Og så jeg som har en datter som studerer journalistikk…

I følge Pål Hivand er journalisten død, men journalistikken bør kunne overleve. Interessant synspunkt – jeg tror nok journalisten som yrkestittel og profesjon (profesjon? Nå ja, yrkesgruppe.) kommer til å finnes en god stund til, men Hivands diskusjon av forhåndsredigering og redaktøransvar har jeg sans for. Det er forunderlig hvor mye som endrer seg når publiseringskapasitet og distribusjon ikke lenger er knapphetsgoder.

Jeg tror det kommer til å blir enda større etterspørsel etter skribenter – men mindre etter redaktører, i alle fall redaktør i betydningen "sette sammen en avisside". Det klarer man utmerket med søketeknologi. Gakk hen til New York Times, for eksempel, og søk på "blogging". Det første søkeresultatet heter "Times Topics: Blogs and Blogging (Internet)" og er en forhåndssammensatt (ikke selve siden, men temaet) om dette emnet. Ingen redaktør har vært i nærheten av denne siden – den er laget av en søkemotor, nærmere bestemt fra FAST. Legg merke til kvaliteten i sammensetningen av artiklene – her er det ikke snakk om å ta alle artikler som har "blog" i seg og presentere dem i omvendt kronologisk rekkefølge, men derimot å plukke de artiklene som handler om, ikke bare nevner, blogging.

Tilsvarende Times Topics finnes i flere tusen versjoner, satt sammen ved semantisk filtrering av artikler og annet innhold. Redigering uten redaktører, med andre ord.

One thought on “Og så jeg som har en datter som studerer journalistikk…

  1. Jeg er enig med deg i at det nok vil bli behov for flere journalister – ikke færre faktisk. Også redaktører, men da mer i rollen som community-managers og leder.
    Men journalister av typen som har NJs prinsipielle holdninger har ikke framtiden foran seg, tror jeg.

Kommentarer er stengt.