Idemyldring på en lørdag

Jeg er nettopp ferdig med en svært morsom dag – nemlig lørdagen på første samling på kurset i Strategisk forretningsutvikling og innovasjon. I dette kurset tar vi studentene gjennom et prosjekt der de utvikler en idé – en organisasjonsendring, et nytt produkt eller en ny tjeneste, et nytt system, hva som helst. Vi starter med en idemyldring, som foregår på denne måten: Hver student får et A2-ark og tusjer, og må lage en plakat som illustrerer idéen deres. Deretter får de to minutter (og ikke et sekund lenger) til å presentere idéen sin. Det eneste kravet Ragnvald og jeg setter, er at idéen skal være reell – det skal være et faktisk prosjekt man vil gjøre – og at den skal være konkret (ingen generelle utredningsoppgaver.) Etter at man er ferdig med presentasjonene, forsøker Ragnvald og jeg å gruppere plakatene rundt omkring i klasserommet. Så stiller hver student seg foran sin plakat, så alle kan notere seg hvor de personene man ønsker å snakke med står – her, for eksempel, er alle de som skal skrive en avsluttende oppgave i Master of Management-programmet:

image

Her er de som var interessert i spesifikt i utdanning og/eller offentlig sektor, med Ragnvald i klassisk foreleserstilling:

image

..og her et utvalg av de andre:

image

imageDeretter er det bare å sette i gang og snakke sammen, for å finne folk å samarbeide med (vi vil helst at folk jobber i grupper på to eller tre.) Vi ser fort at folk finner likesinnede med prosjekter eller interesseområder som ligger tett opp til sine egne. Noen få studenter har intet prosjekt de ønsker å gjøre, men vil i stedet fortelle litt om seg selv og hva slags gruppe de kunne tenke seg å jobbe med senere. De neste timene går til livlige diskusjoner:

image

image

image

Hele poenget med denne øvelsen er å komme igang med prosjekter med en gang, slik at man ikke tvinges til å panikkskrive oppgaven mot slutten av kurset – i stedet leder vi deltakerne gjennom en utviklingsprosess.

Jeg kan naturligvis ikke skrive noe om de enkelte prosjekter – men det var en meget spennende samling med svært varierte idéer. Dette året var også det første hvor en rekke av studentene nevnte at de var på dette kurset fordi andre i deres organisasjon eller bekjentskapskrets hadde vært på det tidligere – og fått gjennomført interessante prosjekter. Meget stimulerende!

Advertisements

Teknologistrategi og disrupsjon

…var arbeidstittelen på en liten sak jeg har skrevet for BIs nye strategimagasin. Redaktøren endret tittelen til “Se opp for teknologisk jordskjelv!”, som er mer tabloid men samtidig ikke helt presist: Jordskjelv er som regel noe man legger merke til, mens disruptive innovasjoner ofte er noe man velger å ignorere, inntil det er for sent.

Nuvel, her er artikkelen, i opprinnelig format:

Les videre

Hva skal man stemme?

I morgen er det valg, og jeg har sittet her og forsøkt å bestemme meg for hva jeg skal stemme. Stort sett har ikke det vært noe problem – jeg har stemt mye Høyre de siste valgene – men i år blir det litt mer komplisert. Men, etter endel tenking, har jeg i likhet med (og delvis som resultat av en lunsjsamtale med) Anita Krohn Traaseth, bestemt meg for å stemme Venstre i år.

Jeg har ikke tenkt å være like grundig som Anita i min begrunnelse, men her er den kjappe algoritmen:

  • Jeg vil ha en ny regjering, av mange grunner, ikke minst at en utlufting er sunt
  • Da er alternativet Venstre eller Høyre, siden jeg a) er ateist, og b) ikke liker Fremskrittspartiets puerile innvandrings- og fremmedfrykt.
  • Venstre er et taktisk valg – et sterkt Venstre styrker den borgerlige siden, og reprensenterer noe liberalistisk og tolerant, den beste siden av Høyre…
  • …men utslagsgivende har faktisk noe helt annet vært, nemlig dette bildet:

Høyre har alltid forfektet en respekt for individet – og derfor blir partiets støtte til Datalagringsdirektivet en nokså stor skuffelse. Det er mulig det har med Realpolitik å gjøre, men likevel – man kan ikke gå på akkord med kjerneverdier, og det har dessverre partiet gjort i den foregående stortingsperioden. (Jeg er faktisk nestleder i Digitalt Personvern, sånn i forbifarten.)

Så beklager, Høyre (og mine gode venner der), dere ville ha fått min stemme denne gangen, om det ikke hadde vært for den detaljen. Går man på akkord med sine verdier, skal det ha konsekvenser. At min stemme vil bidra til en Høyre-dominert regjering, forandrer ikke noe som helst – jeg vil gjerne ha Høyre i en dominerende posisjon, men det er faktisk noe som heter prinsipper…

PS: Bare for å være ekstra presis – jeg mener helseinformasjonsbiten i bildet over er feil – der bør man gå for helintegrering og deling av data, så lenge pasienten kan gi sitt (elektroniske) samtykke. Personverndiskusjonen i den sammenhengen er litt misforstått, litt for ideologisk. Men ellers…