Ojsan. Og litt av et selskap. Av Richard Rathe.
Månedlige arkiver: januar 2005
Noe for matematikklæreren
Brad DeLong har en side med interessante matematikkproblemer som burde være en kilde til mye moro for matematikklærere.
Gjensyn med Don Camillo
Jeg har en masse gamle bøker pakket ned i kasser, og en gang i blant tar jeg en ut og roter rundt i et forsøk på å få greie på hva jeg egentlig har. Det er frustrende uryddig men gir glade gjensyn med ting man leste i ungdommen. Et slikt gjensyn var Giovanni Guarechis Don Camillos lille verden, et knippe underfundige historier om Don Camillo, en landsbyprest i Nord-Italia, og hans evigvarende og ikke altfor høytidelige feider med landsbyens kommunistiske borgermester Peppone i den noe kaotiske tiden like etter annen verdenskrig. Don Camillo preker med ord og av og til med knyttnever, og Peppone er kommunist på overflaten og mer tradisjonell enn han liker å innrømme eller tror noen vet. På mange måter minner boken om James Herriotts bøker om dyrlegen i landsbyen i Yorkshire – korte historier som kunne være virkelige, og som portretterer landbyboere og deres øvrighetspersoner med varme og en god porsjon nøktern humor.
Trøbbel med MT
Etter endel tekniske problemer (database-korrupsjon, oversvømmelse av blogspam) ble det til slutt til at jeg måtte bygge opp hele bloggen om igjen. Jeg har nå oppgradert til MT 3.15, skiftet database fra Berkeley (flat-file) til MySql, reparert databasekorrupsjoner og lagt inn igjen endel innlegg som forsvant (men hvor jeg hadde kladden). Det står igjen å bygge opp igjen kategorisider og lignende – samt å ta seg av all den link rot som nå finnes, siden alle postene i bloggen ble regenerert og nå ligger andre steder (slik at andre personers linker hit antakelig ikke lenger vil fungere).
I prosessen har jeg fått masse kunnskap av det slaget man egentlig ikke trenger – som f.eks. initialisering av MySql-databaser og akkurat hvor MT plasserer alle sine filer. Kan forsåvidt være greit å ta med seg hvis man trenger å bløffe på seg teknologisk innsikt, noe som man trenger i mitt yrke, men allikevel informasjon jeg ikke egentlig trenger.
Kommentarfunksjonen får vente inntil jeg har innstallert MT-Blacklist igjen. Men det kommer.
Av og til er det fristende å gå over til Typepad. Men da hadde jeg hatt mindre unyttig kunnskap.
Amerika og Europa
Glimrende analyse av forskjellen mellom USA og Europa av Tony Judt i The New York Review of Books. (Via Crooked Timber). Europa er ikke så ossifisert som amerikanerne vil ha det til, USA er verre enn amerikanerne tror, og Europa må forstå et og annet når det gjelder integrering av innvandrere. Tenk om debattene hadde gått på dette nivået. Anbefales.
Wikipedia-«film»
Jon Udell har en glimrende animasjon av en Wikipedia-artikkels utvikling på sin blogg. Tenk om alle programmer og vanskelige websider kom med en slik liten animasjon tilknyttet. Noe for Altinn, alle andre offentlige etater, Internett-banker, m.m.
Lang vei til Trondheim
Snopes.com, som skriver om urbane legender, har en artig sak om et spesielt veivalg hvis man ber om veiforslag fra Haugesund til Trondheim i MSNs karttjeneste.
Et billig triks jeg har sans for
Hellerud skole vil tilby videregående skole på to år i stedet for tre, noe som er mer enn nok til førstesideoppslag i et land hvor ethvert avvik fra normalen er mistenkelig. Elevorganisasjonen hevder i Aftenposten dette et billig triks for å skaffe seg flinke elever, gjennomført av en skole som ikke ligger på topp i Oslo.
Pussig. I ethvert annet marked enn utdanning ville dette blitt kalt produktinnovasjon for å øke sin konkurranseevne ved å identifisere og betjene et trengende kundesegment, noe som ikke er kritikkverdig i det hele tatt.
I samme setning hevder man at dette vil kunne gi studenter et psykisk knekk. Jeg vet ikke jeg. En student som begynner på et toårig løp og finner ut at det er for hardt eller at han eller hun ikke får den ønskede læringseffekt kan jo bare gå over til et treårig løp, og dermed ikke ha tapt noe som helst i forhold til normalen. Og det er nok av studenter som får en psykisk knekk av å måtte vente på tungnemme og ukonsentrerte klassekamerater.
I samme reportasje sier Utdanningsforbundet at de ikke har noe mot differensiering, bare det ikke blir gjort forskjell på folk. Akk ja. Samt at videregående skole er så mye mer enn fag – her skal det gis dannelse, modning og sosialisering.
Jeg vet ikke jeg. Jeg har nettopp besøkt fem amerikanske eliteuniversiteter. Der tenker man dannelse, modning og sosialisering, men det er etter at studentene er plukket ut og satt sammen i klasser og bogrupper basert på en variert bakgrunn og ulike interesser. Det skulle ikke være noe i veien for at Hellerud-studentene kan ha et aksellerert modningsprogram også? Eller er det slik at alle modnes like fort, akkurat som det tydeligvis er slik at alle lærer like fort?
Mine tanker går til alle dem som får en psykisk knekk når de kommer ut av den vanlige videregående skolen og oppdager at de ikke har lært noe, for eksempel når de begynner på universitet eller høyskole. Men de er heldigvis vel rustet til klare seg gjennom den bøygen, takket være den sosialisering og dannelse de har fått i Helga Hjetlands videregående skole.
Fremtidens plateprosjekt
Marginal Revolution, en glimrende blog basert på økonomisk teori, har et godt eksempel på fremtidens plateinnspilling. John Eliot Gardiner ønsket å spille inn alle Bachs kantater, men fikk ikke platekontrakt. I stedet laget han en konsertserie, tok opp platen i konsertsalen (sparer penger der), samlet inn penger fra interesserte, og lager hele greia billig og bra. Og det ser ut til at det går med overskudd også.
Noe for norsk platebransje, kanskje?
Den urbane distriktsdyret
Via Erik Newth kommer en link til noe som høres ut som årets tåpeligste synseartikkel (selv om vi ikke er kommet lenger enn halvveis i januar).
Nå skal man vel ikke ta Store Norske så alvorlig, men allikevel: Siden Nobel-direktøren her starter med å si at (nesten) ingen sier de er fra Oslo, la meg få opplyse at jeg alltid har sagt jeg er fra Oslo når jeg er i utlandet, selv om jeg har bodd i alle Vestlandsfylkene, Bærum, Lier, to byer i Sverige og Boston. Og mens vi er igang med «vi kommer alle fra distriktene», la meg få opplyse om at begge mine foreldre og tre av mine besteforeldre var fra Oslo også.
Oslo er en koselig liten Tigerstad, verdens største landsby i verdens rikeste tredje-verden-land, med en hel del utmerkede egenskaper, som skog, fjord, engelsktalende befolkning og gode kommunikasjoner. At byen er svindyr, anti-intellektuell, usikker på seg selv (se høyhus-debatten) og uvillig til å håndtere eller engang snakke om sine geografisk baserte sosiale ulikheter hører også med. Men det er den ikke alene om.
Ellers har Erik rett i at dette er et eksempel på at papirleksikon nok kan ha filtre, men ingen muligheter til å rette opp blemmer når de er laget. For ikke å snakke om at man ikke har muligheten til å utvide bruken av innlegget, for eksempel ved å linke til det som illustrasjon på provinsialitet eller manglende realitetsforankring