Jeg er i Boston om dagen, for å snakke med samarbeidspartnere om forskning og for å promotere Keystone Academic Solutions, som nå begynner å bli et mellomstort firma med interessante fremtidsmuligheter.

I alle fall, herfra er det interessant å lese om de mange høringssvarene mot søndagsåpent. I USA har man hatt søndagsåpent i mange år (for ikke å snakke om store supermarkeder som holder åpent døgnet rundt) uten at det har hatt katastrofale følger for noe som helst, snarere tvert i mot. Utlendinger (og jeg jobber med mange som bor i Norge) fremholder merkelige åpningstider som en av de største overraskelsene ved å flytte til landet, særlig det snåle uttrykket «dag før helligdag» som kan føre til ubehagelige overraskelser.

Kristenfolket frykter at søndagen ikke lenger skal være spesiell, bli en virkedag og ikke en hviledag. Men her i USA er andelen mennesker som går i kirken (og dermed behandler søndagen som Kr.F. egentlig mener den skal behandles) mye større enn i Norge, der regelmessig kirkegang begynner å bli nærmest ukjent i storbyene. Og de av oss som ikke går i kirken, klarer fint å slappe av på søndag uten at myndighetene tvinger oss til det.

Søndagsåpne butikker vil gi flere arbeidsplasser, fordi butikkene må være åpne lenger. Det å jobbe i butikk er en av de viktigste veiene inn i arbeidslivet for mange unge (særlig de  som har vanskeligheter med å finne jobber i et arbeidsliv som stadig krever mer og bedre utdannelse) og for folk som trenger å tjene en ekstra slant.

Jeg tror heller ikke butikkdød vil bli resultatet av søndagsåpent. Her i Boston, en by som på mange måter minner mer om Europa enn USA, finner man store kjøpesentre som er åpne alle dager (på søndager som regel fra 11 til 20, hverdager 10-21). Men man finner også områder som den fasjonable handlegaten Newbury Street eller det italienske distriktet North End, der massevis av små butikker trives med søndagsåpent. De overlever fordi de skaper miljø og har spennende varer med dertil hørende prisnivå.

Vi vil få butikkdød i Norge også (er i full gang med det) men det vil i større grad skyldes konkurranse fra e-handel og fra utlandet.

For noen år siden sa Lars Sponheim, dengang etellerannetminister, at det var «harry» å handle i Sverige. Jeg sto på en stige og malte husveggen da jeg hørte dette på radioen, og ble så irritert at dagen etter dro fruen og undertegnede til Sverige for å handle. Der fant vi billige varer og mye bedre utvalg enn i Norge. I et møte om landbruket i Polyteknisk Forening med Sponheim som deltaker tok jeg ordet og takket Sponheim fordi han hadde lært meg å handle i Sverige. Han kvitterte med å si at BI-ansatte hadde tydeligvis så god tid at de kunne reise helt til Sverige for å handle. Nei, sa jeg, det løser jeg ved å handle på søndager…

Jeg kan ikke handle på søndager i Oslo, men det går utmerket på Nordby. Og det er bare en drøy time å kjøre, i elbilen. Uten søndagsåpent kan ikke norske butikker og butikksentre konkurrere med Sverige (de har forsåvidt problemer med prisnivået også, men skal man konkurrere må man jo få lov til å komme på banen).

Til sist: De som ikke ønsker søndagsåpent, hevder også at dette ikke er i butikkenes interesse, siden det vil øke kostnadene uten å øke salget (bare flytte det). Dette argumentet er like sirkulært som de som sier at norske landbruksvarer bør nyte godt av høye priser og tollbeskyttelse fordi norske forbrukere foretrekker norske varer. Hvis det ikke er i butikkenes interesse å holde søndagsåpent (overtidsbetaling, etc.) så vil de ikke holde søndagsåpent. Eventuelt vil de prøve litt, eksperimentere med hva som fungerer, og vi vil ende opp med et livlig og bredt utvalg av butikker uten at myndighetene trenger å fortelle oss hva vi skal gjøre.

Eller vi vil kjøpe ting via Amazon og Jetcarrier, som jeg gjør nå. Siden jeg ikke kommer meg i butikken når jeg har tid.

God søndag!

(Og nå får jeg forsøke å finne ut hvordan jeg kan sende inn et blogginnlegg som høringssvar….)