Månedlige arkiver: oktober 2008

SMS-studenter og liksomkunnskaper

Postet den av

Av og til er jeg svært glad for at jeg ikke underviser på et amerikansk middle-of-the-road-universitet med 500 studenter i klassen. Arne Krokan peker til et interessant innlegg av Michael Wesch om studenter og forelesninger, som viser at mange studenter er uengasjert i fag og forelesning og bruker mye tid på Facebook og tekstmeldinger i stedet for å følge med i timen.

Det finnes to svar på spørsmålet om hva man skal gjøre med dette (det finnes et tredje også, nemlig at man skal gå bort fra storklasseundervisning i det hele tatt, men jeg tror ikke dette er løsningen for alle fag og for alle nivåer, i hvert fall ikke uten at det brukes massivt mer penger enn det gjøres i dag. Det er ikke alt man klarer å formidle via multi-deltaker simuleringer heller, som noen av kommentatorene påpeker.)

Det ene er å gjøre undervisningen mer engasjerende i seg selv. Det andre er å gjøre det vanskeligere å stå til eksamen, slik at studentene tvinges til å følge med og ikke har tid til å gjøre noe annet.

Selv bruker jeg begge disse taktikkene, men jeg er heldig i den forstand at jeg kun underviser på Master- og MBA-kurs og dermed står overfor en utvalgt gruppe studenter. Dessuten har jeg små nok klasser til at studentene ikke kan gjemme seg bort.

Mer engasjerende undervisning krever arbeid, som må belønnes. Men belønning for gode forelesninger for man i liten grad i akademia i dag. Større krav til studentene krever både mer arbeid i form av evalueringer og sterk karakter i forhold til et finansieringssystem som premierer uteksamineringer.

For den tradisjonelle metoden med store klasser og prøver i etterkant begynner jeg å lure på om vi ikke må ty til teknologi: Å gjøre noe med interaksjonen med studentene. Man kan tenke seg individuelle innleveringer hvor man bruker programvare til å trekke ut studenter som så utsettes for en automatisert "etterprøving" av sine kunnskaper?

Jeg liker det ikke. Det er det ingen som gjør. Men hvis sitasjonen i Norge ligner på situasjonen i Michael Wesch’ berømte video – og jeg tror ikke det er så ille her – kan vi ikke i lengden fortsette med en situasjon der liksom-studenter får liksom-eksamener, for så å begynne i jobber som krever noe annet enn liksom-kunnskaper.

Større forskjeller i skolen

Postet den av

Jeg ble intervjuet av Aftenposten om skole – intervjuet er sammensatt av en telefonsamtale og tidligere kronikker.

Muligens bør jeg nok presisere at jeg ikke ønsker større forskjeller i skolen i seg selv – men at større forskjeller kommer til å være et resultat av differensiert undervisning.

Og deri ligger jo problemet: Vi er jo for differensiering her til lands.

Bare det ikke blir gjort forskjell på folk.

Derfor har vi en realkrise

Postet den av

Her er et sitat jeg har lett etter lenge, og som jeg endelig fant via Christensen, Horn & Johnson’s Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns, som burde være obligatorisk lesning for hver eneste kunnskapsminister og skoleleder fra og med omtrent nå:

I must study politics and war that my sons may have liberty to study mathematics and philosophy. My sons ought to study mathematics and philosophy, geography, natural history, naval architecture, navigation, commerce, and agriculture, in order to give their children a right to study painting, poetry, music, architecture, statuary, tapestry, and porcelain.

John Adams, amerikansk diplomat og politiker, 1735 – 1826)

Med andre ord, Norge er i den tredje fasen her. Dessverre forteller ikke Adams hvordan man kommer videre fra poet- og porselensøkonomien.

(PS: Mer om denne boken siden. Den er viktig.)

LinkedIn-dagen….

Postet den av

Susan Scrupski, medlem av min "extended community" over dammen, foreslår en LinkedIn Pay it Forward Day den 29. oktober, der man dykker inn i LinkedIn og skriver en anbefaling av en person – som en overraskelse.

Og det kan jo være en hyggelig ting å gjøre nå når høstmørket stunder inn og økonomien begynner å se litt sliten ut. Tipset herved videreformidlet!

Og så jeg som har en datter som studerer journalistikk…

Postet den av

I følge Pål Hivand er journalisten død, men journalistikken bør kunne overleve. Interessant synspunkt – jeg tror nok journalisten som yrkestittel og profesjon (profesjon? Nå ja, yrkesgruppe.) kommer til å finnes en god stund til, men Hivands diskusjon av forhåndsredigering og redaktøransvar har jeg sans for. Det er forunderlig hvor mye som endrer seg når publiseringskapasitet og distribusjon ikke lenger er knapphetsgoder.

Jeg tror det kommer til å blir enda større etterspørsel etter skribenter – men mindre etter redaktører, i alle fall redaktør i betydningen "sette sammen en avisside". Det klarer man utmerket med søketeknologi. Gakk hen til New York Times, for eksempel, og søk på "blogging". Det første søkeresultatet heter "Times Topics: Blogs and Blogging (Internet)" og er en forhåndssammensatt (ikke selve siden, men temaet) om dette emnet. Ingen redaktør har vært i nærheten av denne siden – den er laget av en søkemotor, nærmere bestemt fra FAST. Legg merke til kvaliteten i sammensetningen av artiklene – her er det ikke snakk om å ta alle artikler som har "blog" i seg og presentere dem i omvendt kronologisk rekkefølge, men derimot å plukke de artiklene som handler om, ikke bare nevner, blogging.

Tilsvarende Times Topics finnes i flere tusen versjoner, satt sammen ved semantisk filtrering av artikler og annet innhold. Redigering uten redaktører, med andre ord.

Abelia om Innovasjon Norge

Postet den av

Så nettopp en henvisning til denne rapporten fra Abelia, som jeg av en eller annen grunn ikke har fått med meg før. De har gått gjennom hva Innovasjon Norge har tildelt penger til og funnet at over 70% går til primær- og sekundærnæringene. Med andre ord, det er fare for at Innovasjon Norge er en brems, ikke en spore, til et kunnskapsbasert Norge. Årsaken, spekulerer man, ligger i at midlene som kommer fra de ulike fagdepartementene er bundet til spesielle bransjer.

Nå er nok endel av de investeringene som gjøres i primær- og sekundærnæringen kunnskapsbaserte (f.eks. programvare for jordbruk eller industri), men likevel – her er det på tide å skifte innstilling og finne på noe nytt….

Wikipedia for skolen

Postet den av

Her er en versjon av Wikipedia tilpasset skoleelever, som kan lastes ned til en memory stick eller en DVD for bruk på skole-PCer uten tilgang til Internett. Artiklene (5500 stykker) er kvalitetssjekket og sammensatt i henhold til Storbritannias nasjonale kunnskapsstandard for skolen.

Kanskje dette er hva Wikipedia Norge og muligens også Store Norske kan brukes til? Tenk om vi i stedet for å bruke mange millioner på skolebøker kunne bruke noen millioner på digitale læremidler…..

(Via BoingBoing)

Årsaker til musikk

Postet den av

Olav Torvund skriver "måtte jeg aldri bli voksen" om sin bekymring for at han kommer til å miste sin gode musikksmak etter at han har funnet at kategorien "voksen" eller "godt voksen" i platebutikken inneholder gamle norsktoppslagere og endel artister av typen Rune Rudberg og Sputnik.

Men hva er det egentlig som skjer her? Jo, platebutikken setter sammen en type musikk for en spesiell bruk og for en spesiell gruppe. På markedsføringsspråk heter det vel at man segmenterer ikke bare etter alder, men etter formål – "hvilken jobb kunden ansetter ditt produkt til å gjøre", for å sitere Clayton Christensen.

Man lytter til musikk av mange årsaker. En av dem er mimring – når man hører en bestemt type musikk, husker man episoder i livet der musikken ble spilt. En enkelt musikklåt spilles gjerne mye når den er ny, og deretter spilles den mer sjelden, med mindre den er god og mange vil høre den om igjen. Da kalles den gjerne en "hit" og etterhvert en "klassiker". Siden den fortsetter å spilles, blir den etterhvert hørt av mange aldersgrupper. Mine døtre kjenner "We are the Champions" like godt som meg, for eksempel.

Hvis vi deler inn musikkbruk i to kategorier (mimring og ikke-mimring) og musikklåter i to (klassiker og ikke-klassiker) ser vi fort at det blir sammenheng mellom disse to dimensjonene: Ikke-klassikere havner etterhvert i mimrekategorien, fordi klassikerne kan man jo høre stadig vekk (og dermed assossieres de ikke lenger med en viss tidsperiode). Med andre ord: Mimremusikk er dårligere enn annen musikk: "Godt voksen" kategorien inneholder derfor enten artister som kun var populære en gang på tidlig 70-tall eller som har fortsatt i den samme stilen og derfor har vært henvist til et publikum som ikke har avansert i sin musikksmak.

Så kan man jo spørre seg hvorfor akkurat kategorien "godt voksen" har blitt så prominent i platebutikkene, og her er nok svaret at denne gruppen (over 50, vil mimre) er en av de få gruppene som fortsatt kjøper musikk i platebutikker. (Den andre gruppen er folk som er mer enn alminnelig interessert i kvalitetsmusikk, hvilket kan føre til interessante konflikter i butikkene etterhvert.) Denne gruppen har ikke avansert i sin musikksmak, og er antakelig derfor også mindre tilpasningsdyktige enn gjennomsnittet når det gjelder teknologibruk. Det er derfor plateselskaper nå kjøper seg inn i dette markedet i sin profitable marsj mot solnedgangen.

Olav Torvund er over gjennomsnittet musikkinteressert og kommer derfor til å rive seg i håret fordi han må dele platebutikken med over-50-mimrerne en stund til (inntil enten mimrerne eller platebutikken forsvinner). Vi andre mimrer til Youtube, en trend som nå også har nådd gamlehjemmet.

Juks og juksere, igjen

Postet den av

Her er en ny artikkel på forskning.no om bruk av automatisk plagiatkontroll ved Universitetet i Bergen og andre steder. Undertegnede er sitert på at argumentasjonen for at det ikke skulle bli noen reaksjon mot jus-studentene i Bergen er tynne, og det mener jeg fremdeles.

Nå skal det understrekes at jeg ikke kjenner grunnlaget – hvis det er så at 228 studenter fikk sine besvarelser flagget av programvaren som mulig juks, trenger ikke det bety noe som helst – man må i alle tilfelle etterkontrollere manuelt. Jeg kan ha studenter som kommer opp i 60% "juks" – og så viser det seg at en kombinasjon av korte oppgaver, korrekt men rikholdig kildebruk og gjengivelse av oppgavetekst i besvarelsen har drevet opp prosenten (som er et sannsynlighetstall, ikke noe mer.) Men om man etter manuell kontroll finner at 228 har jukset, er det nokså merkelig at det ikke skal ha følger – det blir omtrent som å si at man ikke kan utskrive fartsbøter fordi man ikke har advart om at det kan bli kontroll.

Det er forøvrig en ganske streng selvjustis innad blant studenter om hva som er juks eller ikke. Avskrift og kjøpte oppgaver er for det meste sett på som utillatelig juks, likeså å kjøpe seg inn på en oppgave. Men å snakke sammen om en oppgave og så skrive den hver for seg er mer i en gråsone – da kan man ende opp med samme argumentasjon og konklusjon, uten at teksten er lik.

Jeg tror aldri vi kommer et plagiatproblem til livs med automatisert kontroll, men den virker i alle fall preventivt, tar de opplagte synderne, og gjør det enkelt å plukke ut de tilfellene der man må kontrollere grundigere. Ingen grunn til ikke å bruke det, med andre ord.

Relatert:

Innovasjons- og forskningspolitikk

Postet den av

Møte i PFIT i ettermiddag, med den noe kronglete tittelen "Sosialliberale perspektiver på innovasjons- og forskningspolitikk". Møtet arrangeres sammen med med Liberalt Laboratorium, og her er programmet:

16:30 – 17:00: En matbit.
17:00 – 17:45: ”Tjenesteinnovasjon for fremtidig verdiskaping – foreløpige tanker om virkemidler”
Katja Hydle (Seniorforsker ved Sintef og Ph.D.-student på BI)
Kommentator: Inge Jan Henjesand (tidligere rektor og prorektor ved BI, leder for næringspolitisk avdeling i Abelia)

18:00 – 19:30: ”Kan et liberalt demokrati støtte grunnforskning?”
Silje Ambø Langvatn (Stipendiat, Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen)
”Eiendomsrettigheter i kunnskapsøkonomien”
Rune Foshaug (Seniorrådgiver i Abelia, NHOs forening for kunnskap og teknologi, og prosjektleder i Liberalt Laboratorium)
Kommentator: Espen Andersen, BI og PFIT

Hvis du har lyst til å komme – ring Rune Foshaug på tlf. 951 42 636.

En som forutså finanskrisen

Postet den av

Jeg har fått noen henvendelser i ulike former om å uttale meg om finanskrisen, hvorfor ikke noen så den på forhånd, og så videre. Siden jeg ikke er ekspert på finans, internasjonal eller annen, har jeg ikke tenkt å si et pipp. Og hadde jeg forutsett det, så burde jeg jo heller ikke si noe (de om har snakket om den på forhånd har jo ikke akkurat blitt lyttet til) men i stedet gjøre noe med det – for eksempel investere i noe kontrasyklisk.

For meg virker det som de fleste som har advart mot dette enten har vært litt obskure eller litt etterpåkloke (dvs. at de har skrevet ting som i ettertid kan tolkes som visdom men som ikke var det, omtrent som horoskoper.) Det er riktignok en hel del investorer der ute som trakk seg ut av aksjemarkedet for 1-2 år siden og nå sitter og venter. Men aksjemarkedet er en ting – det ser derimot for meg ikke ut som noen har forutsett en bankkrise av de dimensjonene vi nå ser.

En av de få som så hva som skjedde og gjorde noe med det er Andrew Lahde, som startet et lite hedgefund som shortet mot subprime (eller hva det nå heter). Etter å ha returnert en avkastning på 866% avsluttet fondet med et avskjedsbrev som er noe av det morsomste (og mest idiosynkratiske) jeg noensinne har lest innenfor den bransjen.

Akk ja. Handlinger, ikke ord, er det som teller.

Det konservative USA og deres skribenter

Postet den av

Hvis man bare leser norske aviser, er det lett å få inntrykk av at i USA finnes det et intelligent parti, demokratene, og så har man republikanerne, som stort sett består av folk av typen Sarah Palin, som med bibel og håndvåpen fryktsomt betrakter verden fra et svært lite og svært stort sted. Sannheten er, som vanlig, adskillig mer komplisert.

Derfor har jeg hittil vært nokså skeptisk til Obamas ledelse i valgkampen, slik den har blitt rapportert i norske aviser. Når det står "Obama vant debatten" i Aftenposten og "McCain attacks Obama" i New York Times (som stort sett holder på demokratene) er det grunn til å ta ting med en klype salt.

Men nå kan det se ut som om den intellektuelle delen av Republikanerne er i ferd med å svinge over til Obama. Delvis drevet av hoderystende forbauselse over Sarah Palins mange mangler, delvis fordi det ser ut til at utskifting av folk i Washington (i USA er mange flere offentlig stillinger politisk basert enn i Norge) er nødvendig, har flere konservative skribenter nå enten kritisert McCain/Palin eller til og med erklært seg for Obama.

Christopher Buckley skrev en blog post om at han kom til å stemme på Obama. Dagen etter fikk han fyken fra the National Review etter en telefon- og epoststorm, noe som må være litt pinlig for publikasjonen all den stund William F. Buckley, Christopher’s avdøde far og bladets stifter, fremheves prominent på websiden. Kathleen Parker, som fikk masse pepper etter å ha kritisert Sarah Palin som et problem sist måned (selv om hun skiftet mening siden), forsvarer ham.

Nå begynner altså den tenkende delen av det republikanske parti å helle i retning av hjerne heller enn ideologi. Kanskje det er håp likevel…..

Journalister og sosiale medier

Postet den av

Kristine Löwe fra journalisten.no ringte og lurte på om Polyteknisk Forenings IT-gruppe kunne tenke seg å komme på et seminar om hvordan journalister og andre skribenter og informasjonsforbrukere kan benytte det sosiale nettet.

Og etter å ha sett på programmet, som inkluderer Kristine, Colin Meek, og Vampus),  kunne jeg ikke se noen grunn til ikke å legge dette ut på PFITs hjemmeside. Seminaret finner sted på Håndverkeren, kl. 10-16 (ca.) den 25. oktober. Pris kr. 250 pr. snute og påmelding her.

Vel møtt!

Et prosjektert fiaskoprosjekt

Postet den av

Billettsystemet til Oslo Sporveier treffer viften i disse dager, og nå forsøker alle å legge skylden på alle andre. Teknologiselskapet Thales, Oslo Sporveier og deres samarbeidspartnere, og diverse andre aktører setter igang. Mye kommer til å bli sagt.

Og, som det heter, når alt er sagt og gjort, er mye mer sagt enn gjort.

Det som alltid forundrer meg, er hvor lang tid det tar før slike "løpske lokomotiv"-prosjekter blir stoppet. Oslo Sporveiers direktør har kjent til problemene siden 2003. Selv hadde jeg en studentgruppe som skrev oppgave om dette prosjektet – nettopp fordi det var en fiasko – for 2.5 år siden.

Mine uærbødige regler for prosjektvurdering går omtrent som følger:

  1. Hvis ingen kan forklare meg hva prosjektet skal gjøre eller hvilke forretningsfordeler som kommer ut av det, er det fare på ferde.
  2. Hvis prosjektet som skal gjøres ikke har en enkelt eier, er det fare på ferde.
  3. Hvis prosjektet tar lenger tid enn 6 måneder, må det deles opp i delprosjekter som tar mindre enn 6 måneder. Ellers er det fare på ferde.
  4. Hvis prosjektet involverer pengetransaksjoner endring av forretningsprosesser, må transaksjonene endringene være definert og prisene de økonomiske konsekvensene bestemt før man begynner å rote med teknologien. Ellers er det fare på ferde.
  5. Hvis prosjektets beslutningstakere ikke risikerer å miste jobben hvis det ikke fungerer, er det fare på ferde.
  6. Hvis prosjektet er det største prosjektet prosjektlederen har gjort, er det fare på ferde.
  7. Hvis prosjektet må lages på nytt når det finnes eksisterende løsninger i drift andre steder, er det fare på ferde.
  8. Hvis prosjektet bare kan lages av et firma, er det fare på ferde.
  9. Hvis prosjektet går til det laveste anbudet, er det fare på ferde.
  10. Hvis ikke i alle fall noen av de samme personene som har laget prosjektet også skal jobbe med det i driftsfasen, er det fare på ferde.
  11. Hvis man ikke er villig til å ha som et seriøst alternativ at man kan kaste det man har gjort og begynne på nytt, er det fare på ferde.

De fleste prosjekter vil synde mot noen av disse punktene – det betyr ikke at man ikke skal gjøre prosjektet, men man må bevisst ta høyde for problemet og sette inn kontroll- og støttemekanismer for hvert problem. Men hvis man synder mot pkt. 1, eller mot tre eller flere av de andre punktene, bør man ikke gjøre prosjektet.

For øvrig, som alle vet, er feil dyrere jo tidligere i prosjektet de gjøres – og de største feilene gjøres i løpet av de første fem minuttene.

Når jeg studerer prosjektkatastrofer (og foreleser om dem) pleier jeg å fortelle studentene at alle slike prosjekter har tekniske problemer, som er et symptom for organisasjonsproblemer, som er et symptom for strategiske problemer. Jeg er overbevist om at dette er tilfelle her også, men kjenner ikke saken godt nok. Men bare vent – min arbeidshypotese er at dette systemet antakelig ikke kunne fungere – blant annet fordi man ikke har satt seg inn i hvordan passasjerer og trafikkselskaper faktisk oppfører seg.

Det er, som sagt, bare spekulasjoner fra min side. Men det har stemt for de fleste andre transportsystemkatastrofer jeg har sett….

Innovation in Norway – notes and impressions

Postet den av

These are my running notes from this PFIT meeting on Innovation from Norway. 26 participants, everything included, mix of people from product companies, consultants from various innovation companies, a few students, and odds and ends.

Kirsti Kierulf opened the seminar, talking about the opportunities for open innovation that comes with the collaboration between Microsoft, FAST, Accenture and other partners in the Search Lab at FAST. She has been central in establishing it and have a vision of making it a contributor into a global technology innovation network.

Jennifer Wessels from NextStep, a consulting firm specializing in technology marketing and exports, talked about the challenges of launching technical products abroad. Most entrepreneurs underestimates the investment of time and money it takes to launch something in the US, as well as the need for a solid local base (with customers whom potential customers can talk to.) Expect at least a year of pure investment in networking, another year to get to break-even, and a third year where you can start to think about profitability. That’s if everything works and you have a real customer base to work from. Don’t  build to sell, build to last, first.

Another fallacy is starting only from the technology innovation view. If you define your company around the technology innovation, you sometimes forget customer need. Start out looking for what is missing in today’ market. Then look at how your technology can help. The best way to figure this out is called networking – get to know other suppliers, consultants, integrators, etc. Most companies miss on the market assessment research – spend 3 months, spend a couple of hundred thousand dollars, get the numbers and the credibility.

Some discussion points from the Q&A session:

  • look for representatives that are local (not Norwegian) and have long experience and strong connections
  • use other Norwegian companies for support – those that already have established presence there
  • get a US presence early, even if it is only virtual – brochures in American English, a local telephone number, a rented office space with someone who checks the mail
  • when you really build a location, keep it close to your customers,
  • talk to people with industry experience of you customer industry, not your own

Allan Bjørnstad from Tandberg started by telling the story of Tandberg – a Norwegian audio and video company that when bankrupt in the 70s and reemerged in 1988 into videoconferencing. Funding and R&D support from Telenor, first product in 1991, sold very hard, in 1993 they had 30 people and 2% market share. Still a small niche company, large competitors, had to both make money and grow. Got funding from VC companies, strategy to get 10% market share, got that in 1995, 60 people. Strong values: Make fun and profit. "Culture eats strategy for breakfast." Strong growth: 450 people in 2000 (25% marketshare), 850 people in 2005 (to 40% market share), acquired companies, built foundation in the US. Up to 2001 just in video conferencing, now moving into visual communication outside videoconferencing rooms. Production and manufacturing done by others, most employees are in sales or R&D. 2006- forward: Change how people communicate, integration with web sites, work with companies like Statoil to integrate visual communication into their infrastructure. Today 1400 people in 45 countries. 2001-2005 market growth 10%, Tandberg growth 24%, 2006-7 50% Tandberg, 37% market growth. Key point: Build something unique.

Questions:

  • how does Tandberg avoid becoming a high-end specialty company that loses out to cheaper, disruptive technologies? Answer: Focusing on visual communication, not videoconferencing, deliver functionality into technology platforms
  • Skype? We cannot charge the private customers, but we can charge the enterprise customers. Follow the money.
  • How to find funding? Talk about money, not technology, talk about market, not invention. Dare to be different.

Silvija Seres from FAST showed a video of what business is all about: Selling.

FAST does not see itself as a Norwegian company, but more as half-American, which is a great strength. FAST has had a great journey – started 11 years ago, from the Norwegian Technical University, first finding its niche (tried search, some hardware, image transfers, etc.), had some success with alltheweb.com, tough times in 2001-03. Focus on the enterprise search market. Enterprises have much larger document sets, and lacks the link structure you find on the Internet. That means you both need scalability and to insert some intelligence in the form of metadata. FAST has two kinds of customers: Productivity customers, like Statoil and the FBI, who has employees that need to find data fast. This is a tough market to sell in, because everybody says that they can help you here. Sarbanes-Oxley and security is also a driver in this market.

The best market is where FAST helps companies make money rather than save money – companies that are moving into the digital space. Publishers, newspapers, media companies, telecommunications, banks etc.: Talk to the CEO and help them shape strategy to get into this space. Acquired by Microsoft because of strong technology and understanding of how to sell to large corporations (technology, people and vision). Now has 3600 installations, 700 employees in 32 locations (Oslo and Boston most important, nice dialogue between the pushy American and prudent Norwegian), 150 alliance and OEM partners.

Success factors:

  1. Choose large, international customers. (got Dell, IBM early.)
  2. Have at least one large office outside the Nordics.
  3. Think international from the start; use English as the primary language.
  4. Invest in a few international stars (ambassadors who know the culture, juniors who are hungry and can travel, rainmakers who generate the sales).
  5. Expect a lot of travel: both your employees and your customers want to see you face to face
  6. Build a good virtual culture: conference calls, instant messenger, etc.
  7. Create a big transcultural vision
  8. Create good processes, VIP culture and prudence
  9. First and foremost: ensure that technology, people and sales are "world class"
  10. Otherwise: People focus, deal focus, extremely hard work, extreme capabilities, quiet confidence.

Nei til skattelister

Postet den av

Skattebetalerforeningen kjører en underskriftskampanje mot utleggingen av skattelistene – du kan skrive under her. På tide å få stoppet denne absurde offentliggjøringen av noe som skal og bør være en sak mellom en selv og skattevesenet.

Oppdatering 14.10: Interessant diskusjon over hos Pål Hivand – han sier i utgangspunktet ja til skattelister, men de kunne jo anonymiseres. Og får motargumenter så det holder i kommentarfeltet.

(etter en dag er det 4000 underskrifter – og det interessante er at det er alle mulige slags mennesker som skriver under.)

Oppdatering 15.10: Det er ikke ofte jeg er enig med Siv Jensen. Og jeg synes det rett og slett er kvalmt hvordan folk snakker om hva andre tjener og hvor morsomt det er å kikke på naboer og kolleger. Fysj.

Inspiration to Innovation: From Norway with love

Postet den av

…is the title* of a seminar run by Accenture, FAST, iAD and the Polytechnic Society of Norway held on October 15, 12:00-15:00  at FAST’s offices in Torggata 4-6-8. The seminar is open to members of PFIT, and otherwise for people who work with taking Norwegian technology companies abroad.

The following speakers will take part in a round table discussion

Silvia Seres, VP Services Development, FAST
Allan Bjørnstad, CTO EMEA, Tandberg asa
Kirsti Kierulf, Director of Knowledge and Innovation, Accenture Norway
Jennifer Vessels, CEO, Next Step

Lunch will be served. If you want to participate, kindly send an email to Kirsti Kierulf at kirsti.kierulf@accenture.com.

*Jada, denne bloggen er vanligvis på norsk. Men siden seminaret er på engelsk, er teksten på engelsk.