Homsegenetikklogikk

Strøtanke en lørdag morgen etter å ha lest om fatwa-rådet i A-Magasinet (finner ikke artikkelen på nett). Der raser en mufti over at homoseksuelle tillates å eksistere, siden (hvis alle blir homoseksuelle) det ikke kommer til å være mennesker igjen på planeten.

Nå tror jeg ikke akkurat det er en overhengende fare, men mufti’en mener tydeligvis (forøvrig i likhet med Knut Olav Åmås, hvilket er en interessant kobling) at homoseksualitet er resultat av et valg, og ikke noe som er genetisk bestemt. Jeg aner ikke om det er natur eller miljø som skaper homofili, men spørsmålet reiser et interessant paradoks: Skulle det være slik at homoseksualitet er genetisk bestemt, burde jo allverdens religiøse og andre motstandere slutte å fordømme homofil praksis, og i stedet oppmuntre til den. Siden homofile ikke formerer seg, vil jo homofili gradvis forsvinne. Hvis man i stedet tvinger homofile til å late som de er heterofile, øker jo "risikoen" for videreføring av et homogen.

Med andre ord, hvis man tillater en heterogen befolkning, blir den over tid mer homogen, fordi det blir færre homogener.

OK, det er en tidlig morgen og varmt og alt det der, men likevel…. (Min unnskyldning får være at det står i A-magasinets reportasje at fatwa-rådet tar sine beslutninger etter å ha vurdert "forskningsresultater", og jeg begynte å tenke over hva som ville skje hvis de tok forskning alvorlig).

One thought on “Homsegenetikklogikk

  1. Hypotesen om at homofili blant mennesker er et valg, har et forklaringsproblem i og med at homoseksualitet er så utbredt i dyreverdenen forøvrig. Jeg vil anta at Åmås og muftiene og predikanter av allehånde slag ikke tillegger flamingoer og delfiner samme evne til å velge livsstil som mennesker, men seksuell omgang med en skapning av samme kjønn har svært mange av dem like fullt. Okei da, så har også vi darwinister et forklaringsproblem… 😉

Kommentarer er stengt.