Samba på jobb

Guri SchankeJeg har hatt endel snåle opplevelser som foredragsholder.

Det pinligste øyeblikket var nok den gangen i London da jeg måtte synge duett med styreformannen i Arthur D. Little (lang historie, får ta den en annen gang).

Det mest lærerike var vel da jeg skulle holde foredrag for 150 bilselgere i Nice. Det var bare to "talere" i programmet – Jo Nesbø (som spilte gitar) og meg. Jeg kunne ikke for mitt bare liv forstå hvorfor jeg var der, men etterhvert skjønte jeg jo at jeg var faglig alibi og besørget fradragsrett for reiseutgiftene.

Det spørs om ikke den morsomste var forrige torsdag. Jeg skulle holde foredrag om prissetting av regnskapstjenester for på NARFs årskonferanse, et tema og et publikum som ikke i utgangspunktet borger for hæla i taket. Men dengang ei – konferansier var nemlig Guri Schanke. Hun fikk vite at jeg i vår har gått på dansekurs hos Asmund Grinaker og Therese Cleve. Asmund var en av hennes to dansepartnere i Grand Prix. Dermed ble jeg introdusert som medansvarlig for at hun ikke kom videre i Grand Prix, siden Asmund stadig måtte avslutte treningen for å konsentrere seg om sine danseskoleelever. Og så brøt musikken løs…

Så på torsdag danset jeg altså samba med Guri Schanke foran to hundre regnskapsførere i Trondheim.

Og hvordan var din uke på jobben?

Hvorfor er ikke dette vanlig?

Staircase drawersDenne trappen, rapportert av Boingboing, er genial – og får meg til å lure på hvorfor ikke alle trapper ser slik ut. Masse lagringsplass, lett tilgjengelig, og utnytter et område som ikke blir skikkelig brukt uansett.

Litt som det spørsmålet jeg alltid har lurt på: Hvorfor i all verden tar ikke postmannen med seg post som skal sendes?

Andre spørsmål? 

Homsegenetikklogikk

Strøtanke en lørdag morgen etter å ha lest om fatwa-rådet i A-Magasinet (finner ikke artikkelen på nett). Der raser en mufti over at homoseksuelle tillates å eksistere, siden (hvis alle blir homoseksuelle) det ikke kommer til å være mennesker igjen på planeten.

Nå tror jeg ikke akkurat det er en overhengende fare, men mufti’en mener tydeligvis (forøvrig i likhet med Knut Olav Åmås, hvilket er en interessant kobling) at homoseksualitet er resultat av et valg, og ikke noe som er genetisk bestemt. Jeg aner ikke om det er natur eller miljø som skaper homofili, men spørsmålet reiser et interessant paradoks: Skulle det være slik at homoseksualitet er genetisk bestemt, burde jo allverdens religiøse og andre motstandere slutte å fordømme homofil praksis, og i stedet oppmuntre til den. Siden homofile ikke formerer seg, vil jo homofili gradvis forsvinne. Hvis man i stedet tvinger homofile til å late som de er heterofile, øker jo "risikoen" for videreføring av et homogen.

Med andre ord, hvis man tillater en heterogen befolkning, blir den over tid mer homogen, fordi det blir færre homogener.

OK, det er en tidlig morgen og varmt og alt det der, men likevel…. (Min unnskyldning får være at det står i A-magasinets reportasje at fatwa-rådet tar sine beslutninger etter å ha vurdert "forskningsresultater", og jeg begynte å tenke over hva som ville skje hvis de tok forskning alvorlig).