Rødvin med Berulfsen

Serien Berulfsens pengebinge var på besøk i Kina forrige gang jeg var der (april), så det ble endel rødvin med Berulfsen og co om kveldene. Resultatet (av filmingen, ikke rødvinen) forelå i går i siste episode, som du kan se på nettet her. Jeg var ganske imponert over hvor mye de hadde fått sammen i løpet av et nokså kort program, og den presise fremstillingen. Alt om Kina stemte i alle fall, så langt jeg kunne se.

Henning KristoffersenBerulfsen & co filmet også en masse fra forelesninger på Fudan-universitetet, med kinesiske forelesere og også en sesjon med meg, uten at noe av det ble brukt.

Derimot lærte jeg noe nytt og for meg hittil ukjent om min gode kollega Henning Kristoffersen. Henning er BIs absolutte Kina-ekspert og nok har hatt en finger med i denne episoden. Som fremgår av programmet, har han har altså spilt utenlandsk fabrikksjef i en kinesisk såpeopera. Med romantikk, regnvær og kvalitetskontroll av bilpanser som sentrale elementer.

Hva man ikke vet om sine kolleger…

Hjemme igjen

…etter 24 timer på reise fra Shanghai til Oslo, alt inkludert. Fikk med meg en tur med Shanghais Maglev-tog, 430 km/t, 30 km på under 8 minutter, som får flytoget til å se ut som en tur med trikken.

Det var også en uke uten Wikipedia, som er sperret i Kina. Forbausende hvor avhengig jeg har blitt av det verktøyet – når jeg sitter og leser eller skriver, slår jeg hele tiden opp ord og uttrykk, navn, datoer og mye annet. Instant kunnskap. Men altså ikke tilgjengelig i Kina. 

Tienanmen stadig tabu

Tienanmen-plassen er fremdeles et meget vanskelig emne for kinesiske myndigheter. Jeg så på en reportasje om Beijing-olympiaden på BBC World. Reportasjen var meget kritisk til mye – blant annet om diskriminering av funksjonshemmede og bruk av veksthormoner, som ser ut til å være det nye dopingmiddelet (blant alle nasjoner, selvfølgelig). Det var intervjuer med opposisjonsgrupper fra inn- og utland om mange ting – og altså sendt på fjernsyn. Reporteren sa at ytringsfrihet er mangelvare i Kina, og at man f.eks. ikke kunne gå inn på bbc.com fra Kina. Jeg forsøkte fra hotellrommet, og det gikk fint – men generelt er webovervåkning tilsynelatende litt tilfeldig.

Derimot skjedde noe interessant da reporteren sto på Tienanmen-plassen og sa noe som at "This is the Tienanmen Square, the scene of brutal …" og så ble bildet svart. Det ble borte i ca. 2 minutter, og kom tilbake med et intervu med Mia Farrow, som snakket om hvordan man kan bruke de olympiske leker til å presse kinesiske myndigheter på menneskerettigheter.

Tilfeldigheter? I think not. Dette er kabel-TV, og jeg har ikke sett en eneste teknisk glipp på noen annen kanal.

Men det virker uhyre primitivt – er det virkelig noen som tror at dette i lengden kan hjelpe? Eller er det bare dyre hotell som får CNN?

Shanghai igjen

Fudan UniversityEr nå i Shanghai, reiste rett fra Orlando med en 7 timers stopp i Frankfurt, noe som føles som om to dager har blitt borte fra mitt liv, hermetisert i en slags ikke-tilværelse i business class med rullegardinen nede. Så en bra film – Michael Clayton (det er ikke så often man ser det på fly, dessverre), og en ikke fullt så bra – The Bourne Ultimatum. Klokken nærmer seg midnatt og kroppen har på ingen måte bestemt seg for hvor den, rent fysisk, mener den befinner seg i verden.

FAST Forward 2008 var meget interessant – FAST er et svært lite "norsk" selskap hva gjelder ambisjoner, innstilling og kunderegister. Morsomt med rockemusikk og kjente foredragsholdere. Og mange interessante foredragsholdere og spennende fremtidige prosjekter – mer om det siden.

Nå venter fire dager med 62 kinesiske MBA-studenter. Lurer på om jeg får justert den interne klokken før jeg kommer hjem igjen….. 

Et virkelig dårlig skolesystem

Detroit book depositoryMarginal Revolution peker til en deprimerende artikkel om Detroits skoleboklager, en ruin av en bygning med hauger av råtnende skolebøker som av en eller annen grunn ble forlatt engang på 80-tallet. Detroit, en by med store økonomiske og sosiale problemer, har et av USAs verste skolevesen, hvor korrupsjon, politisert stillingskrig og analfabetisme herjer. Helt forferdelig.

Det er forøvrig ikke penger som mangler, tydeligvis: Detroit bruker mer enn $13000 per skoleelev, noe som burde holde i lange baner i USA. 

Patrick Winston om hvordan forelese

Patrick WinstonPatrick Winston (fantastisk hjemmeside), leder for Artificial Intelligence Lab ved MIT og på inen måte en karismatisk person, gir en glimrende forelesning om hvordan man skal forelese for potensielle forelesere. Klar, strukturert, systematisk, avslappet – dette er noe alle kan klare. Anbefales!

(Via Boingboing og diverse omveier).

PS: Her er jukselappen.

Torvund om podcast og IT-støtte

Olav Torvund diskuterer Undervisning som podcast og filosoferer samtidig litt over hvor vanskelig det er for nogenlunde IT-kompetente og interesserte akademikere å gjøre det de burde gjøre, men som institusjonen ikke legger til rette for at de kan gjøre. Amen. Jeg har riktignok mitt nettsted i USA, men ellers er det bare å istemme.

NRK vil tvinge DAB på folket

Ny spalte i e24: NRK vil tvinge DAB på folket, en oppdatert versjon av et tidligere blogginnlegg som fikk mange gode kommentarer. Hovedforskjell: Jeg skriver ikke lenger at DAB er dødt (det finnes et marked i England, bl.a., som vil holde liv i standarden), bare at NRK ikke kan tvinge den på befolkningen. Gjengitt nedenfor med litt flere lenker enn e24s versjon.

(Dette viser forøvrig en publikasjonmodell jeg har sans for: Legg ut en ide, få kommentarer fra folk som har interesse og peiling, deretter skriv den ut etter å ha tatt hensyn til kommentarene. Nok et eksempel på at nye medier minner mer om samtale enn kringkasting.)

Les videre

Pensjonister i arbeid

Etter å ha tilbrakt en dag i Animal Kingdom (en del av Disney World) er det nokså påfallende hvor mange av de som jobber der som er godt voksne – i 70-årene, ser det ut til. Årasken er at mange gamle flytter til Florida, finner ut at pensjonen ikke strekker til eller at de kjeder seg, og begynner i temmelig basale jobber, som å stå og passe på at folk kommer seg på toget i Disney World eller å fylle bæreposer på supermarkedet.

Et mer fleksibelt arbeidsmarked gir høy deltakelse. Lønningene, derimot, mistenker jeg er nokså lave. 

Fast Forward 2008

Da går det Fast Forward, rent bokstavlig – i dag går turen til Orlando for FastForward-konferansen, deretter direkte videre til Shanghai for å forelese på Fudan University, der BI har et MBA-program gående. Fare for noe mer uregelmessig blogging, med andre ord.

Turen går forøvrig med Icelandair, et hårsårt punkt for endel islendinger…. 

Spørreskjemahjelpen

Google lanserer en spørreskjemafunksjon – ved å kombinere et Google Doc regneark, epostlister og en skjemafunksjon. Virkelig tingen for alle studenter som skal skrive oppgave der ute – ikke bare kan man samle inn dataene i sine egne dokumenter, man kan også skrive rapporten kollaborativt.

Som Gigaom sier: Dette gjør selv nokså klønete brukere til webutviklere.

Tunander om nettverk

Ola TunanderOla Tunander, seniorforsker ved PRIO, har et glimrende innlegg i Aftenposten 11. februar. Her hevder han, med referanse til min kronikk om frykten for smarte utlendinger, at kompetanse betyr mindre enn vennskap i Norge – med en rekke glimrende observasjoner og formuleringer som nu i disse nettverkstider er hyperaktuelle. Tunander, med kinesisk akademiker-kone, sier at kunnskap kommer til kort overfor vennskap, og at dette er en viktig dimensjon i skoledebatten:

I Norge er forankringen i det uformelle nettverket av største betydning, hvor gamle bekjente kan åpne en dør når det er nødvendig. Det er ikke hardt akademisk arbeid som gir uttelling. Dersom man streber etter en yrkesvei som gir god økonomi, god helse og frihet, er valget av akademiske studier med mulighet for høyere akademisk eksamen ikke å anbefale.Muligens er det slik at man i Norge tror at "sunt bondevett" i bunn og grunn er det viktigste, og at akademisk kompetanse innenfor samfunnsvitenskap og humaniora mest er å betrakte som jåleri.

Jeg tror ikke at skolens problem fremst handler om lærerne. Den lærer min datter har i skolen er for øvrig mye bedre enn de lærere jeg selv hadde som barn. Svaret på hvorfor norske elever ikke finner det verdt å prioritere skole og utdanning, finner man nok ikke i skolen. Eleven foretrekker tett omgang med venner fremfor å satse på selve studiene. Under nåværende forhold er dette tilsynelatende et rasjonelt valg.

Norges svake resultat i PISA-undersøkelsen handler i bunn og grunn ikke om den norske skolen, men om det norske samfunnet.

Amen. Norges nasjonalavis er ikke Aftenposten eller VG, men Trangviksposten. I et slikt samfunn har selvfølgelig kunnskapsministeren rett når han avblåser krisen i norsk skole: Skolen leverer det den skal, omgjengelige mennesker som kjenner hverandre og hjelper hverandre. Kanskje vi skal døpe om Kunnskapsdepartementet til Vennskapsdepartementet?

Software 2008 liveblog

Sammen med Ragnvald Sannes sitter jeg akkurat nå og leder en konferanse om "Trender innen IT" for Dataforeningen. Her er noen notater gjennom dagen – skikkelig "liveblogging". Planen er å ha foredrag, deretter kjøre en liten videosnutt for å løse opp litt, og så er det tid for spørsmål.

Morten ThorkildsenFørstemann ut er Morten Thorkildsen, Adm Dir for IBM Norge, og han snakker om fire trender:

  • Globalisering: Dette gir nye muligheter, særlig fordi det er så vanskelig å rekruttere folk, særlig innenfor tradisjonell IT. Samtidig blir masse kompetanse tilgjengelig i "emerging markets", som gjør at man kan få tak i folk og dessuten øke produktiviteten ved strategier som "follow the sun", gjenbruk av løsninger og reduserte kostnader. IBM utnytter dette selv, dels fordi det er nyttig, dels fordi konkurransen krever det.
  • Alt og alle blir tilkoblet: Ikke bare mennesker, men enheter: Tagging things (RFID), feeling things (sensorer) things, thinking things (smarte teknologier), shrinking things (nano). RFID kan gjøre kassakøer til historie. Sporing av mat kan også gjøres via RFID. Sensorer gjør at man kan overvåke og oljeinstallasjoner og reparere problemer før de får konsekvenser. Telemedisin gjør at man kan flytte data i stedet for pasienter – spennende teknologi finnes, problemet ligger i å håndtere dataene – "hvor man skal sende dem". I Forsvaret vil man ha sanntids koordinering av våpensystemer og enheter fra flere våpengrener. Miljøkrav kan tilfredstilles ved bruk av sensorer i bygninger og i trafikkkontroll.
  • Revolusjon i ny anvendelse: Språkteknologi (IBM jobber bl.a. med universiteter og Norsk Språkråd for å utvikle en "språkbank" – basis teknologi for nye applikasjoner.
  • Krav til samhandling i sanntid
  • Alt dette vil kreve mye datakraft, som kommer til å leveres som "cloud computing" basert på åpne standarder.

Etter hans foredrag viste vi (for å få litt balanse) denne videoen.

Knut Magne RisvikKnut Magne Risvik fra Google snakket om Cloud Computing. Han begynte med å si at i dag har vi satt verdensrekord – det har aldri vært så mange brukere på Internett som i dag….og i morgen slår vi den igjen. I 2007 er det 1,2 mrd brukere på Internett, en halv miliard nettsteder, en milliard PCer og 3,6 mrd. mobiltelefoner. Men det er 5 mrd. mennesker i verden som ikke har tilgang til Internett. Knut var nylig i Kenya, der var det en bonde som hadde dieselgenerator og lot folk lade opp mobiltelefonen sin mot betaling i korn….

Knut Magne snakket om mange spennede prosjekter, deriblant et prosjekt for å legge Internett ut i verdensrommet, ved å ta i bruk alt romskrapet som finnes der ute – sateliiter og annet som ikke lenger brukes, men som fungerer. Prosessorer har blitt 10000 ganger raskere siden 1980, memory 300000, harddisker 4000000, sluttbruker kommunikasjon hastighet 40000.

Cloud computing er rett og slett å ta dine data og dine applikasjoner og legge dem på nett. Lagring, bredbånd, produksjonsutstyr er nå tilgjengelig og billig. Tre lag i denne modellen (eksemplene er fra Google, men det er mange som gjør dette):

  • Teknologiplatform: Google bygger store datasentre, kjøling er et problem (strømmen til en vanlig desktop PC koster mer enn PCen etter 3 år), egen teknologi med rackede hovedkort. Linux datamaskiner med hjemmelaget nettverk.
  • SaaS: OpenSocial bruker JS/HTML, standard grensesnitt.
  • Applikasjonslag: Google Gadgets er mange tusen ulike små applikasjoner, plasseres på nettsteder rundt omkring. Distribueres gjerne viralt (Facebook har et problem her). Modellene er åpen, tillater mashups, kan hackes (på den gode måten) og disaggregerer web – resultater er at web blir programmerbar, noe som kanskje er den viktigste egenskapen Web 2.0.

Disaggregering er tingen: iGoogle Gadgets gjør det samme for applikasjoner som RSS gjør for informasjon.

Og så viste vi denne videoen….

Knut Morten ÅsrudKnut Morten Åsrud fra Microsoft Norge snakket om SaaS – Software as a Service – og hvor Microsoft investerer i fremtiden. Han begynte med å si at Web er viktig og toneangivende, men det er ikke alt. Jobb- og privatbruk av informasjon smelter sammen, nye dingser kan brukes til mye mer enn underholdning, men det vil fortsatt være servere og annen teknologi i mer tradisjonelle strukturer. Microsoft må være overalt i dette bildet. Infrastruktur kommer imidlertid å bli flyttet fra et hardwarebegrep over til et programvare- og tjenestebegrep, som du har tilgang til fra mange kilder, både bedriftsinternt og fra nettet. Det er opplevelsen for brukerne som kommer til å spille den viktigste rollen, kunder og brukere kommer til å forlange at ting fungerer og er enkelt å bruke. Man vil få nye typer utviklingsverktøy, som demokratiserer utviklingen av ny teknologi og deling av informasjon. Forretningsmodellen til tradisjonelle leverandører, man vil få mange flere, fra lisensmodeller via annonsefinansiering til forbruksbasert prising.

Utviklingen mot SaaS går gradvis. Idag snakker vi om SOA, som handler om å sette sammen komponenter fra mange kilder og tillate sammenknyting. SaaS er en ren leveransemodell, levering av funksjonalitet over nettet. Til slutt har man Web 2.0-begrepet, som er mer orientert mot opplevelsen og forretningsmodellen. Det interessante her blir den nye valgfriheten man får, drevet av nye grensesnitt basert på skjermbevegelser, talegjenkjenning, og søketeknologi. Søk er viktig på mange flere områder enn vi hittil har tenkt på. Dette er grunnen til at Microsoft kjøper FAST – ikke for å konkurrere med Google, men for å tilby søketeknologi rett inn i bedriftens infrastruktur. Man får et spekter fra store globale søketjenester til ting du ikke engang vil se, men som er en viktig del av interne systemer.

Så vi vil få et spekter av tjenester – et eksempel på det er BP, som har laget en "enterprise mashup" for å hjelpe oljeplatformer i Mexico-gulfen bedømme risikoen for orkaner. Et enda enklere eksempel er Windows Update, som brukes av en tredjedel av alle PCer i verden. Et annet krav er tilgang til informasjon fra mange platformer, gjerne samtidig. Leveransemodeller endres mot beta-versjoner og gradvis utvikling-levering.

Microsoft investerer i videreutvikling av Windows, som kommer til å bli mer Live-rettet og mer en platform for annonsering – Microsoft følger Google i så måte. Man vil kunne velge om man vil ha programvaren på betalingsbasis eller annonsefinansiert, for eksempel. Andre teknologitilbud vil bli abonnementsorientert.  

Og så viste vi denne videoen…. 

Håkon Wium LieHåkon Wium Lie fra Opera Software  begynte med den gangen han kom over en datamaskin, i 1980, da han fikk låne en Apple II på Østfold Distriktshøyskole og skrev alle programmene sine selv. Over tid har han lært at programvare kan være greit å kjøpe uten å lage det selv – men på lengre sikt blir programvare borte. Viste en skjerm med ting folk bruker PCen til, mesteparten av dette kjøres på web – tradisjonell programvare blir på lang sikt uinteressant. Vi kommer til å ha mindre av den (med oss), og vi vil ikke like å betale for den. Dette er et problem for tradisjonelle leverandører – Microsoft, naturligvis, men også Opera, som er klientbasert.

Opera er et etproduktselskap som leverer på mange platformer, også på Wii som begynner å bli en viktig platform for sosial surfing. Opera Mini er spennende: Kjøres på mobiltelefoner, og fordeler prosesseringen mellom klienten og en haug maskiner i kjelleren i Waldemar Thranes gate (se denne digi-reportasjen.) Serverne formatterer informasjonen (reduserer den med ca. 90%) og gjør at man ikke trenger så kraftig prosessor i telefonen. Brukes over hele verden.

Verden vil gå mot en type maskin som har vært produsert, nemlig Psion Series 7 – enkle maskiner som starter automatisk og henter mesteparten av funksjonaliteten fra webben. Dette er også filosofien bak OLPC-prosjektet. Her bruker man ikke en desktop-metafor, men tenker på datamaskinen som et leketøy for læring. Maskinen viser f.eks. hvem som er i nærheten.

Alle digitale data og applikasjoner vil ligge på webben.  Åpne formater blir standardisert og lovfestet: Offentlig informasjon skal primært gjøres tilgjengelig på HTML, PDF skal brukes for situasjoner når man trenger å bevare et dokuments utseende, og ODF der ting skal være redigerbart. Formatet er viktig – Håkon mener OGG bør velges fordi det er støttet av store aktører som Wikipedia og dessuten er så patentfritt som bare mulig. Alle mediatyper må og vil støttes på web. Men den vil infiltreres av lukkede standarder. Opera mener at åpne standarder er den eneste veien å gå – Norge er ikke stort nok til å kunne utvikle none lukkede standarder med suksess. Vi tester masse, men problemet er Microsoft, som må presses til å støtte åpne standarder, og som krever at man bruker deres standarder og jobber med EU-kommisjonen om dette.

Og så viste vi denne videoen…. (eller, rettere sagt, vi skulle vise den om ikke teknologien hadde sltt seg vrang akkurat da.)

Per HovePer Hove fra Oracle Norge startet med tittelen 170 "230 milliarder til nye trender". Oracle var et teknologiselskap inntil for 3 år siden, med 40000 ansatte, og nå er de 80000, primært gjennom oppkjøp. Oracle henvender seg utelukkende til bedriftsmarkedet. Mye av det man oppfatter som trender er ikke det, men svar på trender. Trender er ting som endringer i adferd (våre barn oppfører seg anderledes enn oss) og globalisering (ikke bli økonomidirektør, det er en utdøende rase).

Kundene spør ikke lenger om konsolidering, men om å øke sin endringsevne. Toppledere sier at IT er viktig og at IT er et hinder for endring. IT-direktører er nå fokusert på prosesstøtte heller enn teknologi. Endringer blir nå en konstant man må leve med hele tiden. Fire ting som blir viktige:

  • IT-arkitekturen må kunne adressere endring
    Dette har man holdt på med lenge, løsningene har variert over tid, fra best-of-breed, deretter ERP/CRM-suiter, deretter kombinerte suiter (SOA), deretter business services. Softwareleverandører har investert mye i mellomvare (Oracle (Fusion), IBM (Websphere), SAP (Netweaver) og Microsoft (.net). Markedet kommer til å tvinge frem konvergens på dette området. Oracle har kjøpt 52 selskaper de siste tre årene, fokusert på middleware, telecom/utility, bank/finans, og retail.
  • Forretningsbehov og IT må kobles tettere
    Nye verktøy kommer, og de kommer standardisert, som ARIS. Muligheten til å modellere forretningsprosesser er mye større, man lager "blueprint repositories" som ligger mellom forretningsprosessmodell og teknologi.
  • Ny organisering av IT-prosjekter
    De fleste IT-funksjoner organiserer prosjekter som enkeltprosjketer innenfor hvert fagområde. Vi anbefaler at man organiserer seg rundt prosesser i stedet, med prosjekter på tvers. Budsjetter vil flyttes fra fagområder til prosess, prosessene vil være premissgivere for endringer, etc.
  • Kontroll over informasjon
    I en SOA-verden blir de vanskeligere å vite hvor dataene skal være, hvem som skal ha ansvar og kontroll. MDM (Master Data Management) blir et svært viktig fagområde, men er relativt umodent. Mange har sett på dette på kundedata og kanskje også produkt, men dette kommer mer og mer – og hvis man ikke har god kontroll på master-data kan man lage seg et kjempeproblem.

Oracle gjør dette ved å ta ansvaret (for noen bransjer) for integreringen av all den funksjonaliteten man vil knytte sammen. Hittil har det virket – man har beholdt kundene. Dette er en strategi som virker, også i stor skala.

Og så viste vi denne videoen…. 

Hørbart i business class

The Economist har laget en serie podcasts om praktiske reisetips og forretningsskikk i endel byer rundt i verden. Såvidt jeg kan bedømme (etter å ha hørt på Shanghai og Sydney) er rådene konkrete og riktige. Anbefalt for nedlasting på mobil eller iPod hvis man vil høre noe mer matnyttig enn det flyselskapene har å tilby.

(Og nei, heller ikke dette får du i DAB….)