Den gamle historien…..

Arild Haraldsen har en bra artikkel i digi.no om hva som egentlig skjedde da IBM valgte MS-DOS fremfor CP/M som operativsystem.
Men jeg liker ikke helt overskriften – det ser ut som om Bill Gates med overlegg piratkopierte CP/M, og det er det faktisk ingen som har beskyldt ham for. Men Haraldsen har også en annen artikkel om PC-ens fødsel hvor han kommer inn på den rolle som ble spilt av Lars Monrad-Krohn og Mykron. Interessant.

Reklamer

Livslang sløving

Under tittelen «Livslang læring har gått i stå» skriver Aftenposten om voksenopplæringsreformen, som i sitt femte år ikke har vært noen suksess – folk tar ikke videreutdanning, ganske enkelt. Med gledelig unntak av kvinner i omsorgsyrker.
Jeg synes ikke det er så rart – den økonomiske nåverdien av videreutdanning for en som er i arbeid (og hvor arbeidsgiver ikke betaler) er negativ. Man får ikke mer lønn (unntatt kanskje i omsorgsyrker, hvor man kanskje kan rykke opp noen lønnstrinn eller gå over i mindre belastende, administrativt arbeid?), og man får heller ikke en tryggere arbeidsplass, siden ansennitet stort sett er det som gjelder.
Dermed er det vel ikke sikkert at livslang læring gått i stå – folk innen tekniske og akademiske yrker trenger i alle fall videreutdannelse i stor grad. Men denne tas hånd om utenfor det offentlige systemet, og betales av arbeidsgiver fordi den gir direkte bidrag til firmaets bunnlinje.
De fleste tar ikke videreutdannelse for moro skyld – en utdannelse som er verdt noe tar tid og krefter. Legg til økonomiske disincentiver og kollegers dulgte hentydninger om at man forsøker å bli til noe, og resultatet er at man pugger lagoppstillinger for å kunne svare hvis P4 noengang ringer.
Ellers er det bare å håpe at moteblaffet med IQ-tester blir noe mer enn et blaff. Høy utdannelse og høy IQ er korrelert, men med litt flaks er det få som skjønner forskjellen på samvariasjon og kausalitet (eller rettere sagt, reverserer implikasjonen). Da kan det jo tenkes at vi får en boom innen voksenopplæring, godt støttet av arbeidsorganisasjonene, fordi man ønsker å slippe kollektiv skam overfor Dyrhaug og Hummelvoll.

Frykten som ikke var der….

Digi.no skriver at en undersøkelse utført av The Economist viser at frykten for outsourcing av jobber er størst i Norge – overskriften henspiller på at norske IT-ledere i større grad enn andre land nøler med outsourcing fordi man er bekymret over offentlig motstand – dvs. hva folk (og politikere) vil si om dette.
Før man drar igang det vanlige litaniet om Janteloven og «berr ikkje naboen ser det» er det kanskje grunn til å se litt nærmere på validiteten av undersøkelsen – 754 IT-ledere i 21 land (14 i Europa og 7 i Asia). Hvis man har spurt like mange ledere i hvert land blir det 35 ledere pr. land. Hvis man har samplet basert på populasjon, derimot, vil Norge komme ut med adskillig færre respondenter.
Spørsmålet blir altså «hvor mange må svare forskjellig for at Norge skal avvike fra gjennomsnittet». Hvis man går ut fra lik sampling i alle land (noe som ikke er sannsynlig) holder det med 7 stykker. Men for å vite, med 95% sikkerhet og presisjon pluss/minus 10%, om dette er et resultat av tilfeldigheter eller ikke, må man spørre 96 personer…. (link)
Med andre ord – dette er storm i et vannglass. Uansett hvor fristende det er å begynne å snakke om nordmenns sidrumpete holdninger til hva omverdenen tenker om dem….
Det skumle, selvfølgelig, er at den politiske reaksjonen på outsourcing er farligere for arbeidsmarkedet enn outsourcingen i seg selv (se debatt), og hvis man leser statistikk av denne typen kan man sette igang en reaksjon på feil grunnlag.

Et kart for fremtiden

Jeg hørte engang en historie om et offentlig kontor, og en person som skulle dit og hente et skjema. Etter å ha stått i kø lenge og vel, kom han frem til skranken – og fikk skjemaet. Da han spurte hvorfor skjemaene ikke bare lå fremme slik at han kunne ta et, fikk han til svar at «det gjorde vi før, men det var stadig vekk folk som kom og forsynte seg av dem…..»
Det er et faktum at offentlige myndigheter samler inn masse informasjon om gamle Norge og dets innbyggere, og siden selger denne informasjonen tilbake til innbyggerne under dekke av å finansiere tilbudet. Oslo Plan- og Bygningsetat, for eksempel, er et slikt eksempel – der må du bestille kartutskrifter (eller møte opp personlig). Registrene i Brønnøysund krever penger for regnskapsutskrifter og lignende – ting som i det ellers nokså avgiftsglade USA ligger fritt tilgjengelig på Internett. Det ironiske er selvfølgelig at hadde de lagt dette gratis ut på Internett, hadde behovet for en manuell utleveringstjeneste blitt mye mindre – og dermed får offentlige kontorer plutselig en økonomisk interesse i ikke å ta i bruk teknologi.
Derfor er det gledelig å melde at Sør-Varanger Kommune, som jeg tidligere har omtalt som en foregangskommune innen bruk av IT, har lagt ut en avansert karttjeneste til gratis avbenyttelse for hvem som måtte ha behov for kartinformasjon (eller annen informasjon) fra kommunens rikholdige samlinger.
Dette verktøyet er interessant fordi det bruker forskjellige karttyper ut fra hvilken oppløsning man velger. Man starter med et topografisk oversiktskart, og etterhvert som man zoomer inn får man plankart og til og med flyfotografier. Rett og slett glimrende. Gunnar Kollstrøm fra Sør-Varanger kommune forteller meg også at når tilgrensende kommuner får samme verktøy, vil man få sømløs overgang, slik at man kan flytte seg over kommunegrenser uten å måtte gå omveien om neste kommunes hjemmeside. Virkelig noe som moderniseringsminister Morten Meyer burde fremheve!

Akademisk søketjeneste fra Google

Google Scholar er en ny tjeneste fra Google som kombinerer Googles søkemotor og sorteringsalgoritmer med akademiske referanseteknikker. Glimrende. Anbefales.
Særlig likte jeg FAQ’en som fulgte med, som ikke gjemmer seg bak masse snikksnakk, og som gir konkrete, kortfattede råd om hvordan man skal bruke tjenesten.
Nå er det bare å vente på spam om firma som for et liten godtgjørelse kan få din artikkel til å krabbe oppover Googles Page Rank algoritme. Og hva med litt akademisk Googlewhacking?

Grader av juks

Via Techdirt kommer en link til en CBS-artikkel om postordre-universiteter, som gir alle slags diplomer (bachelor, master og doktorgrad) til hvem som helst som betaler. Techdirt skriver også om hvordan man kan bruke Google til å finne ut hvem som har jukset, siden mange CVer ligger på nettet. Søk f.eks. på «Hamilton University, resume». Og at det finnes et Hamilton College, MacMaster University i Hamilton, Canada og Waikato University i Hamilton, New Zealand, som er skikkelige steder.
Et kjapt søk på google.no, etter sider på norsk, gir bare et treff: Fotsoneterapeuten Nils Erik Volden fra Stjørdal, som oppgir en doktoravhandling fra Hamilton University (nå fjernet, se nedenfor), et postordrefirma i Wyoming. Vi har Unny Winther som har studert ved University of Santa Monica, og Kåre Dreyer som oppgir en mastergrad derfra. På svensk (google.se) fant jeg ingenting (eller i hvert fall ingen som hadde lagt en CV med referanse til Hamilton University ut på nettet). Noen andre kjappe søk viser i alle fall at alternativmedisinere er kunder av degree mills som Pacific Western University.
Falske universiteter er et kjempeproblem i USA. Staten Oregon har en liste over falske universiteter, det har også Wikipedia. I Norge er vel ikke dette noe stort problem (selv om det finnes endel merkelige blomster i utdanningsfloraen her også), men et lite søk på Google før du ansetter en person kan jo være lurt.
I mellomtiden, en oppgave for studenter med tid eller lyst: Skriv en liten programsnutt som tar listen fra Oregon eller Wikipedia, og blåser den gjennom google.no. Så kan vi jo se hvor mange postordre-grader vi har her til lands – i hvert fall hvem som er dumme nok til å legge dem på nettet.
Oppdatering 11. juni 2006: «Fotsoneterapeuten» Nils Erik Volden har tatt vekk den siden hvor han hevder å ha doktorgrad, men her er en PDF-versjon funnet ved hjelp av Google Cache.

Thar she blows….


Videoen om den døde hvalen som veivesenet i Oregon forsøkte å fjerne med dynamitt har kommet i en bedre utgave. Dette eksemplet på hvordan absolutt alt kan gå galt er etter min og mange andres mening rett og slett det beste lokale TV-nyhetsinnslag som noensinne er laget. Praktfullt som trøst for konsulenter som tror de har problemer med et prosjekt….