Tid for å breie seg litt

Etter å ha studert en interessant sammenligning av 20» skjermer har jeg bestilt en Dell UltraSharp 2005FPW. Så får vi se om produktiviteten øker….

Advertisements

Et rammeverk for IT-bruk i skolen

Jon Hoem har i sin JonblOGG en klassifisering av samhandlingsformer for sosial software som kommer fra et paper han har skrevet om IT i undervisning. Konklusjoner og observasjoner er gode, selv om de drukner litt i en litt vel lang sosioteknisk basert teoridel. Det analytiske rammeverket er imidlertid glimrende, og bruken av «area charts» for å diskutere egenskapene til LMS, blogs og wikis likeså.
Jeg er usikker på om skolen idag er klar til å ta ibruk sosial software – det er et stadig tilbakevendende problem at av de mange som leser, er det få som har noe å si. Bruk av sosial software forutsetter toveis kommunikasjon, toveis kommunikasjon forutsetter at begge parter er artikulert og har basiskunnskap nok (for ikke å snakke om vilje) til å starte en dialog eller en mange-til-mange diskusjon. Og jeg tror det er her det skorter – om ikke mangelen ikke er teknologi, men rett og slett av mange ikke har noe å si, ikke kan uttrykke hva de vil si, eller ikke tør. Uansett alder, yrke, eller ferdigheter på tastaturet. Enhver teknologi kan brukes til dialog (amerikanske flyselskaper ble tatt i en kongresshøring fordi de signaliserte til hverandre gjennom å endre prisene sine, og aksjemeglere kan på samme måte signalisere hensikter ved aksjoner i et marked) hvis vi bare har noe å kommunisere.
Allverdens samhandlingsteknologi fungerer ikke hvis vi ikke har undervisningsformer som ikke kan gjennomføres uten gjennom teknologien, hvis vi ikke har en kultur som fremelsker skriftlig uttrykksform og livlig kritikk, og hvis vi ikke har underliggende teorier og metoder for å starte kommunikasjonsprosesser. Slikt sett er dette bidraget fra Jon bra – det tillater diskusjon overfor folk som ikke vanligvis diskuterer teknologi og teknologibruk. Bare man skreller litt vekk sosiologsjargongen (som ikke nødvendigvis betyr tabloidisering) og kanskje lager noen intellektuell krykker i form av metaforer fra en ikke-teknisk hverdag. Alle LMS’er insisterer på å lage «klasserom», tavler og postkasser – problemet med Wikis og bloger er at de er en ny samhandlingsform, basert på Internett, og ikke har direkte motstykker ute i den fysiske verden.

Linux blir stuerent

Jeg holdt keynote-foredraget på Linuxdagen (PDF-versjon), invitert av Trond Heier i Linpro. Mitt hovedpoeng var at det er på tide at Linux-folket slutter å oppføre seg som en menighet, travelt opptatt med å konvertere alle til den rette tro, og i stedet begynner å konsentrere seg om å konkurrere der hvor der hvor man ikke møter mest massiv motstand fra Microsoft (som ikke nødvendigvis er den store stygge ulven menigheten alltid vil ha det til) og andre konkurrenter.
Mitt inntrykk generelt er at Linux nå definitivt er en konkurrent til kommersiell software, særlig Microsoft, og at konkurransen er drevet av rene forretningsmessige og tekniske vurderinger, ikke lenger av ideologi. Noen inntrykk fra andre foredrag:
Per Andersen fra IDC:

  • Openoffice/Staroffice står for 40% av bruken i utdanningsinstitusjoner
  • funksjonalitet er et problem – forbausende mange firma har testet Linux eller andre Open Source-produkter og valgt ikke å gå med det fordi funksjonaliteten oppfattes som ikke god nok
  • TCO ikke lenger interessant – IDC lager ikke TCO-analyser lenger.
Helge Skrivervik, team Mellvik:
  • Open Source flytter programvare og utvikling tilbake fra kategori industriprodukt til håndverk
  • nå er det Windows-folkene som oppfører seg som religiøse personer som ser en trussel mot sitt hegemoni
  • ting tar tid: Masse NIH og andre problemer gjør at det tar tid før IBM, Oracle, HP og Sun får noe igjen for sine Linux og OSS-investeringer. Novell og Apple kan bli viktigere enn man kunne tro. Apple har masse open source men markedsfører det ikke.
  • Lindows bra, men ellers ligger desktop’en for Linux tilbake fra Apple eller Microsoft
Personlig lurer jeg på om ikke Microsoft vil gjøre lurt i å lette litt på lisensieringen sin for å komme konkurransen fra Linux i forkjøpet – for eksempel ved å la folk ha lovlige kopier av Windows Office (hvis det brukes på jobb) hjemme.
En foredragsholder jeg gikk glipp av, men som i følge tilbakemeldingene var meget god, var Eddie Bleasdale, som driver en «inkubator-klubb» med konfidensiell medlemsliste for folk som vil gjøre Linux-prosjekter uten å tiltrekke seg oppmerksomhet fra konkurrenter.

Platedinosaurer

Nok noen skriverier fra min side om platebransjen og dens innbitte motstand mot at verden går videre (av ulike årsaker kom de omtrent samtidig):

Forøvrig vil jeg gjerne anbefale Gisle Hannemyrs utmerkede innspill i debatten, som handler om utilsiktede virkninger av enkelte firmaers dominans i markedet for DRM programvare.

Et innspill til Åndsverksloven

Jeg har skrevet et innspill til debatten om den nye åndsverksloven, som er oversendt Kulturkomiteen på Stortinget.
Musikkbransjen har i stor grad stått bak gjennomføringen av paragraf 53a, som gir beskyttelse til tekniske kopisperrer. Dette dokumentet, basert på mitt foredrag i oktober, konkluderer at

  • Platesalget i Norge har sunket noe de siste årene, men det skyldes i hovedsak konkurranse fra andre underholdningsprodukter og -medier, ikke piratkopiering.
  • Platebransjen i Norge består av store utenlandske firma som selger utenlandsk musikk inn i et marked med liten konkurranse. Bransjen er ikke i krise, verken nå eller i fremtiden, og trenger ikke særskilte beskyttelsestiltak.
  • Kopisperrer og DRM-teknologi vil ikke hjelpe bransjen, bare utsette en nødvendig restrukturering for å gå over til ny teknologi.

  • Overgangen til ny teknologi er spesielt vanskelig for de eksisterende plateselskapene. Dette dilemmaet er velkjent innen teknologi- og økonomisk forskning, under betegnelsen ”disruptive technology”. Dette har skjedd i mange bransjer tidligere, og er ikke noe å være bekymret for.
  • Den nye teknologien vil føre til at nye firma kommer inn, at noen av de gamle firmaene klarer overgangen til det nye markedet, og at andre vil gå under.

Jeg har med hensikt skrevet dette i et ikke-teknologisk språk. Dokumentet ligger på http://www.espen.com/musikk.pdf, kan fritt distribueres, og jeg ville sette pris på kommentarer til «self» på espen.com – eller, naturligvis, her i bloggen.