Jeg har en kronikk i Aftenposten 25 februar kalt "11 grunner til å velge matematikk" (og ikke, som Aftenposten kaller det, "matte". Jeg skriver konsekvent matematikk.)

Oppdatering 26. februar:  Jeg skrev denne artikkelen slik at den kunne klippes ut og gis til håpefulle av deres foreldre, samt brukes av matematikk- og andre lærere. Den ligger akkurat nå som nummer to på listen over "mest tipset" i Aftenposten, så det ser ut til at dette fungerer etter hensikten. Yeah!

NB!: I tilfelle jeg ikke har gjort dette tydelig nok klart hittil: Jeg gir med dette lærere og alle andre som måtte ha lyst, lov til å kopiere, bruke og distribuere denne artikkelen så lenge mitt navn ikke blir tatt vekk. Vederlagsfritt – dvs. at man ikke trenger å ta hensyn til Kopinor-avtalen. (Har fått forespørsler fra lærere om dette.)

Oppdatering 27. februar: Jon Holtan, som er matematiker i forsikringsselskapet If, sendte meg følgende forslag til et 12. punkt, som jeg er helt enig i:

Du skal velge matematikk fordi det er kreativt. Mange tror at matematikk bare har med logisk tenkning å gjøre og at faget står i et motsetningsforhold til kreativitet. Sannheten er at matematikk er noe av det mest kreative som finnes bare man bruker kunnskapen riktig, ikke minst som verktøy til å løse problemstillinger i næringslivet. Gode kunnskaper i matematikk og matematisk tenkning i kombinasjon med annen kunnskap gjør deg mer kreativ enn mange andre.

Oppdatering 1. mars: Teksten (inklusive det 12. punktet) er publisert på NHOs ungdomstjeneste 7etg.no.

Oppdatering 21. mars: Nå publisert, i engelsk språkdrakt og noe omarbeidet, i ACM Ubiquity. Se også her. Samt en referanse fra Cory.

Oppdatering 28. mars: Den engelske utgaven ble nevnt i New York Times.

Oppdatering 1. august: Den engelske utgaven oversatt til serbokroatisk i tidsskriftet Matka (et tidsskrift for barn og unge om matematikk) med tittelen "Zašto izabrati matematiku u srednoj školi?"

Herunder følger originalteksten, med linker.

Hvorfor du skal velge matematikk

Espen Andersen

Aftenpostens forside 22. februar forteller at lærerskolestudentene har oppdaget matematikkens fortreffelighet – jobbmuligheter og lønnstillegg motiverer. Men det har vist seg vanskeligere å nå frem til ungdomsskoleelever, som trass i ekstrapoeng for full fordypning heller vil ta lettere og mer ”kreative” fag i videregående.

Jeg tror vi må lære av lærerskolestudentene, og bli tydeligere i markedsføringen. Nasjonale interesser, fremtidig ingeniørmangel og interessante arbeidsoppgaver er ikke nok som motivasjonsfaktor for realfag i alminnelighet og matematikk i særdeleshet.

Derfor, med adresse til landets ungdomsskoleelever: Her er 11 grunner til å velge matematikk i videregående:

Du skal velge matematikk for å bli smartere. Matematikk er for læring hva kondisjons- og styrketrening er for idrett: Grunnlaget som setter deg i stand til å bli bra i den spesialiteten du ender opp med. Du blir ikke idrettsstjerne uten å ha god kondis. Du blir ikke stjerne innen din jobb eller flink i dine fag uten å kunne tenke smart og kritisk – og matematikk lærer deg det.

Du skal velge matematikk for å tjene mer penger. Idol-vinnere og andre kjendiser tjener penger, men det er få som blir kjendiser, og de fleste tjener bare penger i noen få år. Deretter er det tilbake til skolebenken eller Rimi. Dersom du kutter ut Idol-køen og TV-fotball og i stedet gjør leksene dine – særlig matematikken – kan du gå videre med en utdannelse som gir deg en godt betalt jobb. Mye mer enn popsangere eller idrettsfolk tjener – kanskje ikke med en gang, men helt sikkert når du beregner dette i gjennomsnitt og over hele livet.

Du skal velge matematikk for å tape mindre penger. Når 55.000 idioter velger å putte pengene sine i pyramideselskapet ”The Five Percent Community” er det fordi de ikke kan regne. Hvis du skjønner litt statistikk og renteregning, kan du gjennomskue økonomiske løgner og luftige drømmer. Med litt naturfag i bagasjen blir du sikkert friskere også, siden du unngår alternative medisiner, krystaller, magneter og annen svindel fordi du vet det ikke virker.

Du skal velge matematikk for å få det lettere senere i studiene. Ja, det kan være endel jobb å lære seg matematikk mens du går i videregående. Men når du kommer videre til universitet eller høyskole, slipper du ofte å pese deg gjennom hundrevis av overforklarende tekstsider. I stedet kan du lese en formel eller se på en graf, og straks forstå hvordan ting henger sammen. Matematikk er mer kortfattet og effektivt enn andre språk. Kan du matematikk, kan du jobbe smart i stedet for hardt.

Du skal velge matematikk fordi du skal leve i en global verden. I en global verden konkurrerer du om de interessante jobbene med folk fra hele verden – og de smarteste studentene i Øst-Europa, India og Kina kaster seg over matematikk og andre “harde” fag for å skaffe seg en billett ut av fattigdom og sosial undertrykkelse. Hvorfor ikke gjøre som dem – skaffe seg kunnskaper som er etterspurt over hele verden, ikke bare i Norge?

Du skal velge matematikk fordi du skal leve i en verden i stadig endring. Ny teknologi og nye måter å gjøre ting på endrer hverdag og arbeidsliv i stadig større tempo. Hvis du har lært din matematikk, kan du lære deg hvordan og hvorfor ting fungerer, og slippe å skrape deg gjennom arbeidsdagen med huskelapper og hjelpetekster, livredd for å trykke på feil knapp og komme ut for noe nytt.

Du skal velge matematikk fordi det lukker ingen dører. Hvis du ikke velger full matematikk i videregående, lukker du døren til interessante studier og yrker. Du synes kanskje ikke disse yrkene og studiene er interessante nå, men tenk om du skifter mening? Dessuten er matematikk lettest å lære seg mens man er ung, mens samfunnsfag, historie, kunst og filosofi bare har godt av litt modning – og litt matematikk.

Du skal velge matematikk fordi det er interessant i seg selv. Altfor mange mennesker – også lærere – sier matematikk er vanskelig og kjedelig. Men hva vet de om det? Du spør ikke bestemoren din om du skal kjøpe deg Xbox 360 nå eller vente til Sony kommer med ny Playstation. Du ber ikke foreldrene dine om hjelp til å sende en SMS. Hvorfor spørre en lærer – som kanskje hadde 2 i matematikk og likevel kom inn på lærerskolen – om matematikk er vanskelig? Hvis du gjør jobben og holder ut, vil du finne ut at matematikk er morsomt, spennende og intellektuelt elegant.

Du skal velge matematikk fordi du kommer på parti med fremtiden. Matematikk blir viktigere og viktigere innen alle yrker. Fremtidens journalister og politikere vil prate mindre og analysere mer. Fremtidens politifolk og militære bruker stadig mer komplisert teknologi. Fremtidens sykepleiere og lærere må forholde seg til tall og teknologi hver dag. Fremtidens bilmekanikere og snekkere bruker chip-optimalisering og belastningsanalyser like mye som skiftenøkkel og hammer. Det blir mer matematikk i arbeidslivet, så du trenger mer matematikk på skolen.

Du skal velge matematikk fordi du får reell studiekompetanse. Hvis du slapper av i videregående, får du et papir som sier at du har ”almen studiekompetanse”. Det er jo kjekt med et papir, men kompetanse til å studere har du ikke. Det vil du merke når du går videre til universitet eller høyskole, og må ha intensivkurs i matematikk for å skjønne hva foreleseren snakker om.

Du skal velge matematikk fordi det er kult. Det er lov å være smart, det er lov ikke å gjøre som alle andre gjør. Velg matematikk, så slipper du for resten av livet å komme med forsvarstaler om at matematikk er ”kaldt” og ”hardt”. Og du slipper å vitse bort at du ikke klarer enkle utregninger eller ikke skjønner hva du holder på med. Dessuten får du jobb i de kule selskapene, de som trenger folk med hjerner.

Du trenger ikke å bli matematiker (eller ingeniør) fordi du velger matematikk i videregående. Men det hjelper bra å velge matematikk hvis du vil bli smart, tenke kritisk, forstå hvordan og hvorfor ting henger sammen, og argumentere effektivt og overbevisende.

Matematikk er en skarp kniv for å skjære gjennom problemstillinger. Vil du ha en skarp kniv i din mentale verktøykasse – velg matematikk.

Espen Andersen er 1. amanuensis ved Handelshøyskolen BI. Han har ingen økonomisk eller materiell interesse av å fremme matematikkens sak, bortsett fra at han engang skal bli pensjonist i Norge og helst ser at neste generasjon både kan betale pensjonen og regne den ut riktig.