Hegge den finnbare

Kunne ikke dy meg da jeg så Per Egil Hegge om "findability" sist lørdag. Sendte en replikk til Aftenposten, men de tar aldri i verden inn dette, så derfor, til bloggen:

I sin språkspalte i Aftenposten lørdag 29. desember presenterer Per Egil Hegge BBCs feilaktige bruk av ordet ”findability”, og mener det er et meningsløst og unødvendig ord.

Her må jeg tillate meg å være uenig. ”Findability” (som jeg vil oversette til ”finnbarhet”, ikke ”finnebilitet” som Hegge foreslår) er et ord som ikke bare har en meget nyttig betydning, men som akkurat nå har direkte innflytelse på språket vårt, særlig i aviser.

”Findability” er beskrevet i Peter Morvilles utmerkede bok Ambient Findability (O’Reilly, 2005), og henspiller på i hvilken grad et elektronisk dokument – eller et nettsted – er lett å finne gjennom en søkemotor.

I en nettavis kommer en stor del av leserne – gjerne mer enn halvparten – ikke til en artikkel fra avisens forside, men fra en eller annen søkemotor, som Google, Yahoo, eller Sesam. For aviser blir det derfor viktig at søkemotorene både kan finne deres artikler og rangere dem høyt på resultatlisten. For å oppnå dette gjør man en rekke tiltak – blant annet er det nå helt slutt med å bruke ironi og metaforer i overskrifter i en nettavis, for søkemotorer forstår ingen av delene.

Med andre ord – finnbarhet blir viktig, særlig for aviser, og endrer språkføring. Absolutt noe en språkviter bør være oppmerksom på.

For øvrig viser et raskt Google-søk på ”hegge findability” at Hegges spalte har bra finnbarhet – den topper listen. Samme søk på Aftenposten.no finner imidlertid ikke spalten, så her bør muligens den gode Hegge starte en intern diskusjon om, nettopp, sin egen finnbarhet.

Forøvrig henviser jeg til tidligere bloggpostinger og artikler

Advertisements

McKinsey om gode skoler

Front page McKinsey reportErik Syring, som er Adm. Dir for Advanta.net (et firma som driver med global matematikkutdannelse) og glødende opptatt av skolekvalitet, sendte meg en McKinsey-rapport (PDF, 9Mb) om hva som skiller gode skolesystemer fra dårlige. Rapporten (som er holdt i et forfriskende om enn litt slitsomt formspråk) har en ikke akkurat overraskende, men vel underbygget konklusjon: Gode skolesystemer

  • sørger for at de rekrutterer skikkelig bra folk til å bli lærere (noe som inkluderer rekruttering av fagfolk i stedet for "pedagoger", samt at det er finansielt og sosialt attraktivt å bli lærer – et skolesystem kan ikke bli bedre enn sine lærere
  • sørger for at lærerne trenes i å lære bort (noe som inkluderer fokus på gjensidig veiledning og skikkelig lederrekruttering inn i skolen)
  • sørger for at alle elever får skikkelig undervisning – man kan ikke få et topp skolesystem uten å forbedre alle. Dette inkluderer også å rette seg etter den gamle klisjeen om at man ikke kan styre det man ikke kan måle

Rapporten fremholder at dette gjelder uavhengig av kultur og geografi, skjønt jeg har en mistanke om at den jevne oppfatning av betydningen av kunnskap og utdanning i befolkningen nok er en underliggende faktor (og et fellestrekk ved Finland og Singapore, for eksempel.)

Det er rett og slett ikke så vanskelig å rette opp et skolesystem – poenget er man ser på menneskene heller enn systemet. 

Uansett, rapporten anbefales!

Kompetanse- og anderledesfrykten

Nok en kronikk i Aftenposten: Frykten for de beste, et uttrykk for min frustrasjon med at flinke studenter og andre høykompetente utlendinger jeg kjenner ikke får jobber tilsvarende sitt kompetansenivå. Fenomenet har jo to sider: Dels er mange bedrifter redde for kompetanse, dels for utlendinger. Kombinasjonen ser ut til å være ekstra vanskelig.

Ikke det at jeg tror jeg kan endre noe ved å skrive dette, men det hjelper jo å få sagt det. Sånn rent personlig.

Hvorfor kjøper ikke folk bredbånd?

Norsk TeleinfoTore Aarønæs, som driver det aldeles utmerkede analysefirmaet Norsk Telecom AS og som jeg ved flere anledninger har samarbeidet med (han hjalp meg blant annet, gratis og øyeblikkelig, med mitt innspill om Åndsverkloven), har en interessant undersøkelse gående på oppdrag av FAD: Hvorfor kjøper ikke folk bredbånd?

I den forbindelse kjører han en spørreundersøkelse som han gjerne vil at så mange som mulig svarer på – trykk her for å komme til den.

Dette er et spørsmål som opptar meg også, så sett igang og svar!

Knol som lærebokkilde

Google lanserer Knol, en konkurrent til Wikipedia (eller kanskje heller til Squidoo) som lar individuelle forfattere få både æren og muligens annonseinntekter for sine bidrag. Jeg er litt tvisynt her – foretrekker egentlig Wikipedia-modellen for generelle oppslagsverk, tror dessuten at dette er litt skummelt for Google, siden alt som klusser med prioriteringsalgoritmen deres gjør dem mindre troverdige som "do no evil" inngangsport til Internett.

På den annen side: Her har man jo en alternativ finansieringsmodell for læremidler som NDLA kan legge seg på: Skriv læremidler og få direkte betalt etter hvor mange som bruker dem. Riktignok ikke noe som forleggerforeningen kommer til å like, siden de ikke kommer til å kontrollere distribusjonen, men de er så totalt ute til lunsj likevel at man ikke trenger å ta dem alvorlig.

Gyldendalhuset Sehesteds plassTenk det: Direkte kontakt mellom læremiddelprodusent og bruker, dialog og videreutvikling. Alt til en mye billigere penge enn man idag betaler for kilovis med intetsigende lærebøker finansiert over stramme kommunebudsjetter, slik at de stadig færre forlagene kan bygge monumenter over sin utrangerte produksjonsmetode.

(Via Nick Carr, Om Malik, Paul Kedrosky, Google selv og omtrent hver eneste tech-blogg derute.)

Fiber!

Nesten 10 mBpsI dag har det ikke skjedd stort hva gjelder arbeid, bortsett fra noen telefonsamtaler. Anledningen er at i dag dukket innstallatørene fra Viken Fibernett opp – og nå er det litt mer spenst over tilgjengeligheten her, ja…. Nesten 10 Mb (målt med ITAvisens speedometer) og råkk sållid forbindelse gjør jo at man nok kommer til å tilbringe enda mer tid på hjemmekontoret.

Så får vi se hva korrelasjonskoeffisienten er mellom Internetthastighet og produktivitet – med alle de nye TV-kanalene er den antakelig negativ….

PS: Bonus – nå kan jeg kvitte meg med den forferdelige parabolen. Redusert estetikk-forurensning! W00t!

PSPS: Og nå kan jeg se på videoer fra Stewart Brand’s Long Now Foundation-møter (siden jeg altså ikke kan hoppe avgårde til San Francisco i tide og utide.) Tidligere har det vært for hoppete og hakkete, men nå går det utmerket uten å laste ned først. Yay!