SMS-studenter og liksomkunnskaper

Av og til er jeg svært glad for at jeg ikke underviser på et amerikansk middle-of-the-road-universitet med 500 studenter i klassen. Arne Krokan peker til et interessant innlegg av Michael Wesch om studenter og forelesninger, som viser at mange studenter er uengasjert i fag og forelesning og bruker mye tid på Facebook og tekstmeldinger i stedet for å følge med i timen.

Det finnes to svar på spørsmålet om hva man skal gjøre med dette (det finnes et tredje også, nemlig at man skal gå bort fra storklasseundervisning i det hele tatt, men jeg tror ikke dette er løsningen for alle fag og for alle nivåer, i hvert fall ikke uten at det brukes massivt mer penger enn det gjøres i dag. Det er ikke alt man klarer å formidle via multi-deltaker simuleringer heller, som noen av kommentatorene påpeker.)

Det ene er å gjøre undervisningen mer engasjerende i seg selv. Det andre er å gjøre det vanskeligere å stå til eksamen, slik at studentene tvinges til å følge med og ikke har tid til å gjøre noe annet.

Selv bruker jeg begge disse taktikkene, men jeg er heldig i den forstand at jeg kun underviser på Master- og MBA-kurs og dermed står overfor en utvalgt gruppe studenter. Dessuten har jeg små nok klasser til at studentene ikke kan gjemme seg bort.

Mer engasjerende undervisning krever arbeid, som må belønnes. Men belønning for gode forelesninger for man i liten grad i akademia i dag. Større krav til studentene krever både mer arbeid i form av evalueringer og sterk karakter i forhold til et finansieringssystem som premierer uteksamineringer.

For den tradisjonelle metoden med store klasser og prøver i etterkant begynner jeg å lure på om vi ikke må ty til teknologi: Å gjøre noe med interaksjonen med studentene. Man kan tenke seg individuelle innleveringer hvor man bruker programvare til å trekke ut studenter som så utsettes for en automatisert "etterprøving" av sine kunnskaper?

Jeg liker det ikke. Det er det ingen som gjør. Men hvis sitasjonen i Norge ligner på situasjonen i Michael Wesch’ berømte video – og jeg tror ikke det er så ille her – kan vi ikke i lengden fortsette med en situasjon der liksom-studenter får liksom-eksamener, for så å begynne i jobber som krever noe annet enn liksom-kunnskaper.

Advertisements

Større forskjeller i skolen

Jeg ble intervjuet av Aftenposten om skole – intervjuet er sammensatt av en telefonsamtale og tidligere kronikker.

Muligens bør jeg nok presisere at jeg ikke ønsker større forskjeller i skolen i seg selv – men at større forskjeller kommer til å være et resultat av differensiert undervisning.

Og deri ligger jo problemet: Vi er jo for differensiering her til lands.

Bare det ikke blir gjort forskjell på folk.

Derfor har vi en realkrise

Her er et sitat jeg har lett etter lenge, og som jeg endelig fant via Christensen, Horn & Johnson’s Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns, som burde være obligatorisk lesning for hver eneste kunnskapsminister og skoleleder fra og med omtrent nå:

I must study politics and war that my sons may have liberty to study mathematics and philosophy. My sons ought to study mathematics and philosophy, geography, natural history, naval architecture, navigation, commerce, and agriculture, in order to give their children a right to study painting, poetry, music, architecture, statuary, tapestry, and porcelain.

John Adams, amerikansk diplomat og politiker, 1735 – 1826)

Med andre ord, Norge er i den tredje fasen her. Dessverre forteller ikke Adams hvordan man kommer videre fra poet- og porselensøkonomien.

(PS: Mer om denne boken siden. Den er viktig.)

LinkedIn-dagen….

Susan Scrupski, medlem av min "extended community" over dammen, foreslår en LinkedIn Pay it Forward Day den 29. oktober, der man dykker inn i LinkedIn og skriver en anbefaling av en person – som en overraskelse.

Og det kan jo være en hyggelig ting å gjøre nå når høstmørket stunder inn og økonomien begynner å se litt sliten ut. Tipset herved videreformidlet!

Og så jeg som har en datter som studerer journalistikk…

I følge Pål Hivand er journalisten død, men journalistikken bør kunne overleve. Interessant synspunkt – jeg tror nok journalisten som yrkestittel og profesjon (profesjon? Nå ja, yrkesgruppe.) kommer til å finnes en god stund til, men Hivands diskusjon av forhåndsredigering og redaktøransvar har jeg sans for. Det er forunderlig hvor mye som endrer seg når publiseringskapasitet og distribusjon ikke lenger er knapphetsgoder.

Jeg tror det kommer til å blir enda større etterspørsel etter skribenter – men mindre etter redaktører, i alle fall redaktør i betydningen "sette sammen en avisside". Det klarer man utmerket med søketeknologi. Gakk hen til New York Times, for eksempel, og søk på "blogging". Det første søkeresultatet heter "Times Topics: Blogs and Blogging (Internet)" og er en forhåndssammensatt (ikke selve siden, men temaet) om dette emnet. Ingen redaktør har vært i nærheten av denne siden – den er laget av en søkemotor, nærmere bestemt fra FAST. Legg merke til kvaliteten i sammensetningen av artiklene – her er det ikke snakk om å ta alle artikler som har "blog" i seg og presentere dem i omvendt kronologisk rekkefølge, men derimot å plukke de artiklene som handler om, ikke bare nevner, blogging.

Tilsvarende Times Topics finnes i flere tusen versjoner, satt sammen ved semantisk filtrering av artikler og annet innhold. Redigering uten redaktører, med andre ord.

Abelia om Innovasjon Norge

Så nettopp en henvisning til denne rapporten fra Abelia, som jeg av en eller annen grunn ikke har fått med meg før. De har gått gjennom hva Innovasjon Norge har tildelt penger til og funnet at over 70% går til primær- og sekundærnæringene. Med andre ord, det er fare for at Innovasjon Norge er en brems, ikke en spore, til et kunnskapsbasert Norge. Årsaken, spekulerer man, ligger i at midlene som kommer fra de ulike fagdepartementene er bundet til spesielle bransjer.

Nå er nok endel av de investeringene som gjøres i primær- og sekundærnæringen kunnskapsbaserte (f.eks. programvare for jordbruk eller industri), men likevel – her er det på tide å skifte innstilling og finne på noe nytt….