Hvis man bare leser norske aviser, er det lett å få inntrykk av at i USA finnes det et intelligent parti, demokratene, og så har man republikanerne, som stort sett består av folk av typen Sarah Palin, som med bibel og håndvåpen fryktsomt betrakter verden fra et svært lite og svært stort sted. Sannheten er, som vanlig, adskillig mer komplisert.
Derfor har jeg hittil vært nokså skeptisk til Obamas ledelse i valgkampen, slik den har blitt rapportert i norske aviser. Når det står "Obama vant debatten" i Aftenposten og "McCain attacks Obama" i New York Times (som stort sett holder på demokratene) er det grunn til å ta ting med en klype salt.
Men nå kan det se ut som om den intellektuelle delen av Republikanerne er i ferd med å svinge over til Obama. Delvis drevet av hoderystende forbauselse over Sarah Palins mange mangler, delvis fordi det ser ut til at utskifting av folk i Washington (i USA er mange flere offentlig stillinger politisk basert enn i Norge) er nødvendig, har flere konservative skribenter nå enten kritisert McCain/Palin eller til og med erklært seg for Obama.
Christopher Buckley skrev en blog post om at han kom til å stemme på Obama. Dagen etter fikk han fyken fra the National Review etter en telefon- og epoststorm, noe som må være litt pinlig for publikasjonen all den stund William F. Buckley, Christopher’s avdøde far og bladets stifter, fremheves prominent på websiden. Kathleen Parker, som fikk masse pepper etter å ha kritisert Sarah Palin som et problem sist måned (selv om hun skiftet mening siden), forsvarer ham.
Nå begynner altså den tenkende delen av det republikanske parti å helle i retning av hjerne heller enn ideologi. Kanskje det er håp likevel…..
Jeg tror ikke McCain ville blitt en dårlig president, men Palin skremmer meg.
McCain ville ha blitt (eller blir) nok en håpløs president, enda en krigshisser og støttespiller av storkapitalen.
Jeg fulgte landsmøtet til repubene (direkte, uredigerte sendinger på forskjellige kanaler) og for en SYK gjeng.