Strategisk Forretningsutvikling og Innovasjon 2015/16

foto: Torbjørn Brovold

NB! Dette kurset er nå (10. september) fulltegnet!

For åttende gang arrangerer jeg, sammen med min gode kollega Ragnvald Sannes et Master of Management-kurs i Strategisk forretningsutvikling og innovasjon. Dette kurset er noe av det morsomste jeg gjør på BI og noe som jeg gleder meg til hvert år!

Første modul starter 7. oktober og det er rullerende opptak frem til da. Totalt er det fem moduler a 3-4 dager (pluss noen videoforelesninger innimellom modulene) frem til april 2016. Det er rettet mot folk i leder- eller mellomlederstillinger med fokus på forretningsutvikling og intraprenørskap. Gitt hvordan verden ser ut idag (og Ragnvalds og mine interesser) vil mye være fokusert på nettbasert og annen teknologisk orientert utvikling, uten at det vil hindre noen fra å få utbytte at kurset selv om de “ikke er så tekniske.” Dette med teknologi kan være en liten sperre for enkelte – men som Ragnvald sier mot slutten av denne videoen: Dette er ikke et teknologikurs – det er et kurs om hvordan vi kan utnytte teknologien:

Et interessant alternativ, som vi gjerne ser bedrifter benytte seg av, er å sende en, to eller tre ansatte som har et innovativt forretningsprosjekt de skal ha gjennomført – og som så kan benytte kurset til en strukturert gjennomføring – noe Ragnvald kaller «project coaching» – av dette prosjektet, med relevant teori og en steg-for-steg gjennomføringsprosess. Dette er noe vi har lang erfaring med – og mange fornøyde studenter fra tidligere avholdte kurs. Vi har også en meget aktiv alumni-gruppe (lukket gruppe på LinkedIn med 191 medlemmer) med flere møter i året der prosjekter, nye og gamle, presenteres og diskuteres – på siste møte, i mai i år, kom det 80 stykker. (Neste møte skjer 7. oktober, så de nye studentene får møte de som har tatt kurset før.)

Sentralt i kurset er gjennomføringen av et prosjekt, fra idé til, om ikke gjennomføring (skjønt det skjer det også, gjerne et par prosjekter hvert kurs), så i alle fall et skikkelig beslutningsgrunnlag og anbefaling om hvorvidt og hvordan man skal gå videre. Vi har hatt masse spennende prosjekter – listen fra tidligere kurs finner du her: [2014-15] [2013-14] og noen litt mer detaljerte eksempler her og her. Prosjektene starter gjerne som løst funderte idéer, som så blir presentert, kritisert, utforsket og forbedret gjennom hele kurset – og resultater er at idéene både ble bedre i seg selv og bedre forankret i organisasjonen. For studentene gjør dette strukturerte opplegget at man faktisk er så og si ferdig med prosjektoppgaven til den siste samlingen. Med andre ord – dette er et kurs som hjelper deg gjennom både det faglige og i det karrieremessige. I tillegg er det gøy for både forelesere og studenter – man møter mange mennesker med ideer, entusiasme og gjennomføringsevne.

Mitt bidrag i kurset er forelesninger i strategi, strategisk teknologibruk og sammenhengen mellom teknologi- og markedsutvikling. Jeg er også fagansvarlig og veileder oppgaver sammen med Ragnvald. Ragnvald har jobbet med digital utvikling i ulike sektorer og er en kløpper på gjennomføring og prosess. Dertil vil vi bruke andre forelesere fra BI og fra firma vi har kontakt med. Kurset utvikles stadig: Nytt denne gangen vil være endret innhold i modul 3 og særlig 4, at vi har tenkt å eksperimentere med å la tidligere studenter komme inn og snakke om sine prosjekter, at vi kommer til å bruke cases i hver eneste modul etter å ha testet det ut i siste modul i år (og fordi jeg liker cases, naturligvis).

imageModul to (3-6 november) blir i Syd-Frankrike. Vi har et tett samarbeid med Accenture, og det blir to dagers besøk i deres innovasjonslaboratorium i Sophia Antipolis, det franske motstykket til Silicon Valley like utenfor Nice. Der får vi se hvordan Accenture arbeider med innovasjon både internt og hos sine kunder, og får demonstrert en rekke teknologier satt inn i en forretningsmessig sammenheng. Det at denne utenlandsturen kommer i modul 2 gjør også at studentene blir godt kjent – vi har sett mange gode prosjekter og ideer virkelig ta av etter denne modulen.

Kurset gir 30 studiepoeng mot en Master of Management-grad på BI, men erfaringsmessig tar mange disse kursene som et enkelt-stunt, gjerne i forbindelse med et prosjekt. Det er en utmerket anledning til å skaffe seg et godt kontaktnett av interessante og dyktige mennesker som jobber med å gjennomføre endringer i bedrifter. Siden man får denne prosjekt-coaching’en, er også kurset populært som avsluttende kurs i Master of Management-programmene på BI (for et avsluttende kurs må man skrive en litt mer omfattende oppgave.)

Hvis du har spørsmål om innhold, lurer på om dette kurset passer for deg eller for noen av dine ansatte, eller har andre faglige spørsmål, ta kontakt med Ragnvald Sannes (4641 0752, ragnvald.sannes@bi.no) eller meg (46410452, self@espen.com). For mer administrativt orienterte spørsmål (priser, opptak, Master of Management-studieregler, tilpasning til studieopplegg etc.), ta kontakt med Djordje Maric, vår utmerkede administrator (+47 982 51 785, djordje.maric@bi.no) eller med Master of Management-administrasjonen (464 10 006, lederutdanning@bi.no).

Advertisements

Oppgaver Strategisk Forretningsutvikling og Innovasjon 2014/15

Ragnvald Sannes og jeg har et kurs (og en hel del andre aktiviteter) kalt Strategisk forretningsutvikling og innovasjon – noe av det morsomste og mest interessante jeg gjør på BI. Nå er årets studentoppgaver levert – og de er ikke teoretiske, studentene gjennomfører i stedet egne innovasjonsprosjekter på sine arbeidsplasser. Det er litt av en liste med prosjekter, og jeg mener den fortjener å deles. Merk imidlertid at mange av disse oppgavene er konfidensielle og at jeg derfor har måttet beskrive dem i nokså vage termer:

  • Utvikling av et partnerbasert lojalitetsprogram for en stor norsk bank.
  • Utredning om hvordan en stor norsk bank kan bruke crowdfunding som en finansieringstjeneste for oppstartbedrifter
  • Utvikling av fjerndiagnostikk og obduksjon (via smarttelefon) for Veterinærinstituttet.
  • Utvikling av en ny strategi for et regnskapskontor
  • Utvikling av en markedsplass for utleieaktiviteter
  • En bredt anlagt studie av hvordan en større norsk avis kan utvikle sin innovasjonsevne i det digitale rom.
  • En studie av en pasientportal for interaksjon mellom pasient og helsevesen
  • En kommersialiseringsstudie av en innovasjon innenfor offshore/maritim sikkerhet
  • En studie av markedet for solenergi og hvordan en større norsk aktør skal forholde seg til det
  • Utvikling av en digital innovasjonsarena for en nasjonal helse-IKT
  • En vurdering av bruk av et spesielt verktøy for utvikling av systemer for et stort konsulentselskap
  • En forretningsplan for salg av skytjenestebaserte løsninger for et programvareselskap
  • En plan for utvikling av «fremtidens kjøpesenter» for en stor norsk kjøpesenteraktør.

Med slike studenter går i grunnen kurset nesten av seg selv – lite forelesning og masse fruktbare diskusjoner!

Intellektuell adspredelse om spredning

(AdvaNiall Fergusonrsel: Dette er liveblogging – jeg kommer til å skrive feil, til å misforstå ting og til å glemme hele diskusjoner. Caveat emptor.)

Niall Ferguson er en av disse menneskene – public intellectuals – man har lest mye om, men ikke lest mye av, bortsett fra det som reflekteres i mer lokale skribenter. Så det var med en viss forventning jeg fant meg en vindusplass på Cafe Christiania for Civitas frokostmøte i morges. Temaet var «The World Economy in a Time of Divergence: Money, Energy, Democracy and Complexity» som i hvert fall ikke begrenser diskusjonen i nevneverdig grad.

Og dermed, notater på engelsk:

  • main topic: divergence (which is coming up in a sea of convergence, as in globalization etc.) between countries and economies
  • four divergences in the world today:
    • monetary policy: between those involved in stimulus (japan, some European) and those taking a less active role (the US, mainly, which no longer has a theory to go with its models)
    • energy: oil getting cheaper, good for the European Union, for China (their imports have huge strategic implications for the next 20 years), a tax cut for importers, but serious implications for the exporters (Iran, Venezuela, Russia). Important for Norway, but will not have political consequences here.
    • political: not between democratic and authoritarian, but between weak and strong governments. Why are all elections so close? UK, Israel, others… People used to win big – that never happens any more. My hypothesis: This is what we want – weak leaders. We don’t want strength in our leaders and vote for the weak ones. Europe votes for economic and military weakness. Incidentally, the authoritarian regimes are weak to – Ukraina was a result of failure, Putin is restrained by economics and how many casualties the Russians will accept. Same in China – there have been coup attempts in China, but they go unreported. President Chi is embattled and his anti-corruption drive is about removing rivals. Very few strong leaders in the world.
    • states versus networks: (se denne artikkelen). Technologies of the 20th century empowered hierarchies, but today’s technology empowers networks, like Google and Islamic State. Horizontal and self-organizing, can’t be decapitated by drones, since they are not hierarchical. You cannot decapitate a network. Networks will displace hierarchies to a much larger extent.
  • Are you a hierarchy person, work for a large organization, or are you a network person? Networks are not good or bad, they just are, and they are ascending. Some of it good, some of it very bad.

Spørsmål:

  • success of democracy? Churchill’s answer – preferable to enlightened absolutism, because there are not that many Lee Kuan Yew’s, and way to many Kil Il Sungs.. But whatever you choose, there seems to be a 50/50 phenomenon in elections. Secondly, we seem to have democracies in many countries, but not the rule of law (independent judiciary, etc.) That is more important for freedom than universal suffrage. Democracy without law has repeatedly produced disasters. Freedom is in retreat: Islam reduces women’s rights. Worldwide, feminism is losing, often with democratic support. It will take longer to establish rule of law in China than democracy.
  • is there a connection between democracy and size of state, and are democracies less able to make firm decisions? Strong incentives for politicians to establish and expand welfare state to get votes. Bit there seems to be a ceiling for public spending, where does it come from? Found it in the 1980s, because there are unintended consequences, such as inflation. As for democracies «kicking the can down the road» – be careful with that metaphor, you can injure yourself on the can… European leaders have been kicking the Greek can for a while, the jagged edge might hit their shoe at some point. Henry Kissinger called this the «problem of conjecture»: As a leader, you have a choice between taking a difficult decision and kicking the can until something turns up. The payoffs are asymmetrical: Voters are not grateful for things that were preempted. If you play for time, you may get lucky – Hitler may not have ambitions beyond Sudetenland. There is no such things as «the future» at the point of decision – there are many futures. Then something bad happens, and you try to act preemptively.
  • migration? Displacement of people one of the great scourges of our time… Part of larger movement, returning to the period before WWI, with millions of people moving to the US. [missed some of this] Islam now has bloody borders and innards, has not always been like that. We struggle with integrate refugees, but only experience the ripples. There is no strategy any more, military alliances without military doctrine – we don’t know how to deal with the disintegration of the Middle East. Islam is a massive ideological threat, and our policy is to allow it to spread.
  • watch France: Le Pen might win eventually…
  • European Union more networked than anything previously set up to rule Europe – and that is not saying much… It overrepresents the small countries. Has reduced German power, economically and other, but Germany is still dominant. I am not a Europskeptic. Can’t become a federal state, but useful. Answers the Kissinger question: «Whom do I call when I want to speak to Europe?» Angela Merkel! She is formidable and has others obeying her, but she has not strategic vision, nothing that will inspire a generation. She is a tactician, the superior poker player. You need a strategic vision to guide you before the data are in.
  • failed states as result of networks? Failed states long before networks, Somalia for instance. As imperial structures retreat, the power vacuum may make it impossible to create a stable state. The nation state is a novelty, historically. Mostly it has been empires, and some of them have been good. German bad, English and American pretty benign. When they retreat, violence escalates – India after British retreat. Now the end of the US empire in the Middle East – US underwrote the politics of the Middle east from the 50s forward. Under Obama the US as walked away from its role as order maker in the Middle East. Doesn’t take much for a state to fail – look at Libya. Networks flourish in failed states… Living in a failed state is much worse than dealing with bureaucrats…

Niall Ferguson er en uhyre velformulert og effektiv kommunikatør, men mitt inntrykk var at han har standardhistorier, og hans teknikk når han får spørsmål er å svare kort på det, for så å reformulere spørsmålet og gripe til et eller annet vel innøvd. Men underholdende er det. Jeg skulle gjerne ha stilt et spørsmål selv – nemlig om det finnes noen form (annet enn Google Rank og citation indices) for «accountability» i nettverk, og om det i det hele tatt er mulig å ha effektive nettverk uten en eller annen autoritet, om det så kun er Jimmy Wales. Er transparency det samme som accountability – og hva skal til for at det skal fungere?

Men det får heller bli en diskusjon for et essay på et eller annet tidspunkt. Tiden på Civitas frokostmøter er sjelden bortkastet, og var det ikke denne gangen heller.

Software bak det meste

Michael Osinski og programvaren som muliggjorde finanskrisen

Software is eating the world.
Marc Andreessen

Finans var engang kult, og er for alt jeg vet det fremdeles. Men finanskrisen i 2009 tok knekken på store deler av bransjen, og lavere transaksjonskostnader via Internett har ført til at antallet transaksjoner har eksplodert. En gang i tiden var en aksjemegler en hyggelig og litt gammeldags person i dress som du spiste lunsj med og diskuterte hva du skulle investere i, hvorpå han gikk ned til Børsen og gjorde handler som kostet flere hundre kroner i kurtasje per stykk. Slik er det ikke lenger, for å si det forsiktig. I dag pakkes investeringer sammen in komplekse instrumenter, og high-frequency traders står for store deler av verdens transaksjoner. En individuell investor har ikke en sjanse mot datamaskiner som gjør hundrevis av handler under den tiden det tar en enkelt ordre å komme seg fra egen datamaskin til markedet.

Under det hele ligger software – dataprogrammer som først gjør ting enkelt, deretter tillater de som først tillot enkelheten å gjøre den komplisert igjen. Definisjonen på perfekt konkurranse er at ingen tjener penger – konkurransefortrinn blir øyeblikkelig konkurrert vekk, med mindre de består av noe ingen andre kan få tak i (hvis du og jeg skal konkurrere om å selge gull, og jeg har en gullgruve og du ikke har det, vinner jeg.) Dermed må priser gjøres vanskelige, men da blir man sårbar når noen introduserer enkelhet igjen.

Her er et to ting å lese om hvordan man skaper markeder ut fra muligheten til å rekategorisere og sette sammen ting og lage et marked der det ikke fantes:

  • Michael Osinski var en programmerer som laget et program som tok mange lån og satte dem sammen til MBS (mortgage-backed security) – en slags kurv av lån som kunne prises og selges i markedet ut fra statistiske beregninger om hvor mange av låntakerne som ville betale lånene sine. Som mange gode ideer startet dette ut med å lage pakker av vanlige huslån som kunne selges på markedet – en bra idé så lenge lånene er noenlunde solide, men som mange gode ideer ble den tatt altfor langt og man begynte å pakke billån og huslån til fantasirenter, solgt til folk som aldri i verden ville kunne betale tilbake. Osinski kom seg ut av bransjen før det smalt – mest på grunn av flaks, ser det ut til. Hans fascinerende historie kan du lese i New York Magazine – og det bør du gjøre, om ikke noe annet så for underholdningsverdien.
  • High-frequency trading vil si at man bruker datamaskiner til å kjøpe aksjer svært fort – ofte så fort at man kan gjøre handler basert på observasjoner av hva andre gjør, fortere enn de kan. Michael Lewis’ bok Flash Boys gir et spennende bilde av hvordan dette foregår, og hva HFT-firmaer gjør (som å bygge superraske fiberoptiske nettverk over hele USA eller flytte datamaskinene sine fysisk tett opp til børsens servere for å ligge et nanosekund eller to foran konkurransen). En vanlig ordre for en større handel blir snappet opp i et marked, og når ordren når andre markeder har HFT-firmaene allerede vært der, kjøpt og solgt aksjen, og tjent bittelitt penger. Med millioner av handler blir mange bekker små til en stor og nokså risikofri avkastning.

Datamaskiner, nettverk og algoritmer endrer verden, og endrer den ved å gjøre ting mer kompleks og raskere enn vi mennesker klarer å gjøre ting. Skal en slik verden kontrolleres – eller i alle fall regelsettes slik at konkurransen blir nogenlunde rettferdig uten at man hindrer innovasjon – må man ha ledere, politikere og andre aktører som forstår hva som foregår, eller i det minste forstår at de ikke forstår og gjør noe med det.

Gjør du?

PS: Og så, rett etter at jeg var ferdig med denne epistelen, fant jeg denne artikkelen i Business Week av Paul Ford: What is code?

Ajajaj, for en artig verden.

Telegrafisk innsikt

Aftenposten Innsikt – som er en publikasjon jeg kan like, siden den tar mål av seg til å gå bakenfor nyhetsstoffet og gi noe mer enn overskrifter – har en artikkel om at før Internett hadde vi telegrafen, som på mange måter var en mye større revolusjon, i alle fall i begynnelsen.

Isabard Kingdom Brunel (fra Wikipedia)Men så blir jeg skuffet, igjen, fordi en innsikt-artikkel tydeligvis kan gjøres på noen få avsnitt, og ferdig med det. Og det er så mye mer man kan si og skrive om hvordan telegrafen kom, hvordan man slet med å legge kabler som kunne fungere over Atlanteren og andre hav, og de utrolige personlighetene som stod bak disse fremskrittene (som Isabard Kingdom Brunel, som revolusjonerte offentlig transport men er totalt ukjent utenfor Storbritannia i dag.)

En av mine tilbakevendende problemer med norsk presse, både nyhetspressen og tidsskrifter, er at de nærmest på ideologisk grunnlag mener at ting må skrives kort, ellers vil ikke folk lese det. La så være at Dagens Næringsliv innimellom kliner til med 6-8 siders gravereportasjer som leses av mange – det skal liksom være kort, og ferdig med det, og særlig nå i disse Internett-tider.

Neal Stephenson (fra Wikipedia)Men et av de mest leste essays på nettet, som handler nettopp om det å legge kommunikasjonskabler rundt jorden, de menneskene som gjør det og den historiske utviklingen fra Morse-signaler til Netflix, er på over 140 000 tegn (ca. 20 Aftenposten-helsider, bilder ikke medregnet), er skrevet av Neal Stephenson (i disse dager aktuell med Seveneves, som jeg skal komme tilbake til), og heter Mother Earth Mother Board. Den ble først publisert i Wired i 1996. Stephenson besøker kabelgravere i Malaysia, Japan og Egypt, og historiske telegrafistasjoner på Wales’ vestkyst. (Det finnes faktisk noe historisk tilsvarende her i Norge, riktignok radio i stedet for kabel: Jeløy Radio, som Telenors nå bruker som hotell og kurssenter.)

Stephensons artikkel gir bakgrunn og fantastiske observasjoner om nettverkene som binder oss sammen (og det blir bare flere og flere kabler, med mer og mer trafikk gjennom) og minner oss om at Internett, blogging, Facebook og smarttelefonen din er totalt avhengig av at ingen slipper et anker på en kabel eller saboterer et knutepunkt – og at disse nettverkene ikke er nettverk, en trafikkruter med rushtrafikk og sentrale flaskehalser.

Jeg vil sterkt anbefale Mother Earth Mother Board, de 140 000 tegnene til tross. Les det – tiden går som en røyk, og man kan lære mye om dagens utvikling ved å studere historie. Som Stephenson sier:

Everything that has occurred in Silicon Valley in the last couple of decades also occurred in the 1850s. Anyone who thinks that wild-ass high tech venture capitalism is a late-20th-century California phenomenon needs to read about the maniacs who built the first transatlantic cable projects. The only things that have changed since then are that the stakes have gotten smaller, the process more bureaucratized, and the personalities less interesting.

God fornøyelse!

Crowdfunding, svindel og overskrifter

I dette intervjuet på NRK er overskriften «BI-forsker advarer mot svindel». Inntrykket er, ut fra overskrift og tildels tekst, at jeg er i mot crowdfunding fordi risikoen der er større enn andre steder.

Men det var ikke det jeg sa.

Mitt svar på spørsmålet om det er fare for svindel i crowdfunding var – i hovedsak – «ja, men ikke mer enn i andre kanaler.»

Det finnes masse eksempler på folk som samler inn penger med liten etterettelighet – Norsk Omsorg Forbund f.eks. – og de klarer det fint uten crowdfundingplattfomer.

Men det er altså ikke mer svindel der enn andre steder.

Men det er klart at «advarer mot svindel» gir flere klikk. Jeg hadde bare ikke regnet med at NRK var under det samme klikkpresset som andre nettsider, så jeg ba ikke om sitatsjekk.

Men nå har jeg lært…

PS: Kl. 1445 samme dag: Artikkelen borte fra førstesiden, samme innhold…

PS: 16. juni: Her er en liten Youtube-snutt tatt av en kollega da jeg ble intervjuet på BI om samme tema. Ille å høre sin egen stemme på denne måten. Intervjueren ble litt satt ut da jeg dukket opp som robot (jeg satt på hjemmekontoret), men kameramannen syntes det var skikkelig kult. Og neste gang jeg skal på TV2 eller Dagsnytt 18 skal jeg sende denne i drosje bare for å se hva som skjer…

Pedalisert sammenleggbarhet

Undertegnede planlegger en ferietur rundt i Europa med Teslaen – tips om interessante reisemål utenfor allfarvei mottas med takk! – og kom på tanken om at sammenleggbare sykler ikke er så dumt å ta med seg. Teslaen har glimrende bagasjeplass, og sykler gir frihet, særlig hvis man likevel må ta en pause mens bilen lader.

Dermed har jeg søkt etter sammenleggbare sykler på nett, og funnet at a) dette skal jeg ikke kjøpe i Norge (altfor dyrt), og b) man får definitivt det man betaler for. Antakelig ender vi opp med noe billig kinesisk, siden vi ikke har tenkt å sykle masse på disse syklene, men jeg skal innrømme at det er fristende å gå for enten the Brompton Bike eller StridA. De koster skjorta, men du verden så tilfredsstillende det må være å klikke disse ut eller sammen i en fei.

Først en demonstrasjon av Brompton Bike, som er storselger i London og produseres der. Dessverre koster den 12000 eller deromkring i Norge:

Her er en annen snedig løsning, Strida. En ulempe er at man ikke kan stå og tråkke, men jeg må si jeg liker selve ideen (han som presenterer den er nokså pratsom, start et minutt inn…):

Det finnes masse andre varianter – Helix, for eksempel – men prisene for disse genistreken er nokså høye, så jeg regner med at det blir noe billigere og ikke fullt så sammenleggbart. Eller noe fra Finn.no.

På den annen side – det hadde vært greit om det fantes et pan-europeisk bysykkelkort også…kanskje den enkleste løsningen?