Dysons katedral

 I en tid da mange kulturmennesker fortsatt henger igjen i en forståelse av teknologi som noe ikke-spirituelt, traurig og matematisk, kan man jo lese essayet Turing’s Cathedral av George Dyson. Katedralen han refererer til er Google og inspirasjonen kommer fra den ærefrykt mange av de ansatte har overfor den jobben de gjør med å "organisere all informasjon i verden", som faktisk er Googles visjon. I en passus som er flittig sitert i blogosfæren, beskriver Dyson sitt møte med Google slik:

Despite the whimsical furniture and other toys, I felt I was entering a 14th-century cathedral — not in the 14th century but in the 12th century, while it was being built. Everyone was busy carving one stone here and another stone there, with some invisible architect getting everything to fit. The mood was playful, yet there was a palpable reverence in the air. "We are not scanning all those books to be read by people," explained one of my hosts after my talk. "We are scanning them to be read by an AI."

Jeg vet ikke helt, og blir av og til litt oppgitt over de religiøse overtonene i mye av det som skrives om teknologi, samtidig som jeg er klar over at folk lar seg inspirere av ulike årsaker. Men er ikke det å lage et kjempebibliotek med all verdens informasjon i søkbar tilstand mer enn nok – uten at man skal blande inn kunstig intelligens og forestillinger om en slags hellig gral ved slutten av regnbuen?

Det mest interessante med essayet er imidlertid hans observasjon at en kartlegging av universet uavvendelig vil føre til fremveksten av applikasjoner som gjør noe med det. Det mest interessante med Google er ikke det at alt blir søkbart, men alt vi kan gjøre med en slik samling søkbar tekst, gitt et programmerbart grensensnitt på toppen og en felles platform for utvikling (inkludert menneskene) rundt. Google Maps er interessant som leketøy en liten stund – det er morsomt å se igjen steder man har vært på ferie eller finne ut hvor folk bor – men det er som platform for geografisk baserte, nye applikasjoner at ting virkelig kan ta av.

Så jeg venter i spenning på hvilke bruksmønstre vi vil se når verden slutter å lete etter all denne informasjonen og i stedet begynner å bruke den.

Reklamer

BIBA….

…er en forkortelse for Back in Boston Again. Det var navnet på en luksusrestaurant i Boston sentrum, startet av en kjendiskokk som kom tilbake til "Beantown" etter noen år.

Selv skal jeg tilbake til Boston i seks uker fra idag. Tiden skal brukes til skriving, til å henge litt rundt på kontoret til The Concours Group (en av ulempene med å jobbe over telefonen er at man ikke kjenner ansiktene til de man jobber sammen med, så nå skal jeg knytte ansikter til stemmer), og ikke minst det som kalles faglig oppdatering – besøk til tidligere, nåværende og fremtidige samarbeidspartnere.

Det blir nok blogging derfra også, kanskje til og med litt reiseskildringer. Taim vill sjåvv.

Til sindets munterhet

Hvis man ønsker å starte dagen med godt humør, anbefales en titt i Johan Borgens Far, mor og oss, et muntert portrett av en livlig familie ført til pennen av en jente på sånn rundt 15. Fantastisk språkføring:

Når far forteller om hvordan det var mens han var ung og mor var barn er det akkurat som han underviser i historie eller peker med stokken på noen svære murhus søndag formiddag og sier hva den løkken het som var der hvor husene står nå og at han lekte der. Far har lekt under alle de største husene i byen og gått i klasse med alle som blir dømt for underslag eller står noe annet om i avisene. På den måten blir fars fortid så fjern og mystisk og Turid tror han var barn på Peter den stores tid og gikk på villsvinjakt i Uranienborgskogen, men far sier det er fordi allting går så fort nå.

Anbefales!

Cory oppdager SET

Cory Doctorow har oppdaget kortspillet SET.

For en gangs skyld føler jeg meg litt kulturelt frempå: Her i familien har vi spilt SET i 4-5 år, etter at vi fikk det i presang fra noen amerikanske venner. Det tar 2 minutter å lære seg, 10-åringer kan banke akademikere i yngre middelalder, og det holder en gruppe mennesker i ånde i timevis.

Anbefales! 

Oppdatering 13. desember: Nå har også Cool Tools oppdaget spillet. Årets julegavetips!

Wilma slår til

Tversover og Applied Abstractions har vært nede noen dager – årsaken er orkanen Wilma. Jeg kjøper nett-tjenester fra Verio i USA, og deres datasenter i Boca Raton har hatt store problemer – strømavbrudd med mere.

Det skal fungere nå – men gir jo en nyttig liten lærepenge både i hvor avhengig vi har blitt av teknologien og hvor verdensomspennende den er. 

Hva med å podcaste forelesninger?

Via Tyler Cowen i Marginal Revolution kommer to bra innlegg om podcasting av forelesninger: Newsday skriver en artikkel, og The Eclectic Econoclast skriver om sine vurderinger.

Jeg begynner å lure på om ikke dette er tingen, under visse forutsetninger. Tanken på å ta opp mine standardforelesninger, gi dem i hjemmelekse, og deretter bruke tiden til diskusjon er forlokkende.  Dessuten er det god reklame for foredrag – jeg har allerede fått tre henvendelser ut fra mitt foredrag om fremtidsbiblioteket, som jo ligger ute til fri avhøring.

På den annen side – jeg skjønner det John Palmer sier om språk – når man holder et foredrag, kan man fortelle historier litt løselig, og bruke tall rett ut av luften bare man sier at dette er etter hukommelsen. Når det ligger ute, får følelsesutbrudd eller kvikke formuleringer litt for lang levetid, og skal jeg holde kontrollen når jeg snakker, blir det lett kjedelig. Nuvel. Resultatet vil tiden vise.