Ikke så ofte man ser komplette regnbuer fra bakken – her er en, tatt med iPhone5 panoramafunksjon. Naturligvis adskillig mer imponerende i virkeligheten…

En av ulempene med å ha firma, er all reklamen man mottar for all verdens tjenester og produkter man ikke trenger og ikke har bestilt. Som konsument kan man reservere seg mot denslags, og det er regler om angrefrist og krav til utforming.

Ikke så i firmamarkedet, og da dukker en mengde snikete firmaer opp, gjerne med fakturaer for en tjeneste som ser ut som den er bestilt. Her er et eksempel fra Half N Half Media AS, for en tjeneste kalt DinOpplysning:

Legg merke til at det med liten skrift står “Reg.frist”, ikke betalingsfrist – men at dette ellers ser ut som en hvilken som helst faktura som tiltrekkelig mange mottakere tydeligvis betaler av gammel vane eller sløvhet.

Websiden til dinopplysning er ellers satt sammen av standardlenker og oppdatert med nyheter hentet fra NRK – og opplysningene hentet fra Brønnøysund.

Jeg synes dette nærmer seg svindel – jeg kan ikke for mitt bare liv tenke meg at noe firma bevisst vil betale nesten fire tusen kroner for å være i denne basen. Men hvis ingen hadde bitt på, hadde de vel ikke gjort det.

Hva med å gjøre noe som tilfører verdi i stedet?

Det er varmt i Boston for tiden. I dag har det vært 33 varmegrader, men nå er det nede på 20-tallet og det er dundrende tordenvær og vegger av regn ute, akkompagnert av brann- og sykebilsirener (det blir alltid en masse utrykninger når det er tordenvær, mest falske alarmer satt av på grunn av variasjoner i strømnettet.) Luftfuktigheten er 80 prosent og svetten renner – selv med air conditioning’en på fullt. Bikkja sitter nedslått under skrivebordet, klemt opp til bena mine, og prøver å gjøre seg liten for å komme unna tordenskrallene.

Varme er subjektivt. Da jeg flyttet til USA for å studere, 3. juli 1990, var temperaturen 40 grader og jeg tilbrakte nasjonaldagen sittende med vann til halsen i en innsjø i Connecticut mens jeg lurte på hva i all verden jeg hadde funnet på. Jeg var fattig student og hadde ikke råd til air conditioning verken i bilen eller leiligheten før jeg begynte å jobbe som konsulent 4 år etterpå, så det var bare å drikke vann og tenke på noe annet.

Man venner seg til varme: Seks år senere kom jeg hjem til Oslo etter et konsulentoppdrag i London. Det var 32 varmegrader på Fornebu og jeg sto i drosjekø med jakke på og tversover’n knyttet. Drosjesjåføren hadde fotballshorts og singlet og så på meg som jeg var et rart dyr.

Vi har merket på de norske gjestene vi har hatt her borte i sommer at man akklimatiserer seg – er det varmt og man ikke får sove, så får man bare slappe av og tenke på noe annet, bevege seg langsomt og drikke masse. Og tenke litt på hvordan det er for folk som ikke har muligheten til å bade eller dra på en shopping mall eller sette seg inn i en kjølig bil.

Men mest bør man kanskje tenke på dere hjemme i Norge, som sikkert ser på denne varmen som et luksusproblem…

Familiens bil er på verksted, lader og vannpumpe må byttes. Verkstedet spanderte leiebil på oss – og leiebilfirmaet sa jeg kunne ta hvilken bil jeg ville, samme pris. Jeg slo til med en svart 2012 Chevrolet Suburban LT – også kalt Texas Town Car – fordi, vel, jeg aldri har kjørt en sånn før, og utfordringer skal man jo ta.

Rapport hittil: Kjører som en drøm, overraskende presis, men trang lukeparkering krever flere turer ut av bilen for å vurdere vinkler. Bensinmåleren krabber mot venstre i foruroligende tempo. Men det er festlig å se ned på folk i veikryss. Bilen oppfordrer til oppmerksomhet og vel planlagte svinger – det er forskjell på Boston og Texas…

For ordens skyld: Denne «annonsen» har gått ut på dato…

Jeg har sabbatsopphold på MIT frem til september, men kommer til å flytte ut ca. 1. august. Siden jeg har bodd i Boston i flere omganger (tilsammen 8 år) har jeg erfaring i å skaffe og møblere leiligheter – og nå er jeg på jakt etter en akademikerfamilie som kan tenke seg å overta leiligheten med møbler og det hele. Jeg skal også selge bilen vi har brukt her omtrent da.

Leiligheten er på 1700 kvadratfot (158 kvm, bruttotall, inkluderer et stort walk-in closet/loft som kan brukes som soverom i et knipetak.) Leien er $2400 i måneden (inkluderer ikke strøm/gass/olje, men mine amerikanske venner mener jeg har gjort et kupp.) Leiligheten ligger i de to øverste etasjene i et fireetasjers hus, i en blindgate (18 East Milton Rd, Brookline, MA, men maps.google.com viser feil hus, det er det nest siste på venstre hånd inn gaten). Svært trygt område utmerket “walk score”. Avstanden til Brookline High School, en utmerket videregående med god erfaring med utenlandske barn er 5 minutters gange. I følge husverten er det to gode barne/ungdomsskoler i nærheten. Det er fire 4 minutter til T-banen, og det tar ca. 10 minutter å sykle til Boston University og Longwood-området (der alle forskningssykehusene er), 20 minutter til Harvard eller MIT.

Leiligheten har to bad (det ene med badekar, det andre med dusjnisje med dør,) et stor soverom nede, stoooor og fin stue/kjøkken, to soverom (med en litt merkelig planløsning, hemsaktig, men privat) oppe. Stort loft/walkin closet, som også kan brukes som soverom i et knipetak (til korttidsgjester, for eksempel.) Reservert parkering til en bil på gaten, skal man leie parkeringsplass i Brookline koster det fra $80-200 i måneden. Oljefyring, peis, pelletsovn på kjøkkenet, hardwood floors i nedre etasje, kort heldekkteppe oppe i soverommene). Lyst og luftig, hvitmalt, svært hyggelig å holde selskap her.

Kjøkken med oppvaskmaskin, to ovner, mikrobølgeovn, gasskomfyr, vask med kompostkvern. Vaskemaskin og tørketrommel på badet nede. Oppvask- og vaskemaskiner er relativt stille, noe som ikke er en selvfølge i USA. Vi har kjøpt kjøkkentøy fra IKEA, samt endel elektrisk kjøkkenutstyr (toaster oven, blender, etc.)

Fantastisk hyggelig husvert som bor i 1. etasje og hjelper til hvis det er noe. Leiligheten er fleksibel – passer fint for et par med 1-2 barn. Men det går fint an å være mange – til jul var vi vi var syv mennesker (meg og kone, datter nr 3, samt døtre 1 og 2 med hver sin kjæreste) + to hunder i fire uker, det gikk utmerket.

Planen var å la den norske familien overta alt vårt utstyr (fullt kjøkkentøy, sofa, to lenestoler, kjøkkenbord med stoler til seks, to brede gode senger, to skinn kontorstoler, lamper, støvsuger, toaster oven etc.) Alt er kjøpt på IKEA for adskillig lavere priser enn det vi har i Norge, og jeg skal ha halvparten av hva vi har betalt (har det meste av kvitteringer).

Bilen er en sølvgrå 2002 Mercedes E320 stasjonsvogn med firehjulstrekk (stor fordel når det sner her) med syv seter (klappsete bakerst), skinninnredning, air conditioning, automatgir, innebygget GPS, setevarme foran, elektriske memoryseter foran, takluke, alt man kan ønske seg. Den har gått 150000 miles, og ettersees av eieren av det beste brukt-Mercedes-verkstedet i Massachusetts (www.virtualeas.com). Jeg er litt interessert i gamle biler (har en veteran-Mercedes jeg kjøpte her for noen år siden), og kjenner verkstedet personlig. European Auto Solutions har humør, kunnskaper og gjerrig timeskriving – som jeg pleier å si, det verkstedet er grunn god nok til å kjøpe en brukt Mæsje.

Bilen kjøpte jeg for $7200, selger den for samme pris, har puttet inn ca. $2200 selv (ny dynamo og vannpumpe, litt annet). Svært lite rust (Mercedes hadde litt rustproblemer 1999-2004, denne er helt ren bortsett fra en flekk på bakdøren.) Kjører som en drøm, masse hestekrefter og komfort, tur-retur NY på 7 timer med snittfart 58 mph. Det er noen små feil igjen (motorfestene litt lave, venstre kanal på stereoanlegget virker ikke.) Jeg har ikke brydd meg med det, men jeg tror det koster ca. $1200 å få bilen i helt feilfri stand, hvis man skulle ønske det. Men det er ikke nødvendig.

(Vi har også en herresykkel og en damesykkel til salgs, kjøpt brukt, hel og fin stand.)

Så med det – skal du på sabbat i Boston, så kan du overta en fiks ferdig tilværelse og slippe å bruke tid på innkjøp og annet. Leiligheten er perfekt for Harvard, MIT, BU, Northeastern, mange andre universiteter, alle de store forskningssykehusene i Longwood-området, og Boston sentrum.

Send meg epost (self@espen.com) for flere bilder, skulle det være interesse.

Årets basketsensasjon – en total overraskelse –  her borte i Unaiten er Jeremy Lin, 4. guard på New York Knicks. Han har riktignok spilt i NBA i et år, men har så og si ikke sluppet til på banen. Han var stor stjerne i forfjor på Harvard’s lag, men ingen har noen tro på at noen fra eliteuniversitetene kan spille ball. Han ble plukket opp som benkevarmer på to NBA-lag som ikke brukte ham – og så gikk han som reserve til Knicks, som har gjort det dårlig og desperat trengte en seier. Da han endelig slapp til, gikk det som denne videoen viser:

Siden har han gjentatt bedriften to ganger – 28 poeng mot Utah Jazz to dager etter og 23 poeng og 10 assists mot Washington Wizards to dager etter det igjen. Nå trenger han ikke lenger sove i sovepose hos broren sin.

Det skal sies at dette er delvis en historie om diskriminering – Lin er en av svært få amerikanskfødte aseater som har vært i NBA. Talentspeiderne har rett og slett ikke sett i hans retning. I tillegg – Lin ser liten og slank ut på banen, men han er 1.93 og flytter seg som om han er 1.60.

(Opprinnelig skrevet som et manuskript som aldri ble brukt for et foredrag i oktober 2010 for studentavisen Arguments lesere og fremtidige skribenter. Tilgjengelig i PDF-format med noe mer materiale her.)

Denne epistel skal handle om hvordan man skriver faglig baserte artikler for populær presse – og heldigvis har jeg fått noen spesifikke spørsmål som utgangspunkt, og jeg kan jo begynne med å besvare dem. (Og sånn litt på siden, dette er ikke noen dum måte å begynne å skrive en kronikk på heller.)

Hvordan formulere spisse meningsbærende tekster basert på faglig kunnskap?

Først og fremst: Skal man ha spissformulerte meningsbærende tekster bør man jo starte med å ha noen egne meninger. Når du skriver som fagperson, representerer du en (i hvert fall i utgangspunktet) objektivt fremstilt kunnskap, men jeg tror vi gjør hele forsknings­begrepet en bjørnetjeneste hvis vi skjuler personlige meninger bak en ”forskning viser”. Har du en mening, så gi den til kjenne klart og tydelig, men gjør også klart at den er en mening, om enn forankret i en vitenskapelig undersøkelse. Aftenposten reklamerte for noen år siden med at avisen ga ”solid bakgrunn for egne meninger” – og det er jo det du som forsker har, forhåpentligvis adskillig mer solid enn det avisen kan gi deg.

Les videre →

Har fått ny PC og sliter med norske tegn i Windows Live Writer. Noen tester:

æøåÆØÅ

Tester på nytt (satt til Unicod UTF-8) æøåÆØÅ

Jeg har tidligere observert at klesstørrelser i USA har gått opp – såkalt «vanity sizing». Fra Esquire via Boingboing får vi litt empiri om saken – og gitt Old Navy’s segment (de selger billig og baggy) er det kanskje ikke så rart at at bukselinningene deres er 14% større enn de skal være.