Jeg har fått noen henvendelser i ulike former om å uttale meg om finanskrisen, hvorfor ikke noen så den på forhånd, og så videre. Siden jeg ikke er ekspert på finans, internasjonal eller annen, har jeg ikke tenkt å si et pipp. Og hadde jeg forutsett det, så burde jeg jo heller ikke si noe (de om har snakket om den på forhånd har jo ikke akkurat blitt lyttet til) men i stedet gjøre noe med det – for eksempel investere i noe kontrasyklisk.
For meg virker det som de fleste som har advart mot dette enten har vært litt obskure eller litt etterpåkloke (dvs. at de har skrevet ting som i ettertid kan tolkes som visdom men som ikke var det, omtrent som horoskoper.) Det er riktignok en hel del investorer der ute som trakk seg ut av aksjemarkedet for 1-2 år siden og nå sitter og venter. Men aksjemarkedet er en ting – det ser derimot for meg ikke ut som noen har forutsett en bankkrise av de dimensjonene vi nå ser.
En av de få som så hva som skjedde og gjorde noe med det er Andrew Lahde, som startet et lite hedgefund som shortet mot subprime (eller hva det nå heter). Etter å ha returnert en avkastning på 866% avsluttet fondet med et avskjedsbrev som er noe av det morsomste (og mest idiosynkratiske) jeg noensinne har lest innenfor den bransjen.
Akk ja. Handlinger, ikke ord, er det som teller.
The Times har tatt på seg den undersøkende hatten sin og satt sammen en liste med hele ti personer som forutse krisen på forskjellige mer, eller kanskje helst mindre, vidløftige måter – inkludert en astrolog: http://timesbusiness.typepad.com/money_weblog/2008/10/10-people-who-p.html
No har ikkje akkurat denne krisa kome som noko stor overrasking for dei som har fylgt sentrale bloggar. Calculated Risk er ein bra blogg som har skrive om denne krisa i lang tid, og så har The Big Picture skrive mange «read it here first» bloggpostar. Som alltid artig å fylgje med på korleis mainstream media tek opp nyhende. Mainstream media har massevis av meir eller mindre uvesentlege krav til nyhende, til dømes at det ofte må ein norsking til for at ei krise i utlandet vert interessant. Bloggarane derimot kan sjå bort ifrå alt anna enn det mest vesentlege. Minnar meg om kor bortkasta tid der er å lese norske aviser for nesten alt anna enn for å få tak i lokale nyhende.