Jeg har hatt endel snåle opplevelser som foredragsholder.

Det pinligste øyeblikket var nok den gangen i London da jeg måtte synge duett med styreformannen i Arthur D. Little (lang historie, får ta den en annen gang).

Det mest lærerike var vel da jeg skulle holde foredrag for 150 bilselgere i Nice. Det var bare to «talere» i programmet – Jo Nesbø (som spilte gitar) og meg. Jeg kunne ikke for mitt bare liv forstå hvorfor jeg var der, men etterhvert skjønte jeg jo at jeg var faglig alibi og besørget fradragsrett for reiseutgiftene.

Det spørs om ikke den morsomste var forrige torsdag. Jeg skulle holde foredrag om prissetting av regnskapstjenester for på NARFs årskonferanse, et tema og et publikum som ikke i utgangspunktet borger for hæla i taket. Men dengang ei – konferansier var nemlig Guri Schanke. Hun fikk vite at jeg i vår har gått på dansekurs hos Asmund Grinaker og Therese Cleve. Asmund var en av hennes to dansepartnere i Grand Prix. Dermed ble jeg introdusert som medansvarlig for at hun ikke kom videre i Grand Prix, siden Asmund stadig måtte avslutte treningen for å konsentrere seg om sine danseskoleelever. Og så brøt musikken løs…

Så på torsdag danset jeg altså samba med Guri Schanke foran to hundre regnskapsførere i Trondheim.

Og hvordan var din uke på jobben?