Høstprogrammet PFIT

BI skal flytte, så jeg har gått igjennom en masse gamle papirer – herunder gamle ting fra Polyteknisk Forening. Fant endel gamle programmer, og skrev inn møtetitler og foredragsholdere på foreningssiden. Det som fascinerer, er hvor mange av disse foredragene som kunne vært holdt idag – teknologiene kan endre seg, men spørsmålene består….
Eller gjør de det? Det er tid for nytt høstprogram i Polyteknisk Forening IT – hvis du har forslag til foredragsholdere eller -temaer, legg dem som kommentar herunder – og kikk gjerne på foreningens hjemmeside for inspirasjon eller provokasjon. Alle forslag mottas med takk!

Elegante utblåsninger

Blant mine tåkete barndomsminner er at jeg engang fikk anmerkning på en norskstil fordi jeg hadde kommet i skade for å si at en demning kunne være flott å se på. Læreren, med rød fjellanorakk og dengang moteriktige meninger, mente at dette kunne umulig stemme. Men jeg hadde sett bilder av Hooverdammen og syntes den var storveies. Og allerede i 6. klasse oppfattet jeg dette som urettferdig – man bør ikke få karakterer ut fra sine meninger på en norsk stil.
Blant annet derfor var det morsomt å lese Mette Hjelmarks kronikk i Dagbladet (via Kjetil Johansen). Meningsovervåkning er i hvertfall noe som ikke mange kjenner igjen før det kommer på trykk – for ikke å snakke om åndssnobberi, som at Forfatterforeningen nekter kioskforfattere adgang og VG-lista helst ikke vil ha frem at DDE og annen bygdemusikk faktisk selger mest. Men har man først satt navn på uvesenet, kan man begynne å bekjempe det.
Mens vi er igang, les Per Hagmans fantastiske eksekusjonavretting av det offisielle svenske selvbilde i Expressen (Via Erik Stattin). Jeg skulle virkelig ønske meg en slik artikkel om Norge også, gjerne skrevet som en av mine virkelige favorittbøker, Paul Fussells Class, et satirisk portrett av amerikanske klasseskiller så velskrevet at folk trodde den var ment på alvor, og japanske turister ankom California med boken som sosiolologisk reiseguide.

Slitsom dag på jobben

Poster denne under tvil, men i alle fall: Her er en liten video om hvordan ting kan gå til de grader galt på en byggeplass, eller som kommentaren sier: «I don’t know about you, but I hate Mondays.»
Bør ikke sees mens man spiser og antakelig ikke av rockekonsertdeltakere. (Via Dvorak Uncensored, hvor det er tynt mellom gullkornene ellers).

BI-studenter som kan noe

Oppdatering: Sending mener seg feiltolket. For meg ser det ut som om det han egentlig mente var noe i retning av at studenter med en dårlig grunnkurseksamen i regnskap ikke burde ansettes som regnskapsmedarbeidere (det burde ikke jeg heller, og jeg hadde engang i tiden brukbare karakterer i regnskap). Det er omtrent som å si at universitetsstudenter med en dårlig ex.phil. ikke ville egne seg som filosofer. Ikke like sensasjonelt, med andre ord.
Aage SendingSom de fleste andre ansatte og studenter på BI er jeg mildt sagt forundret over studierektor Aage Sendings uttalelser om at halvparten av BI-studentene ikke kan noenting i Dagens Næringsliv i går – både hva han sier og det faktum at han blåser ut på førstesiden av landets største næringslivsavis uten å ha gjort noe forsøk på først å reise spørsmålet internt. Det er ikke vanskelig å reise saker internt på BI hvis man er misfornøyd. Jeg gjør det hele tiden, det er det mange som gjør, og ting skjer faktisk.
(Sånn i parentes bemerket synes jeg det er litt snålt at DN tar dette rett inn uten å sjekke mannens stilling (han er studierektor, en litt gammeldags tittel for pedagogisk personale, og ikke rektor, som er en ledelsesstilling) eller holdbarheten i hva han sier (for en mann med regnskapsbakgrunn, så bør det være noen reelle tall her). DN har heller ikke kontaktet BIs ledelse for å la dem få det som PFU så vakkert kaller «rett til samtidig imøtegåelse.»)
Men altså, for ordens skyld:

  1. Noen studenter (ikke mange) fusker, også på BI, særlig i de yngre årskullene. Men vi tar dem. Det er det ikke alle som gjør.
  2. Det har alltid funnets et marked for fagoppgaver og hjemmeeksamenløsninger – i hvert fall ble jeg som student kontaktet av folk som ville kjøpe seg inn i en fagoppgave, og jeg har både som student og faglig fått henvendelser om hjelp fra studenter i eksamenssituasjon. Men dette markedet er ikke stort, de ærlige studentene sier fra om det, og de som gjør dette risikerer å bli funnet og kompromittert.
  3. Det er et generelt problem at nivået på videregående skoler synker – men det gjelder alle utdanninger, ikke bare BI. Men BI er størst, og privat, og derfor en attraktiv skyteskive. Dermed får man større problemer med at elevene ikke har faglig grunnlag for høyere utdanning (selv om de har karakterene…). Men det skulle holde med å vise til NTNU (med matteproblemer for ingeniørene) og diverse lærerhøyskoler (som får problemer med at de ikke får nok studenter fordi de må ha minst 3 i norsk og matematikk). Vi er blitt et utdannelsessamfunn, og med utdannelse for alle må nødvendigvis gjennomsnittsnivået synke. Hvis man så holder på de faglige standardene (og det skal man) så øker strykprosenten. Og det skal den gjøre.
  4. Hva arbeidsmoral gjelder, så er det et faktum at i Norge er arbeidsløsheten så lav at man får jobb så å si uansett – og mange studenter ser ikke på utdanningen som noe annet enn et sted å få billetten stemplet. I Finnland er det bedre, men der hadde man arbeidsløshet på opp mot 20% etter Sovjetunionens fall og lite olje å ruse seg på. Og da blir utdannelsen en kanal til fremtiden og ikke en oppbevaringsplass med servering. Mange av mine beste studenter er utenlandsstudentene – særlig de fra de gamle østblokklandene, som ser på utdannelsen som sin vei ut, og jobber steinhardt for å klare det.

Når det gjelder nivået på studenter generelt, og BI-studenter spesielt, så er det selvfølgelig variabelt – det må det være, med nesten 20.000 studenter. Men jeg har ennå til gode å møte en foreleser, uansett lærested, som ikke griper seg til pannen innimellom i fortvilelse over hvor mye bedre studentene var dengang han eller hun var i aksjon.
Jeg kan bare si at langt de fleste studenter jeg har hatt har vært interessert og arbeidssomme (selv om noen av dem trenger litt sjokkbehandling for å komme igang i det tempo jeg forventer.) De står på for å få gode karakterer og å lære noe, på et kursnivå fullt på høyde med hva man finner utenlands. De mange gjesteforeleserne fra næringslivet jeg har hatt innom, er i alle fall storfornøyd, kommer gjerne igjen, og har en lei tendens til å ansette studentene mine i sine egne firma etter å ha undervist dem.
Så jeg får bare si meg enig med kollega Hans Mathias Thjømøe: «Halvparten av BI-studentene kan ingenting? Vi får kose oss vi som har den andre halvparten, da!»

Spamlookup virker!

Spamlookup logo
Jeg har installert Spamlookup, som tester for comment og trackback spam på en annen måte enn MT-Blacklist. Spamlookup sjekker IP-adresser og andre litt mer tekniske detaljer, mens MT-Blacklist primært blokker innholdet i URLs.
Etter noen dagers testing kan jeg gi Spamlookup min varmeste anbefaling – produktet filtrerer spam aldeles utmerket, slipper gjennom ting som skal gjennom, og – kanskje mest interessant for en som har flere blogger å holde orden på – gir et styringskonsoll som gjør at man slipper å gå inn på hver enkelt blogg for å rense opp. Lett å installere var den også.
Anbefales!

Nøgne Ø markerer seg

Nøgne Ø, det kompromissløse bryggeri, har kommet på 66. plass i RateBeers liste over de 100 beste bryggerier i verden 2005, basert på brukernes egne oppfatninger. Såvidt jeg kan se, der dette også 18. plass av de europeiske. Vi gratulerer.
Samtidig kommer nyheten om at jubileumsbrygget «Nr. 100», som tidligere bare har vært tilgjengelig som smaksprøver, nå kommer på polet. Til en pris av 100 kroner flasken, er dette noe som bør nytes i små vinglass – for eksempel som en drink etter middag. Nydelig, rett og slett!

Galskapens vei….

….står det på en låve langs E18 nord for Larvik – og denne helgen krevde veien enda ett dødsoffer (bilde her). Som synes av bildet, er dette en strekning hvor det ville vært en smal sak (bokstavlig talt) å innføre midtdeler, som ville forhindret denne ulykken. Ny vei blir det ikke før i 2015, i følge et skilt litt lenger nord for ulykkesstedet.
Nok en gang har dårlige veibudsjetter, sommel og misforstått bilbegrensningspolitikk (hold veien smal, så kjører folk mindre bil) kostet menneskeliv. Rent bortsett fra at dårlige veier er dårlig økonomi, så skaper dårlige veier tragedier få ser og ingen tar ansvar for.
Jeg har ikke gjort beregningen, men er temmelig sikker på at det farligste vi foretar oss (montro om man kunne beregnet det på minutt-basis) er å kjøre bil i solvarme på utfartshelger. Men hvordan synliggjør man trafikkdøden på en måte som gjør at investeringene kan settes i forhold til risikoen?