Morgenstund er tull i grunn

Det er nokså tidlig søndag morgen, dagen gryr, omeletten er laget og fortært, og snart er det tid for å gå ut i hagen og rake løv, hugge ved og komme tettere i kontakt med min indre redneck.

Det er hyggelig å være relativt tidlig oppe om morgenen – man får noen ekstra timer selv om man sovner til Nytt på nytt – men i morgen blir det alvor, for da kommer håndverkerne. Vi har nemlig bestilt ny garasjeport, og det ser ut til at det er en eller annen lovregel som påbyr håndverkere å være på byggeplassen klokken 0700 om morgenen, et tidspunkt der jeg normalt står i dusjen.

Hvorfor er det slik? Det er forsåvidt praktisk for meg – i bytte mot litt mindre søvn får jeg sjansen til litt koordinering av jobben (de fleste misforståelser skjer jo under de første fem minuttene av ethvert prosjekt) før jeg krabber inn i bilen og begir meg til min egen jobb. Men jeg jobber mye hjemme og kan gjøre det i morgen, så det argumentet holder ikke lenger.

Tradisjon? Jeg var yngre en gang og kjente en snekker på min egen alder som klaget bittert over alle de gamle gubbene som mente at arbeidet skulle starte klokken syv. Det var muligens en tradisjon fra tiden før elektrisk lys, derav uttrykket «syvsover», men tradisjoner kan man endre. Vedder på at den dengang unge snekker nå starter klokken syv, om han fortsatt er snekker.

Kanskje det har noe med den andre enden av arbeidsdagen å gjøre? Om sommeren blir det jo for varmt å jobbe på ettermiddagen, strand og utepils lokker, greit å være ferdig tidlig. Men om vinteren, når det er mørkere og kaldere om morran enn noensinne? Eller har det noe med skiftarbeid å gjøre, og at denne tredjedelen av dagen er styrt av de andre skiftene?

Kanskje det er noe fysisk, at kroppsarbeid startes lettest tidlig om morgenen? Det er i alle fall en hel del folk ute og jogger på slike forferdelige tidspunkter. Muligens tid for esoteriske teorier om forskjeller i korporlig og kognitiv døgnrytme, men journalister går jo også tidlig på vakt og jobben deres skal i alle fall i utgangspunktet være kognitivt basert. Jeg merker jo selv at om jeg kommer meg i arbeidsklærne og starter tidlig, får jeg gjort en hel del, men om jeg i stedet tar en kaffe til og skriver (for eksempel et blogginnlegg) tar det betenkelig lang tid før løv og ved blir samlet opp og prosessert. Kanskje håndverkere trenger en tidlig start for å tvinge seg selv til å komme igang?

Jeg vet ikke. Men klokken næmer seg ni og bjørkeveden venter. Det er riktignok søndag, men jeg har en lyddempet kløyveøks og naboene gir blaffen likevel.

God morgen!

(PS: Om du synes dette innlegget er mindre digitaliseringfokusert og enda mer adspredt enn vanlig, vit at dette er primært skrevet for å teste hvordan et Apple Magic-tastatur fungerer mot en iPhone. Tidligere har man tydeligvis ikke kunne gjøre dette, men etter den siste oppgraderingen til Catalina eller iOS etellerannet går det tydeligvis aldeles utmerket, så jeg har anskaffet et for reisebruk. Utbrettbare tastaturer er utmerket, men skal man skrive lett og ledig trenger man noe i full størrelse, og Apples versjon uten numerisk sidetastatur fungerer faktisk utmerket. Hvilket betyr at iPhonen blir en suveren notatmaskin.)

Corner frisør – anbefales!

I 2005 leste jeg en artikkel i Aftenposten om testing av frisører – man hadde sendt tre herrer på klipp til frisører som kostet 150, 360, og 600 kroner, og den som var best i test var lille Corner Frisør i Grønlandsleiret 23 (inngang Platous gate). Så da gikk jeg dit, og siden har jeg gått dit.IMG_4080

Mirsad (til høyre) og Belli er opprinnelig fra Kosovo, startet opp i 2004 eller deromkring, og leverer skikkelig herreklipp til en rimelig pris (riktignok ikke 150 kroner lenger, naturligvis, men fortsatt rimelig). Jeg har aldri hatt behov for noe utenom det vanlige, men gitt alle de flaskene og tubene de har i lokalet regner jeg med at de fikser det meste (og de klipper damer også). Jeg er ganske sikker på at for dem er ikke Cutters noen trussel, selv om firmaet er det i de mer fancy deler av byen.

Anbefales!

corner-visittkort

Crowdfunding, svindel og overskrifter

I dette intervjuet på NRK er overskriften «BI-forsker advarer mot svindel». Inntrykket er, ut fra overskrift og tildels tekst, at jeg er i mot crowdfunding fordi risikoen der er større enn andre steder.

Men det var ikke det jeg sa.

Mitt svar på spørsmålet om det er fare for svindel i crowdfunding var – i hovedsak – «ja, men ikke mer enn i andre kanaler.»

Det finnes masse eksempler på folk som samler inn penger med liten etterettelighet – Norsk Omsorg Forbund f.eks. – og de klarer det fint uten crowdfundingplattfomer.

Men det er altså ikke mer svindel der enn andre steder.

Men det er klart at «advarer mot svindel» gir flere klikk. Jeg hadde bare ikke regnet med at NRK var under det samme klikkpresset som andre nettsider, så jeg ba ikke om sitatsjekk.

Men nå har jeg lært…

PS: Kl. 1445 samme dag: Artikkelen borte fra førstesiden, samme innhold…

PS: 16. juni: Her er en liten Youtube-snutt tatt av en kollega da jeg ble intervjuet på BI om samme tema. Ille å høre sin egen stemme på denne måten. Intervjueren ble litt satt ut da jeg dukket opp som robot (jeg satt på hjemmekontoret), men kameramannen syntes det var skikkelig kult. Og neste gang jeg skal på TV2 eller Dagsnytt 18 skal jeg sende denne i drosje bare for å se hva som skjer…

Julerock i Sandvika

Det begynner å bli en tradisjon – Lenas fetter Leif Ovesen spiller Julerock på Musikkflekken i Sandvika hvert år (det er 15. gangen i år) med en haug svært talentfulle musikere som stort sett kun møtes på disse konsertene. Avslappet og lite selvhøytidelig – her er et klipp der Eirik Berntsen (piano) og Torbjørn Raae (gitar) tar seg visse friheter med «Run, Run, Rudolph».