The Canterbury Tales. Boccacios historier var vovet til 1353 å være (noen av dem er ganske spenstige sånn omtrent opp til våre dager også), men hvis man gir seg i ferd med originalteksten (vel, engelsk oversettelse) finner man fort ut at ikke all humor er like morsom (eller alle tragedier like tragiske) 664 år etterpå.

Så jeg var litt i tvil om hvordan dette skulle gå – og den tvilen holdt omtrent halvveis inn i den første av syv historier, inntil skuespillerne senker skuldrene, får flyt i talestrømmen og og en energisk Anders Mordal gjøgler i vei på første dags første historie som en inspirert parodi på Donald Trump og hans «alternative fakta». Deretter slapper ensemblet av, publikum skjønner opplegget (selv om de kunne stilt litt mer opp når ensemblet inviterer), og derfra og ut blir det en fin kveld. Som Stephen Fry har sagt: Den viktigste egenskapen en skuespiller trenger er å kunne gi publikum følelsen av at dette kommer til å gå bra (ikke i den forstand at historien kommer til å ende bra, men at man i alle fall får bli med inn i den). Etter en litt nervete start, får man den følelsen. Og det gjør man, også i de ikke fullt så burleske historiene.

Det er et jevnt ensemble, og vanskelig å trekke ut enkeltprestasjoner, men det unge paret (i hvert fall i stykket) Kjersti Tveterås og Jonas Strand Gravli sjarmerer, hun med mimikk og han med en avslappet kroppslighet (han må ha danset, som min kone sa). Thorbjørn Harr kan dominere en scene selv her (og har det herlig morsomt i avslutningsnummeret, som eneste, etterhvert helt utslitte, hane i hønekurven), Anders Mordal viser at en blank skalle kan være en utmerket rekvisitt, og Heidi Goldmann er rå som frustrert kone. Noen av skuespillerne sliter litt med diksjonen, og ikke alle er like synlige, men dette er en opplagt og sammenkjørt trupp – og en deilig avslappet aften.

Anbefales!

dekameronen-2

«Call on me» fra Aktiv mot Kreft

Det har vært hemmelig en stund, men nå har premieren vært: Yngstedatter Jenny, som har overlevd lymfekreft med tilbakefall, har vært i London og spilt inn en dansevideo med Aktiv mot kreft. Her er resultatet (hun står midt på første rad med blåstripet drakt):

Og her er den noe lengre bakgrunnsvideoen med intervjuer med noen av deltagerne (inklusive Jenny):

Jenny har danset bokstavelig talt hele livet, og det å komme tilbake til dansingen gjennom denne videoen og etterhvert også danseklassene på Otto Treider Gymnas/Bårdar har vært svært viktig for henne – som nok fremgår av videoen.

En skikkelig inspirasjon, forhåpentligvis også for andre!

Oppdatering 10.9. kl. 2045: 1650000 visninger, Jenny på God Morgen Norge, og den obligatoriske pro & contra-diskusjonen i VG. Dette er moro!

Teknologi og kultur og et debatthjertesukk

Sitter og ser på denne debatten mellom Clay Shirky og Jonathan Franzen, med tittelen “Is technology good for culture?” (hele debatten finner du her.)

Debatten i seg selv er interessant, ikke bare på grunn av temaet, men fordi debattantene er så artikulert: Clay Shirky om hvordan verden blir mer nettverksorientert, på samme måte som verden ble mer prosaisk fra 1500 til 1800, og Jonathan Franzen om at forfattere i stadig større grad tvinges til selv-promotering før de har en kontrakt, for eksempel. Selv om sistnevnte minner meg litt om musikeres klaging over at de nå må holde mange konserter (eller enkelte akademikeres sutring over at de må gjøre sin forskning forståelig og relevant for å få penger,) så har han et seriøst poeng og fremstiller det med tyngde.

Jeg skulle ønske vi her på berget kunne dra denne debatten om kultur og teknologi et hakk eller to opp, i stedet for å hele tiden snakke om støtteordninger og hageselskaper. Clay Shirky kan masse om historie og kultur, og Jonathan Franzen, som er kritisk til Internettutviklingen, er kunnskapsrik om nettet og dets effekter. Her hjemme savner jeg debattytringer fra teknologer med kunnskap utenom selve teknologien (med noen unntak, i farten kommer jeg bare på Eirik Newth og Håkon Wium Lie, men det er nok flere). Jeg savner også reflekterte betraktninger fra kulturmennesker – Jan Kjærstad, for eksempel, var en romanforfatter med en lovende forståelse for teknologi og teknologiens rolle i noen av sine tidlige romaner (som bruk av databaser i Homo Falsus) – basert på kunnskap og ikke en slags tilbaketrekning til en imaginær verden før TCP/IP-syndefallet.

Men kanskje jeg tar feil. Kanskje det finnes noen der ute som debatterer dette på en skikkelig måte og fremskaffer nye argumenter?

PS: Mens vi er i gang, her er et bilde av hvordan teknologi endrer kultur – spesifikt et bilde fra valget av pave i 2005 og 2013. (Og ja, jeg er klar over at dette har gått over hele Internett for et halvt år siden, men likevel. Så det i en presentasjon i går, hadde ikke sett det før….):

Arnold Arboretum

Våren er kommet til Boston (igjen, etter en kort varmebølge for ca. fire uker siden), og søndagen ble brukt til en liten tur til Arnold Arboretum, en stor park/botanisk hage (vel, egentlig en tre-park) som ligger midt i “Smaragd-halsbåndet”, et system av parker som går gjennom hele Boston.

Vi var ofte i Arboretum da barna var små, men dette var datter nummer tres første tur. Parken er nesten litt for stor for spasering – men sykkel er utmerket.

Og dermed er det tid for å la bildene tale for seg.

Les videre

Turisttips for Boston

(Oppdaterer denne nå og da – det finnes en engelsk versjon også.)

Jeg har bodd i Boston-området i tilsammen åtte år, og reiser tilbake rett som det er. Siden det er mange universiteter og konferanser der, får jeg ofte spørsmål om hva man skal gjøre når man er i Boston. Her er noen av de tingene jeg selv liker å gjøre:

Jeg begynner på Harvard Square, ikke i Boston men i den tilstøtende byen Cambridge. The Square ligger midt på Harvard Campus og et av mine virkelige favorittsteder:

  • harvardbookstoreFør dette blir borte med papirboken: Bruk tid i The Harvard COOP Bookstore (den store, «offisielle» bokhandelen til universitetet) eller Harvard Bookstore (min favoritt, en uavhengig bokhandel med suverent utvalg, glimrende personale og en bruktavdeling i kjelleren. Få med et klippekort – den 11. boken blir gratis.) Bruk masse tid på å rote i hyllene, kjøpe kaffe, og slite ut kredittkortet på bokkjøp. På Coop får du offisielle Harvard-souvenirer også (i bygningen bak bokhandelen).
  • Spaser en tur rundt på universitetsområdet – Harvard Yard som er selve universitetet, og Harvard Business School, som ligger på andre siden av elven. Klassisk campus, viser hva man kan få til med nok penger…
  • Spis burger på Mr. Bartley’s Gourmet Burger Cottage (rett ved siden av Harvard Bookstore.) Serverer ikke alkohol, men prøv en ekte limonade, onion rings og selvfølgelig en kjempeburger (de har en «Mrs. Bartley»-variant uten brød, for lavkarbomenigheten). Ta en frappe til dessert, hvis du orker. Hvis ikke – vanlig kaffe i klassiske amerikanske diner-kopper, bare for å vite hvordan det er. Ikke glem tips på bordet, ca. 20%.
  • Ta en kaffe på Peet’s Coffee (slitne lokaler men glimrende kaffe) på Brattle Square. Hit kan du ta med deg bokstablene etter innkjøp, og grave deg ned i dem uten at noen ser rart på deg.
  • GlassIris.jpgBesøk «glass flowers» på Harvard Museum of Natural History og bruk minst en time på Harvard Fogg Art museum (en av mine kolleger, meget kunstinteressert, karakteriserte det som «lite og utsøkt».)
  • Ta med deg en haug venner og spis meksikansk middag på Border Cafe, baren her er heller ikke gal, prøv en Marguerita som aperitif. Ingen timebestilling, kø må påregnes, men du får en tekstmelding når bordet er klart.
  • Harvard Square ligner litt mer på en shoppingmall nå enn det gjorde før, men det finnes fremdeles interessante småbutikker å rote rundt i – hvis du skal ha avansert brevpapir, for eksempel, en kikkert, eller en tobakkspipe. Snus litt rundt.

Du kan ta T-banen (Red Line) til MIT/Kendall Square, og der kan du

  • (dette tipset kun for skikkelige nerder) besøke MIT Presd bookstore (ikke ta feil av den og MITs COOP-filial, som ligger på andre siden gaten.) MIT Press Bookstore er bitteliten og ligger på høyre siden av gaten når du ser mot Boston, på Kendall Square. Liten, stappfull, superteknisk, utrolig bra på bl.a. vitenskapsfilosofi, -historie og computer science.
  • Hvis du vil ha MIT-souvenirer, finner du dem på MIT Coop. Ubernerdete med en T-skjorte som skriver «MIT» med formler.
  • Stata Center, MITTa en guidet tur rundt MIT – de starter hver dag klokken 1100 og 1500 fra hovedinngangen (MITs tur er bedre enn Harvards, synes jeg.) MIT har mye spennende historie – turen inkluderer fysikkdemonstrasjoner, fortellinger om studentenes mange “hacks”, og spennende bygninger – bildet viser Stata Center.

Inne i selve Boston kan du for eksempel

  • Spasere langsomt langs Charles Street (start fra T-banestasjonen Charles/MGH), ta en kaffe og kikke litt i de mange morsomme butikkene, før du går en runde gjennom Boston Public Garden (om sommeren kan man ta en tur med svanebåtene) og fortsette til …
  • Newbury Street, Boston’s Bogstadveien, der alle de fine butikkene ligger og folk går for å vise seg frem (særlig rike «eurotrash» studenter fra Boston University, hvis man er litt kynisk). Ta en drink på Joe’s Bar (en kjederestaurant, men bra beliggenhet) halvveis ned gaten, derfra kan du enten fortsette hele Newbury Street ned, eller, hvis handling er viktigst, gå til Copley Place Mall, to kvartaler sørover.
  • For kunstinteresserte er det Museum of Fine Arts (stort, mye bra, men ikke i klasse med Metropolitan i New York) og The Isabella Stewart Gardner Museum (fantastisk lokale, mye bra klassisk malerkunst) som gjelder.
  • Ligg unna turistfellen Cheers, en bar som fra utsiden ser ut som TV-serien. Hvis du vil gå på en hyggelig bar, prøv heller en av de mange irske pubene som ligger rundt Quincy Market (men dette området er USAs 7. mest besøkte turistattraksjon, og priser og miljø er deretter.)
  • Cannolo siciliano with chocolate squares.jpgSpis middag i det italienske distriktet (North End). Masse bra restauranter langs Hannover Street og i sidegatene (min favoritt er Gennaro’s på North Square, eneste restaurant der med kvinnelig sjefskokk). Cannoli er obligatorisk til dessert – Mike’s er mest kjent, men Marias er dit feinschmeckerne går – og «plain» er best…
  • Spis sjømat på Union Oyster House, USAs nest eldste restaurant, litt turistfelle men har vært populært med alle jeg har tatt med dit.
  • Hvis du klarer å skaffe billetter, så har Boston elitelag i de fire store publikumssportene i USA: Basket (Celtics), baseball (Red Sox på Fenway Park), amerikansk fotball (New England Patriots) og ishockey (Boston Bruins).
  • Hvis det er høst eller vår, gå en tur i Arnold Arboretum.
  • Hvis du klarer å få lånt sykkel (f.eks. har det lille boutique-hotellet The Boxer kule sykler til utlån til sine gjester), ta en sykkeltur langs Charles River, forbi MIT, Harvard og Boston University.
  • Spaser rundt på oppdagelsesreise – Boston er en kulturby, med interessante forretninger og gode restauranter. Du trenger ikke bil her, byen er relativt trygg (det er noen skumle distrikter, men de ligger utenfor allfarvei) og er mer europeisk enn noen annen by i USA.

Utenfor Boston (krever stort sett leiebil):

  • Dra nordover til Newburyport og Plum Island. Spis sjømat fra et gatekjøkken der.
  • Besøk Concord, spis lunsj på Concord Inn og ta en spasertur langs Walden Pond (Thoreau skrev boken sin her, klassiker alle amerikanske barn må lese)
  • Ta en iskrem i Marblehead, eller kanskje litt sjømat på kaien
  • Pilgrim Monument, ProvincetownHvis du har en kort helg/hel dag, kjør (eller ta hurtigbåten) til Cape Cod, besøk Provincetown («P-town», hvis du ønsker å høres lokal ut, selv om dialekten kan være vanskelig) helt ytterst på halvøya. P-town er forøvrig homo-hovedstad for østkysten av USA, og paraden av likt kledde par oppover hovedgaten en søndag ettermiddag er festlig (mange ektepar kler seg likt og ligner på hverandre, men homo-ektepar får det virkelig til).
  • Hvis du har en langhelg: Dra til Marthas Vineyard eller Nantucket. Dette er ferieøyer sydøst for Cape Cod, en meget særpreget del av USA. Kan være fullt (og dyrt) om sommeren, bestill overnatting før du drar dit.
  • Hvis det er handling som gjelder, kjør til Wrentham Village outlet mall– merkeklær og sportsutstyr superbillig. 45 minutter fra Boston. Tips til pater familias: Dra dit en lørdag eller søndag, sett deg i baren på Ruby Tuesday restaurant (de har storskjerm med basket eller football), og sitt vakt over handleposene familien/reisefølget kommer innom og leverer… La mor kjøre hjem igjen.
  • Hvis du er sportsutstyr/jakt/fiske/friluftslivsfreak: Kjør til L.L.Beans butikk i Freeport, Maine, åpen 24 timer i døgnet – den har faktisk vært kontinuerlig åpen siden 1951, unntatt to søndager. (L.L. Bean har butikk i Burlington, like nord for Boston, også, men den er ikke så bra.) Fantastisk utvalg og betjening med kunnskaper og entusiasme.

IMAG0492Til sist, mitt favoritt-tips:

  • OBS! Denne gjelder ikke lenger – Legal Seafood’s flyplassrestaurant er flyttet til terminal A, innenfor sikkerhetskontrollen. Forsøk Legal’s signaturrestaurant in Seaport-distriktet hvis du er desperat, men det kreves en drosje og du må sjekke inn bagasjen enda lenger i forveien. Spis i alle fall utenfor sikkerhetskontrollen – restaurantene på den internasjonale terminalen er elendige. (Når du skal hjem igjen: De fleste flyene til Europa drar sent på ettermiddagen eller kvelden. Sjekk inn, uten kø, minst tre timer før flyet går (på terminal E, den internasjonale terminalen), gå deretter over til terminal C (lang tur gjennom korridorer), og spis en skikkelig sjømatmiddag på Legal Seafood, USAs beste fiskerestaurantkjede. Jeg anbefaler lobster bake (full hummermiddag) til under 200 kroner! En Sam Adams Boston Ale hører med, eller en tørr hvitvin. Da sover du garantert godt på flyet…)

…og forresten, Boston har sitt eget språk, eller i alle fall en særpreget dialekt, og er du litt i utkantene av sentrum, særlig på sørsiden, hører du den. Eller om du ser Good Will Hunting – Matt Damon og Affleck-brødrene (og brødrene Wahlberg) vokste opp i Cambridge og Boston. Her er noen detaljer:

  • svært brede A’er, og R uttalt som H. «Khakis» betyr ikke khakibukser, men bilnøkler…
  • bestiller du en vanlig kaffe («regulah») får du den med melk og sukker. Svart kaffe heter «black»
  • brus heter «soda», Harvard uttales «hævvid», og nesten alt som slutter på -er uttales «-ah»: mistah, fathah, brothah, suppah, chowdah (fiskesuppe), regahds og så videre
  • hvis noe er skikkelig kult, heter det «wicked»…