Den elektroniske iliaden

IliadPaal Lykkja tipset meg om den Linux-baserte leseplaten Iliad, fra Irex Technologies. Denne lille lekkerbiskenen kan lese og lagre HTML, PDF og andre typer dokumenter, brukes som notatblokk, veier 340 gram og har batteri som skal vare en uke (reportasje her). Jeg skal ut og reise endel fremover – kanskje dette er måten å lese på: Kjøp en bok, scann den inn, legg den inn på Iliad’en via USB eller nettverkskabel, og du kan ha med deg hundrevis av bøker på flyturen. Eller last ned en bok fra Googles rikholdige samling av frigitte verk. Hvis skjermen er så tett opp til papirkvalitet som man lover, er dette virkelig litt av et hjelpemiddel, ikke minst for skoleelever med tunge ranseler.

€650 begynner å se brukbart ut, rent prismessig, også. Og med Linux-base og åpne standarder kan man kaste seg over alle de bøkene Google nå gjør tilgjengelige som PDF. Og kanskje Eirik Newth kommer ett skritt nærmere sitt mål om den perfekte leseplaten.

Oppdatering 9. september 2006: Aftenpostens Per Kristian Bjørkeng har testet Iliad og rapporterer tilbake om et tidlig, men utmerket produkt. Kanskje vi endelig blir kvitt de tåpelige og utdaterte papir-lærebøkene?

Reklamer

Gapminder via Google

Hans Roslings fantastiske datavisualiseringsverktøy Gapminder er nå tilgjengelig via Google. Lekse for alle som noensinne skal eller har studert makro, internasjonal økonomi eller tror de vet noe om verden: Kom dere over dit og lek litt med tallene. Jeg garanterer en overraskelse eller to.

(Og så kan man jo se på Roslings fantastiske presentasjon en gang til etterpå.) 

Dagens ord: Bingovinger

I et svakt øyeblikk har man altså gått bort og meldt seg på bloggstafetten, noe som helt sikkert ikke er i nærheten av forenlig med en rolle som seriøs kommentator og så videre. Men gjort er gjort, så derfor gakk jeg over til Mihoe som skal overta stafettpinnen, for å starte en langsom tankeprosess om hva man skal finne på å plage nestemann med. Og der finner jeg dagens ord: Bingovinger.

Hva det er? Døm selv.

Så kan man jo alltid be Mihoe skrive noe om feministiske implikasjoner av bingovinger, eller noe slikt.

And now, back to our regular programming… 

Kjøpe en iPod Nano

…er vel ikke lenger mulig? Trodde modellen hadde gått ut, eller kanskje jeg tenker på iPod Mini.

Uansett, Eirik Solheim har en plan om å vise makten i bloggosfæren – for ikke å snakke om å uttrykke sin frustrasjon med omtrentligheten i kunnskapen til de store elektronikk-kjedene. Nøkkelen er "Kjøpe en iPod Nano".

Selv har jeg i løpet av sommeren tenkt endel på å kjøpe meg et eller annet Media Center-kompatibelt, samt en 32» skjerm til familiens mediarom. Men den totale mangel på kunnskap i butikkene har drevet meg i retning av Dell – som ikke har mer kunnskap, men i alle fall lar deg forholde deg til et oppdatert spec sheet.

I alle fall – lykke til for Eirik – selv har jeg hatt mye moro av å konkurrere om Googleranking med folk uten peiling. Det er virkelig en sport for nerder, i motsetning til hva Eiriks navnebror Eirik driver med om dagen… 

Lærebok via nettet

Jeg har, hoderystende, vært vitne til alle de nye lærebøkene (hvor nye de egentlig er, er en annen sak) som har vært anmeldt i avisene i det siste. At det kommer nye lærebøker, er jo greit, men her er det altså snakk om milliardsatsinger på et medium – papir – som koster masse penger og ikke kan oppdateres. Og satsingen er drevet av en reform som også skal øke elevenes kunnskaper om bruk av informasjonsteknologi.

Så – skal man engasjere seg, kreve at det produseres digitale versjoner av lærebøker, at disse legges ut med Creative Commons copyright, og at det sentrale redigeringsarbeidet finansieres direkte av myndighetene? Hmmmm….vet ikke om jeg orker. Det er av og til så slitsomt å påpeke det opplagte, bare for å bli fortalt at "det vil nok ta litt tid" og "du kan ikke forvente at alle er like teknisk orienterte som du er" og så videre. Det faktum at vi har hatt PCer siden tidlig 80-tall og epost (i hvert fall på BI siden 1985) ser ikke ut til å ha betydning.

Så jeg vet ikke om jeg gidder, og er helt sikker på at jeg ikke har tid. Men til å begynne med kan jeg jo henvise til Kai Olsens aldeles utmerkede kronikk om en digital lærebokprosess, samt vurdere innkjøp av av Eystein Eriksens roman "Melding hjem", som ser ut til å være realitetsbasert.

I motsetning til mye av skoledebatten.

Dagens hygienesitat

LAN-party i hangaren på Fornebu – og Aftenpostens intervjuer er bekymret for de sanitære forhold:

Men hva med fordommene som dårlig hygiene og svett kroppslukt da?

– Ja, det er et problem. Bare for å ta et eksempel: på TG [The Gathering] tidligere i år var det 900 jenter og 4300 gutter. På jentedoen ble det skiftet 11 såpedispensere, på guttedoen ble det skiftet tre. Vi kan ikke tvinge folk til å vaske seg og dusje, men vi kommer til å legge forholdene til rette for at det skal bli morsomt å ta en dusj, forteller Claes [W. Halvorsen, en av arrangørene].

Læreren kommer først

Kan jo ikke annet enn å si meg enig med Svein Tore Bergestuen når han sier at det er læreren som betyr mest for læringsopplevelsen, og at hvis du ikke kan formidle, bør du ikke bli – eller være – lærer.

I amerikanske barneskoler får elevene ny lærer (og klassene stokkes om) hvert år – og lærerne har fast klasserom og holder bare på med et klassetrinn. Jeg syntes alltid det var en ulempe, helt til jeg forsto de gode sidene, nemlig at får du en dårlig lærer, har du vedkommende i bare et år. Og at skolens ledelse kan styre elever av ulike typer til lærere som passer best for dem. Dessuten gir det målbarhet, siden samme jobben gjøres hvert år.

Kanskje noe å tenke på?