Månedlige arkiver: juni 2007

Samba på jobb

Postet den av

guri-schanke-eurovision-2007 (1)Jeg har hatt endel snåle opplevelser som foredragsholder.

Det pinligste øyeblikket var nok den gangen i London da jeg måtte synge duett med styreformannen i Arthur D. Little (lang historie, får ta den en annen gang).

Det mest lærerike var vel da jeg skulle holde foredrag for 150 bilselgere i Nice. Det var bare to «talere» i programmet – Jo Nesbø (som spilte gitar) og meg. Jeg kunne ikke for mitt bare liv forstå hvorfor jeg var der, men etterhvert skjønte jeg jo at jeg var faglig alibi og besørget fradragsrett for reiseutgiftene.

Det spørs om ikke den morsomste var forrige torsdag. Jeg skulle holde foredrag om prissetting av regnskapstjenester for på NARFs årskonferanse, et tema og et publikum som ikke i utgangspunktet borger for hæla i taket. Men dengang ei – konferansier var nemlig Guri Schanke. Hun fikk vite at jeg i vår har gått på dansekurs hos Asmund Grinaker og Therese Cleve. Asmund var en av hennes to dansepartnere i Grand Prix. Dermed ble jeg introdusert som medansvarlig for at hun ikke kom videre i Grand Prix, siden Asmund stadig måtte avslutte treningen for å konsentrere seg om sine danseskoleelever. Og så brøt musikken løs…

Så på torsdag danset jeg altså samba med Guri Schanke foran to hundre regnskapsførere i Trondheim.

Og hvordan var din uke på jobben?

Hvorfor er ikke dette vanlig?

Postet den av

Staircase drawersDenne trappen, rapportert av Boingboing, er genial – og får meg til å lure på hvorfor ikke alle trapper ser slik ut. Masse lagringsplass, lett tilgjengelig, og utnytter et område som ikke blir skikkelig brukt uansett.

Litt som det spørsmålet jeg alltid har lurt på: Hvorfor i all verden tar ikke postmannen med seg post som skal sendes?

Andre spørsmål? 

Homsegenetikklogikk

Postet den av

Strøtanke en lørdag morgen etter å ha lest om fatwa-rådet i A-Magasinet (finner ikke artikkelen på nett). Der raser en mufti over at homoseksuelle tillates å eksistere, siden (hvis alle blir homoseksuelle) det ikke kommer til å være mennesker igjen på planeten.

Nå tror jeg ikke akkurat det er en overhengende fare, men mufti’en mener tydeligvis (forøvrig i likhet med Knut Olav Åmås, hvilket er en interessant kobling) at homoseksualitet er resultat av et valg, og ikke noe som er genetisk bestemt. Jeg aner ikke om det er natur eller miljø som skaper homofili, men spørsmålet reiser et interessant paradoks: Skulle det være slik at homoseksualitet er genetisk bestemt, burde jo allverdens religiøse og andre motstandere slutte å fordømme homofil praksis, og i stedet oppmuntre til den. Siden homofile ikke formerer seg, vil jo homofili gradvis forsvinne. Hvis man i stedet tvinger homofile til å late som de er heterofile, øker jo "risikoen" for videreføring av et homogen.

Med andre ord, hvis man tillater en heterogen befolkning, blir den over tid mer homogen, fordi det blir færre homogener.

OK, det er en tidlig morgen og varmt og alt det der, men likevel…. (Min unnskyldning får være at det står i A-magasinets reportasje at fatwa-rådet tar sine beslutninger etter å ha vurdert "forskningsresultater", og jeg begynte å tenke over hva som ville skje hvis de tok forskning alvorlig).

Billedvev, bokstavlig talt

Postet den av

Blaise Aguera y ArcasHelge Tennøe peker i en kommentar til denne fantastiske presentasjonen av Blaise Aguera y Arcas på TED-konferansen. Han viser en applikasjon (delvis basert på Seadragon) som kombinerer bilder automatisk til 2.5-dimensjonale samlinger man kan navigere rundt i.

Denne teknologien har funnets en stund – Petter Merok fra Microsoft viste den faktisk i en av mine kurs i fjor høst – men denne demonstrasjonen tar den mye lenger. Som Helge sier: Virkelig noe for Nasjonalbiblioteket.

(Nok et lite pluss: Av en eller annen årsak hadde jeg ikke notert meg Helges blogg. Den er nå behørig lagt til bloggerullen.) 

The ministry of knowledge

Postet den av

The Minster of KnowledgeJeg har alltid syntes at tittelen "kunnskapsminister" har noe Orwelliansk over seg. Praktisk sett er forskjellen på en kunnskapsminister og det stillingen tidligere het, Forsknings- og undervisningsminister, at kunnskapsministeren også har ansvaret for barnehagene. Forskning + undervisning er altså ikke kunnskap uten at vi legger til lek og morro, noe som gjør at vi også kan fortsette med lek og morro en god stund inn i skolen.

En interessant detalj er at kunnskapsministeren har beholdt tittelen ”Forsknings- og undervisningsminister” på engelsk. Det samme har departementet, som er Kunnskapsdepartement på norsk og Ministry of Education and Research på engelsk.

Personlig er jeg glad for dette. Jeg fortalte nemlig noen indiske kolleger over lunsj da jeg var der for noen måneder siden at i Norge hadde vi en kunnskapsminister, noe som frembrakte livlig munterhet. Det er jo hyggelig å kunne spre litt glede der ute i verden, men kanskje er ikke Orwellianske titler noe Norge bør bli kjent for. I så måte er det betryggende at ministeren holder seg til forskning og utdanning i utenlandske øyne.

Men hvorfor er det slik? Min personlige teori er at Jonas Gahr Støre har hatt en finger med i spillet. Han forvalter Norges ansikt utad og er dessuten troendes til både å kunne engelsk og å ha lest Orwell. Dermed har han antakelig forstått at "Ministry of Knowledge" er en av de frasene som høres mer tåpelig ut på engelsk enn på norsk. Vanligvis er det jo omvendt, noe en uendelig rekke poptekster bevitner.

Men…

..nå er det jo slik at Norge skal bli en kunnskapsnasjon. Det kan vi ikke bli uten at andre nasjoner omtaler oss som det. Siden vi ikke har noen strategi for å få andre nasjoner til å se på oss som en kunnskapsnasjon, la meg være den første til å foreslå at vi endrer Kunnskapsdepartementets engelske navn til "Ministry of Knowledge". Meg bekjent har ingen andre land i verden (bortsett muligens Egypt, på 30-tallet) hatt et departement med det navnet. Dermed kan jo Norge bli kjent, kanskje til og med som "kunnskapsnasjon".

Riktignok med ironiske gåseøyne rundt, men likevel? Billig er det også, nå i disse hvileskjærstider….

Oppdatering 22. juni: En versjon av dette innlegget i min spalte på e24.no.

Eirik om Nasjonalbiblioteket

Postet den av

Eirik har en kronikk i Dagbladet og diverse posteringer om hvordan den digitaliserte kulturarven skal gjøres tilgjengelig – ikke som et statisk arkiv, men som et levende verktøy med muligheter for tilbakemelding fra publikum og gradvis forbedret metadata basert på bruksmønster, tagging, og egne koblinger.

Offentlige tiltak rundt alle former for informasjonsteknologi har en tendens til å levere gårsdagens løsninger med dagens teknologi, delvis fordi det er så vanskelig å endre organisasjonsmønstre og kultur i leveranseapparatet (inkludert eksterne interessenter som forlag og bokhandler). Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt er viktig, men man må se på det som en platform og ikke bare en alternativ kortkatalog. Økte bruksmuligheter fører til nye former for bruk, måter man ikke kunne tenkt seg før.

Her for etpar dager siden spurte jeg en kollega hva han holdt på med (han jobber delvis på BI) for tiden, og han svarte at han laget software for en bestemt type analyse basert på "et mashup av RSS-feeds koblet med communal browsing." Ikke bare er det morsomt at det finnes folk som sider det i Norge – men han beskriver faktisk en mulig strategi for Nasjonalbiblioteket (bortsett fra at mashups definitivt på skje på basis av mer enn RSS).

Jeg generelt et meget godt forhold til bibliotekarer – de har den rette innstillingen til kunnskap og litteratur – men de endringer de nå står overfor, er nokså formidable. Skolebibliotekaren på en av de ungdomsskolene mine barn har vært utsatt for sa i forbindelse med Kunnskapsløftet (versjon 1) at "…disse prosjektarbeidene – nå kommer ungene til stadighet og spør og graver om alt mulig." Hun syntes tydeligvis ting var bedre før, med stillhet og ryddige, om enn støvete bokhyller. Men slik er ikke verden lenger, og skal bibliotekene (inklusive Nasjonalbiblioteket) spille en rolle i fremtiden, må de bli leverandører av den platformen læring og kunnskapsutvikling skal skje på, heller enn å bli museumsvoktere og informasjonsarkeologer hvis hovedoppgave er å oversette fra en gammel form til en litt mindre gammel.

På den annen side, får vi bare digitalisert tingene, så finner nok brukerne på noe. Uansett smalt grensesnitt.