En skjermet arbeidsplass

Vet ikke hvor interessant dette er for andre, men siden personlig nerderi ligger innenfor denne bloggens nedslagsfelt og det dessuten nærmer seg jul og folk kanskje trenger gaveideer: Jeg har oppgradert BI-kontoret mitt litt. Nå ser det slik ut:

I stedet for en 43 toms skjerm og en dockingstasjon for min MacBook har jeg nå gått for to 43 toms skjermer (prisen har falt med 25% på et år) og en Mac Mini arbeidsstasjon (3.0GHz 6-core Core i5, 32GB RAM, 512GB SSD). Årsaken er blant annet at min lille MacBook (som jeg måtte kjøpe etter å ha tømt kaffe i en aldeles utmerket 11 toms MacBook Air jeg hadde) har vist seg ikke helt å holde mål når man vil jobbe med mange forskjellige ting samtidig på en stor skjerm, selv om den ut fra spesifikasjonene kanskje burde klare det. Skulle antakelig ha kjøpt en MacBook Pro. (MacBook’en har også vist seg å slite litt med batterikapasitet (har fått byttet batteriet etter endel krangling med Eplehuset) og det å bare ha en USB-C utgang er slitsomt.)

Mac Mini med masse deilige utganger…

Uansett, nå har jeg en fast arbeidsstasjon på BI-kontoret og en på hjemmekontoret (med en iMac som virker aldeles utmerket på det fjerde året) og kommer derfor kun til å bruke MacBook’en i ambulante sammenhenger, der den fungerer greit nok. Fordelen med en fast arbeidsstasjon (i tillegg til at den har massevis av eksterne porter) er at når jeg jobber med mer kompliserte ting (som for eksempel dataanalyse eller kursutvikling) kan jeg la alt arbeidet stå oppe på skjermen fra dag til dag.

Store skjermer krever litt tilvenning, blant annet må man finne en god måte å fordele programmer og vinduer slik at man ikke blir sittende og lete etter hva man jobber med. Jeg har hatt store skjermer på hjemmekontoret en stund, og har funnet en fordeling som passer meg. På de to 43 toms skjermene på BI-kontoret bruker jeg stort sett den til venstre til «daglig arbeid» og den til høyre til prosjekter der jeg jobber med noe over tid.

Tekniske ulemper så langt: Skjermene er helt like, og har hver sin fjernkontroll, som virker på begge skjermene samtidig. Det betyr endel kluss når de av og til går i hvilemodus, men jeg lærer meg etterhvert å ikke bruke fjernkontrollene, men menysystemet som er tilgjengelig fra en joystick-lignende knapp midt under hver skjerm. Litt frem og tilbake med oppsett og skjermstørrelser, men jeg har funnet ut at USB-C fungerer aldeles nydelig og automatisk, så jeg skal gå over til det på begge så snart jeg har fått kjøpt riktige kabler.

Til høyre på bildet er det en Thinkpad dockingstasjon som jeg bruker til BIs Lenovo, som jeg har fordi, vel, en hel del av studentene har Windows-maskiner og jeg trenger å finne ut hvordan ting fungerer i det miljøet (ikke bare Windows, men BIs standardkonfigurasjon.) Jeg kan koble den til de store skjermene, men har ikke gjort det så langt, siden jeg egentlig ikke bruker den så mye.

Og nå leker jeg faktisk med tankene om å kjøpe en tredje skjerm, før modellen forsvinner fra markedet. LG-skjermene er utmerket og Proshop har levert bra og nokså billig, og det er en fordel å ha like skjermer. Og Mac Mini’en skal kunne drive 3 4K-skjermer gjennom sine USB-C utganger, så oppkobling skulle ikke være noe problem, men det å maxe ut skjermplass kan jo ta endel prosessorkapasitet jeg trenger til andre ting.

Har jeg behov for tre skjermer? Sannsynligvis ikke, men skjermstørrelse er litt som harddiskplass – man kan vel egentlig ikke ha for mye. Skjermer er relativt billige og har lang brukstid, så jeg forstår ikke hvorfor ikke flere firma gir sine medarbeidere skikkelige arbeidsplasser, men det er kanskje en personlig sak. Jeg har funnet ut at jeg jobber bedre med mye skjermplass, og da er det jo interessant å finne ut hvor mye som er for mye. Det er jo ved å pushe grenser man lærer…

Fordeling av ladestarttid

(Dette faller inn under kategorien «strøtanker en lørdags morgen» og er egentlig en bagatell, men i alle fall…)

Jeg har en Tesla, som lader på en spesialkontakt på garasjeveggen. Bilen trekker ca. 20 ampere. Bilen har tidsbestemt lading, så jeg har satt den til å lade fra klokken 23, siden strømmen som regel er billigere omtrent fra det tidspunktet. (Nå må det jo slik at vi forbrukere betaler dagspriser og ikke timepriser som selskapene gjør, men vi har i alle fall digitale strømmålere og timepriser kommer.)

Kraftpris per time (kilde: enerwe.no)

Hvis vi tenker litt fremover i tid, så er det jo utmerket at folk tilpasser seg strømpriser og dermed glatter ut forbruket. Men hva skjer om alle setter sine elbiler til å begynne å lade presis klokken 23? Jeg vet ikke om dette er et stort problem, men i denne sammenhengen begynte jeg å tenke på: Hvordan skal man få en stor mengde mennesker til å fordele seg utover et tidsrom (en time), uten å kommunisere med dem?

Og da kom jeg opp med denne algoritmen:

  1. Ta utgangspunkt i fødselsdagen din.
  2. Hvis du har fødselsdag den 31, sett tidsuret på ett minutt over (23:01 i mitt eksempel).
  3. Ellers, sett minuttene på tidsuret på det dobbelte av fødselsdagen din. (Hvis du er født den 13., for eksempel, sett klokken på 23:26.)
  4. Hvis du synes starten blir for sen (f.eks. at du har fødselsdag den 29. og synes 23:58 gir for kort ladetid) så kan du jo sette tidsuret en time tidligere (dvs. kl. 22:58.)
  5. Denne fordelingen bruker bare hvert annet minutt i timen. Hvis man vil fordele på alle minuttene, trekk fra 1 minutt hvis du er under 45 år gammel.

Heretter kalt Tversover-metoden, skjønt jeg er sikker på at noen har tenkt på dette før meg…

Sintef-seminar: Det fremtidige «mennesket»

Advarsel: Dette er liveblogging: Notater underveis, jeg kommer til å misse og misforstå ting og sikkert skrive ting feil og, vel, caveat emptor. (Og det livestreames (med opptak) her: https://www.youtube.com/watch?v=WQqpu50jtBU).

Summa: Ikke mye nytt her… men morsom liten filosofidiskusjon på slutten.

Herman Ruge Jervell: Hva datamaskiner ikke kan, 30 år etter.
Jervell skrev en bok med denne tittelen for 30 år siden. På den tiden var entusiasmen for hva datamaskiner kunne bli stor. Boken var ment nøytralt. Det var antakelig den første boken i Norge der teksten ble sendt rett til trykkeriet (takket være Kai A. Olsen.) Ønsket var å få frem det håndverksmessige i programmering.

AI er to ting – og man må ha begge deler: AI (artificial intelligence some syntaktisk agent), og AE (artificial environment, som sivilisasjonsprosess, en del som ofte undervurderes.) T-banen i København er en selvkjørende bil, innenfor en verden som er nokså begrenset, og i denne begrensningen ligger mye av konstruksjonen. Dette er en sivilisasjonsprosess i den forstand at man trenger skriftssprog, arkiv, kommunikasjon, avtaler, veier, bank, bokholderi, annet.

Hva forfatterne bommet på: Internett, automater (perseptron, nevralnett, bruk av statistikk, persepsjon). Nå har man etterhvert forstått at det er gap mellom kode og adferd – vi kan ikke gå direkte fra kode til adferd – man kan ikke bruke genomet til å forutsi adferd, for eksempel. Oppsummering: Datamaskinen er en syntaksmaskin, mange tror da at en står fritt til å gjøre hva som helt, men man trenger kunnskap fra mange områder.

Marita Skjuve: Intelligent teknologisk liv
Tar mennesket som utgangspunkt for hva det vil si å ha et liv og være intelligent. Definerer teknologi som bruk av vitenskaplig kunnskap for praktiske oppgaver. Teknologien om prøver å etterligne menneskelige egenskaper: Roboter og chatboter. Viser noen videoer (Google Assistant, en sexrobot, Atlas, etc.). Store begrensninger – chatbots skjønner ikke ironi og klarer ikke å huske langt tilbake i en samtale, for eksempel. Moravec og Kurzweil har spådd intelligent teknologi lenge, en nylig survey blant AI-eksperter sier at menneskelig intelligens er oppnåelig innen 2075. Dette vil manifestere seg enten ved en embodied evolution (ligner mennesket, færre begrensninger) eller disembodied evolution (lever i en virtuell virkelighet.) Realismen i dette kan diskuteres.

Kommentar: Skille mellom frykten for AI som ligner mennesker, kontra den mer realistiske frykten for å overlate mer og mer til algoritmer man ikke kan argumentere med.

Kommentar: Økonomisk begrensning – hvem skal betale for den enorme datakraften man vil trenge. Overlydsfly og distribuert atomkraft er teknisk mulig og økonomisk ikke mulig…

Phu Ngyen: Advances in genetical engineering and the future of humans
Three aspects: Genetic engineering advances, applicability to humans, and future developments.

Some new advances: Things are getting cheaper thanks to CRISPR (kind of like moving from using scissors to using a word processer (search and replace.)). You can now introduce gene blocking – not changing the genes, but silencing parts of them. Applications for humans is to use screening for early detection of genetically caused disorders.

Main point: Slippery slope, we are just at the beginning.

Philip Turk: Cyborgs – humanity’s future?
Cyborg = cybernetic organism. Sliding scale from people with assisting technology (most people today are dependent on their smartphone) to true hybrids. Numerous implants possible already: Retinal, diagnostic, ID, arms steered by thoughts, etc. So what is possible in the next 30 years?

Maybe artificial organs such as eyes or hearts; fully functional artificial limbs, nanobots, proper brain-computer interfaces. Convenience implants of different kinds (already have credit cards, for instance), but we would have smartwatches or similar, VR/AR enhancements, decoration (moving tatoos, LEDs under the skin?) Exoskeletons. Enhanced artificial eyes (infrared and/or UV, superhigh def, 360 degrees?) Enhanced robustness. Most interesting: Cognitive enhancements.

Einar Duenger Bøhn: Homo Machina: Til forsvar for transhumanisme
(Medlem av CAIR, senter for AI Research.) Skal si litt om transhumanisme. Sosial og muligens politisk bevegelse, vanskelig å si hva en transhumanist er helt presist. Ser det som en normativ påstand, en moralsk påstand, som sier: Transhumanisme er at vi bør etterstrebe å utvikle, anvende og spre teknologi som forbedrer mennesket. Mennesket vil her si arten homo sapiens. Forbedre er vanskelig å definere, men vi er ikke avhengig av en presis definisjon. Også et kollektivt eller individuelt spørsmål, strategien er antakelig at samfunnet skal satse på det uten å påtvinge det mennesker.

Det er nivåspørsmål her:

  1. Preventiv transhumanisme: På et grunnleggende nivå er vi der allerede: Reparerer mennesker tilbake til normalen. Vaksinemotstandere er et eksempel på motsatsen.
  2. Proaktiv transhumanisme: Forbedring utover normalen. Sterkere syn, etc. men forbedrer menneskearten slik den er i dag, men uten å overskride grensene for hva vi er i dag.
  3. Transcenderende transhumanisme: Forbedringer slik at man blir noe annet, overskride grensene (omtrent som en transkjønnet har overskredet grensene for sitt kjønn.)

Hvorfor skal vi dit? Det er en flytende overgang – hvis å reparere hjerter er OK, hva med å la det vare evig. Kan jo ikke være galt? Et moralsk premiss er at om du kan forbedre en situasjon bør du gjøre det. Et annet argument er i evolusjon: Arv, miljø og mutasjoner. Dette skjer ved relative tilfeldigheter, og hvis vi kan styre prosessen bør vi gjøre det.

Innvendinger: Frykt for måte dette gjennomføres på («Hitlerkortet»), men dette er ikke en innvending mot transhumanisme, men mot gjennomføringen. En annen innvending er at vi skal ikke tukle med naturen, leke Gud. Vi vet ikke hvor dette ender. Igjen: Ikke en innvending mot enden, bare måten.

Selvkjørende brøytebiler

På Leirinn flyplass (en flyplass ved Fagernes som på folkemunne kalles den himmelske freds plass, siden det svært sjelden lander noen der) eksperimenterer Avinor med selvkjørende brøytebiler. Her er en video som viser hvordan dette gjøres:

Dette er interessant og et bra prosjekt, men for meg er det et interessant eksempel på hvordan vi tester ut ny teknologi ved å omforme tradisjonell teknologi. Det man har gjort her, er å ta dagens brøytebiler for flyplass og legge til teknologi for selvkjøring. Men er det slik dette kommer til å se ut i fremtiden?

Fra en flyplass i Norge fikk jeg høre at hver slik sweeper (brøytemaskin) koster rundt MNOK 4. Denne flyplassen har fem av dem, samt endel annet tungt materiale. Hver sweeper har en børste på 5,5 meter samt et skråstilt skjær på 8 meter. Dette gir brøytebredde tilsvarende børsten (5,5). Rullebanen på denne flyplassen er 45 meter bred, noe som etter mine beregninger betyr at man klarer (nesten) hele rullebanens bredde på en tur frem og tilbake (fem biler er 27,5 meter i bredden, en tur hver vei holder fint, med litt overlapp som det jo må bli. En normal brøyting tar i underkant av 20 minutter. I tillegg kommer selvfølgelig taxebaner, oppstillingsplasser, avisningsplass og andre ting som må brøytes.

Min tanke er at om vi bygget disse bilene som selvkjørende helt fra begynnelsen av, så hadde de ikke måttet se ut som vanlige lastebiler. Vi kunne laget dem små, kanskje bare et par tonn, og lave (kanskje ikke høyere enn skjæret). Det betyr at de kunne stå parkert ved enden av rullebanen, eller på siden, og stå klare til å måke til enhver tid, kanskje i en undergrunnsgarasje, bare en meter dyp. Man kunne hatt mange av dem (kanskje 30 stykker, med 2 meters børste/skjær) som kunne ta hele banen i en jafs, og så stå parkert igjen, kanskje på i den andre enden av rullebanen, eller de kunne tatt seg en tur og måket litt andre steder rundt omkring til det var på tide å sveipe rullebanen igjen. De ville naturligvis vært elektriske, noe som gjør at de blir tunge, krever svært lite vedlikehold og kan kjøre bort til ladestasjonen selv. Kanskje de ville vært beltedrevet for godt grep på is, og mindre behov for vekt (tenk beltedrevet snefreser). De ville også kunne ha en kjemikalietank, eventuelt rusle bort og hente en de kunne taue (man legger ut kjemikalier ved underkjølt regn.)

En årsak til at man har få og store biler er lønn, siden hver bil krever en sjåfør. Lønnsutgifter er ikke det verste med brøyting, har jeg blitt fortalt, men likevel: Her kunne man hatt 30 enheter stående klar til enhver tid, som kunne sveipet over rullebanen fort (mellom landinger) og har mye kortere oppstartstid – de ville f.eks. kunne styres fra tårnet. På små flyplasser kunne man klart seg med noen få, som bruker lenger tid, ikke klarer store snømengder, men gjør opp for det med iherdighet og konstant måking.

Verdt å tenke på – og jeg tror nok vi kommer dit etterhvert. I mellomtiden kan man jo beundre hva som skjer på Fagernes – generasjon 1 innen selvkjørende måking.

Stor skjerm!

IMG_3829En stor dataskjerm er en produktivitetsøkende investering. Akkurat nå retter jeg oppgaver – og det å ha en stor skjerm (eller flere store, som jeg har på hjemmekontoret) gjør at den prosessen ikke trenger å involvere papir og heller ikke masse skjermhopping mellom vinduer som ligger oppå hverandre.

Jeg vurderte endel skjermer og landet på en 43-toms LG (kjøpt på Proshop) med full 4K-oppløsning og 11-bits farger. Vurderte en lavere og krum skjerm, men etter å ha snakket med videoredigererne på jobben (som syntes de skjermene er bra til videoredigering, men lite annet) ble det altså denne. Pris: Drøyt 8000, alt inklusive.

IMG_3828Oppkoblingen er enkelheten selv – jeg har kjøpt meg en docking stasjon fra Plugable som lar meg koble til det meste, inkludert en fast nettforbindelse (det trådløse nettet er litt svakt i det hjørnet av BI jeg sitter.) Det betyr at jeg kun trenger å koble til min MacBook med en USB-3 kobling (som også er energikilde), og dermed fungerer den som en skikkelig arbeidsstasjon.

På litt lengre sikt vil jeg kanskje kjøpe en Mac Mini når den oppgraderes, men det får bli når Apple får overhalt den modellen (og det skjedde sist i oktober 2014.) I mellomtiden fungerer en innkoblet MacBook, syncet (for det meste via Dropbox) til iMac’en på hjemmekontoret.

Neste prosjekt: Koble opp min ikke mye brukte Thinkpad slik at jeg kan kjøre skjerm-i-skjerm og slippe å ha to skjermer til på skrivebordet.

Og verden går videre…

Testing testing testing

Dette er en liten test av ThinkOutside, som er et tastatur jeg opprinnelig kjøpte til min Palm Pilot en gang i de harde tredveaara eller deromkring. (Det at PalmPilot med det geniale haandskriftspraaket Grafitti forsvant, er et «Concorde moment», spør du meg.) Har ikke norske tegn, som synes (vel, har norsk tastatur men litt for faa taster, saa jeg har æ, og ø men sliter med aa finne aaen..), men ellers fungerer ting utmerket.

Dette er ogsaa en test av WordPress fra iPhone, som jeg har hatt i evigheter men aldri egentlig brukt til blogging. Skal vi se…import av bilde…

…jepp, fungerte det ogsaa.

Med andre ord, den mobile bloggeplattformen er paa plass. Naa venter jeg bare paa min nye iPhone 8+, og dermed skulle ting være litt mer paa stell.

Men det hadde vært greit med et ordentlig norsk tastatur…