Månedlige arkiver: mai 2005

Lange haler og lange neser

Postet den av

Her er en liten språklig diskusjon som jeg regner med kommer til å føre til nok en morsom lunsjpause hos Innovisjon AS…….

To: Espen Andersen <epost>
From: T.. S……. <epost>
Date: May 29, 2005 12:27 PM
Subject: Teknologistrategiske dinosaurer og visne språkblomster – et veddemål
Hei Espen!
Vi har mye moro i lunsjen her på kontoret. Det meste av moroa kommer fra dagsavisene, men innimellom dukker det opp en skikkelig vissen språkblomst andre steder fra også. Som f.eks. i din artikkel «Teknostrategiske dinosaurer» i PC World Norge for mai i år der du skriver følgende fullstendig uforståelige setning:
«For eksempel viser det seg at elektronisk salg av musikk og film øker omsetningen i ”den lange halen ” – alle de filmene eller platene som man selger så lite av at man ikke kan ha dem i butikken.»
Selvfølgelig dreier det seg om «den lange halen».
Normalt sett ville vi bare flirt litt av den hjelpeløse oversettelsen av det engelske «in the long haul». Men så er det bare det at du lar deg avbilde med tversoversløyfe…
Derfor har vi veddet på hvilke av følgende forklaringer som er riktig, og det er bare en person som kan avgjøre veddemålet: Du.

Du har brukt «i den lange halen» fordi:
1: …du ikke vet at «in the long haul» betyr «i det lange løp»?
2: …du kjenner riktig oversettelse men regner med akademisk arroganse med at resten av verden kjenner uttrykket så godt at du kan feiloversette det for å være morsom. Omtrent som «gudmårning»?
3: …du har funnet opp en overflødig erstatning for uttrykket «i det lange løp» som bare anglofile forstår?
4: …du har funnet opp et uttrykk som ingen forstår?

Som du skjønner har vi lagt mye tid og krefter i dette spørsmålet og trenger ditt absolutt ærlige svar. Vi forstår at enkelte av forklaringene kan være personlig og profesjonelt vanskelige – men i språkvitenskapens navn: Vi vil ha «den nakne truten»!

Det står om en flaske Valpolicalla Classico.

Vennlig hilsen
T.. S……. et al.
Innovisjon AS
Oslo
PS: På den andre siden hadde du ikke en eneste «ord delings feil» i artikkelen din. Imponerende!

Og her er mitt svar:

To: T.. S……. <epost>
From: Espen Andersen <epost>
Date: May 29, 2005 12:56 PM
Subject: Re: Teknologistrategiske dinosaurer og visne språkblomster – et veddemål

Hei T,
Odd Eidem skrev en gang om en konvoi på vei fra Halifax til Murmansk, som ble angrepet av tyske fly. Alle skipene skjøt tilbake, unntatt ett. Det hadde norsk mannskap, og de satt i messa og diskuterte språkreformen av 1937….

Så jeg må bare konstatere at man får lite respons på innhold her på berget, bare på formuleringer. Men det er jo stimulerende med en liten runde på søndag morgen….

Mitt svar er følgende:
«Den lange halen» er en direkte oversettelse av «the long tail», ref. Anderson, C. (2004). «The Long Tail.» Wired 12(10), tilgjengelig på
http://www.wired.com/wired/archive/12.10/tail.html.

Dette burde forøvrig fremgå av setningen. Jeg benytter en tankestrek som henvisning – med andre ord: «Den lange halen» betyr «alle de filmene eller platene som man selger så lite av at man ikke kan ha dem i butikken.» (Dette er behørig forklart i mer detalj i et notat jeg skrev til Kulturkomiteen i Stortinget, som du finner på http://www.espen.com/musikk.pdf.)

Uttrykket har altså ingenting med «the long haul» å gjøre, men er en direkte oversettelse av en relativt nytt uttrykk – et uttrykk som forøvrig har rukket å gå fra geniforklart begrep til overbrukt klisje innen amerikanske teknologi- og finanskretser i løpet av 6 måneder. Men som tydeligvis ikke har nådd inn til Innovisjon AS ennå. Men bare vent, om etpar måneders tid kommer nok noen i DN eller Dagbladet til å høre det fra Gartner eller kanskje meg, og så kommer det inn i det norske språket etter en avstikker innom Per Egil Hegge…..

Derfor holder ingen av de fire forklaringene dere skisserer. For meg ser det ut som om jeg har vunnet veddemålet. Flasken (jeg går ut i fra at du mener en Valpolicella Classico, ikke Valpolicalla) kan sendes til Espen Andersen v/Handelshøyskolen BI, Institutt for Strategi, Elias Smiths vei 15, 1302 Sandvika.

Og du har selvfølgelig ikke noe imot at jeg legger denne brevvekslingen ut på min blogg?

Fortsatt god helg!
Espen
PS: Se også http://www.espen.com/papers/caseavcase.html.

Og etter noen timer kom denne:

To: Espen Andersen <epost>
From: T.. S……. <epost>
Date: May 29, 2005 8:43 PM
Subject: Re: Teknologistrategiske dinosaurer og visne språkblomster – et veddemål

Hei igjen!
Strålende! Siden vi ikke abonnerer på Wired eller dine notater til Kulturkomiteen har vi lært et nytt og sikkert nyttig uttrykk. Takk for oppklaringen. Mandagslunsjen er reddet. Siden vi sikkert har brukt mer tid på dette uttrykket enn deg, kvalifiserer du dessverre ikke til Valpolicellaen – vi bruker den heller til å drukne våre egne språklige sorger. 🙂

Blogg oss gjerne!

Vennlig hilsen fra T.. et al.

Bokmeme-utfordring

Postet den av

Denne går sin runde i den norske bloggosfæren, Eirik har utfordret meg, dette er nokså selvforherligende, så jeg får vel svare. Men jeg synes det er mer interessant med de bøkene man er litt skamfull over ikke å ha lest…. (se forøvrig denne siden og bok-kategorien her og i Applied Abstractions).
1) Hvor mange bøker eier du?
Ca. 1500 fremme og 700 pakket ned (noen av dem ønsker jeg å selge). 500 fagbøker på kontoret. I tillegg har ungene ca. 800 totalt, og min kone Lena har minst 300 bøker om tekstiler og håndarbeid. Ca. 1300 av bøkene er arvet.
2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Jeg har ikke kjøpt så mange i det siste – årsaken er at jeg har vært travelt opptatt med å pakke ut bøker som har vært lagret. Siste bok til meg selv på Amazon var Neal Stephenson’s The System of the World (The Baroque Cycle, Vol. 3). Siste i butikk var, tror jeg, Antony Beevor’s The Spanish Civil War.
3) Hvilken bok var den siste du leste?
Hmmm… det var faktisk Ovids The Art of Love, men ellers leser jeg 3-4 bøker i uken og har forferdelig dårlig kronologisk hukommelse.
4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Dette er to kriterier – problemet er at jeg har en rekke bøker som oppfyller et av disse to, men snittet av dem er vanskeligere. Her er noen, med forbehold om at a) fagbøker er holdt utenfor, og b) det er underforstått at denne listen kunne vært mye lenger og at prioriteringen er litt så som så, og c) Noen av disse betyr mye, andre har jeg lest ofte:

  • Erich Maria Remarque: Tre kamerater. En sår og spennede bok som har vært min favoritt så lenge jeg kan huske. Sjekk avsnittet om kappkjøring, det knappe språket, varheten i skildringene av en gruppe mennesker som forsøker å hjelpe hverandre i en vanskelig tid.
  • Neal Stephenson: Cryptonomicon. Eskapisme, humor og eventyr. Når nerden tar overhånd.
  • R.L.L. Tolkien: Lord of the Rings. Har lest den selv, og lest den høyt for ungene både på norsk og engelsk. Betyr mye fordi den var og er en kontaktskaper og tradisjon for barna og meg selv(og jeg driver fremdeles og leser høyt fra den for minstemann.) Harry Potter-serien har også hatt denne funksjonen, vi kjøper hver ny bok på engelsk den dagen den kommer ut og leser den høyt – ingen får lov til å lese videre foran de andre.
  • Stewart Brand: How buildings learn. En genistrek om arkitektur, brukbar i mange sammenhenger, også innen hjemlige arkitektur-diskusjoner.
  • Douglas Hofstadter: Gödel, Escher, Bach. En bok som jeg ikke har lest i det siste, men som var viktig for meg på 80-tallet: Den var en medvirkende årsak til at jeg ville bli akademiker heller enn bare IT-freak.
Det var litt av hvert, jeg kunne inkludert Andre Malraux Menneskets lodd, Joan Brady’s Theory of War, det meste av Bill Bryson og endel av Stephen Fry (The Hippopotamus er hylende morsom), Viktor Klemperers I will bear witness, Paul Fusells The Great War and Modern Memory og Class, Umberto Ecos The Name of the Rose, Hemingways novellesamlinger, Primo Levis If not now, when?, Steinbecks Sweet Thursday, Tove Janssons Trollvinter, Forresters Hornblower-serie og Patricks serie om Jack Aubrey. Og mange flere.
Jo, forresten, Paul Austers (red.) I thought my father was God. Glimrende.
5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.
Hmmmmm…. Anders, Jarle, Håkon, Jill, Gisle, og så er vel de fleste tatt?
Dette var egentlig noe jeg ikke hadde tid til. Men duverden så morsomt.

Bøker jeg ikke har lest, men burde

Postet den av

Et nytt meme er iferd med å spre seg i bloggosfæren: Lister over bøker man burde ha lest. Interessante lister, og festlig diskusjon (her og her og her også).
Jeg tenkte jeg skulle ta opp hansken, med følgende regel (før vi begynner med På sporet av den tapte tid (som står ulest i hylla, men nå er det like før) og lignende): Norske bøker av norske forfattere som «alle» har lest men som man selv med skam må bekjenne at man ikke kom igjennom.
Her er min liste, i hvert fall første utgave:
1. Knut Hamsun: Victoria. (Har lest Sult og Paa Gjengrodde Stier, men dett var dett. Forresten, Markens Grøde også. Men Victoria er jo den man skal ha på nattbordet).
2. Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter (eller noe annet. Beklager. Trass i Nobelpris. Har sett filmen.)
3. Karsten Alnæs: Historien om Norge (sikkert godt skrevet, men jeg har ikke klart å begynne etter all plagiatdiskusjonen. Men har lest Grimberg.)
4. Jens Bjørneboe: Alt unntatt Haiene.
5. Torgrim Eggen: Trynefaktoren. (Likte Stangelands Langelands Wonderboy, men orker ikke tanken på 500 sider om partiintriger, selv om de er aldri så morsomt og treffende beskrevet. Litt samme følelsen som med Tom Wolfe’s Bonfire of the Vanities, som jeg har lest. Godt skrevet, men orker ikke emnet.)
Hmmmm….kanskje ikke så galt, men norsk på norsk begrenser det. En internasjonal liste er for deprimerende til å begynne på. Eller rettere sagt for vanskelig å sortere.
Noen som tar utfordringen? (Forøvrig er det påstått at den mest kjøpte og minst leste boken noensinne er Stephen Hawkins’ A Brief History of Time, og det tror jeg så gjerne. Selv kom jeg litt over halvveis).

Spansk foreleser sparket pga. P2P forelesning

Postet den av

Oppdatering 23 aug 2005: Det viser seg i etterkant at Jorge Cortell hadde en CV som ikke helt holdt vann, og at denne saken muligens er fremprovosert slik at han kan spille en helterolle. Men andre ord, jeg skulle ha vært litt mer forsiktig….
Man skal alltid være litt forsiktig med å ta stilling i saker hvor man ikke har hørt begge sider, men i saken om Jorge Cortell kan jeg gjøre et unntak. Cortell ble presset ut av sin stilling for foreleser ved Polytechnic University of Valencia UPV fordi han holdt en konferanse om legal bruk av fildelingsnettverk. Jeg har bare Cortells egen fremstilling å gå etter, siden jeg ikke forstår spansk, men han er en bekjent av Cory Doctorow, som skriver om saken på BoingBoing. Cortell ser ikke ut til å ta tapet av stillingen så tungt, men er oppbrakt over å ha blitt sensurert.
Det ser ut til at rektor ved universitetet demonstrerte både akademisk feighet og kommunikasjonsmessig inkompetanse ved å gi etter for press fra den spanske musikkbransjeforeningen. Ikke bare sparket de Cortell, men de forsøker nå å nekte for at han i det hele tatt har forelest der, og vil ha ham til å fjerne lenker til universitetet fra sin webside. Surrealistisk i en verden med fri informasjon og øyeblikkelig kommunikasjon.
Det skal bli interessant å se hva som skjer fremover – jeg tror rektoren vil merke at verden er større, tettere forbundet, og mye mer i stand til å gi uttrykk for sine meninger enn han hadde trodd.

Express-fall

Postet den av

Erik Stattin har et intervju med Tomas Forser, som sluttet som teaterkritiker i Expressen på grunn av at avisen blir dårligere og dårligere. Et intervju som Dagbladets redaktør kanskje burde lese.
Forøvrig har han en glimrende montasje av sensasjonelle tabloid-forsider (laget av Jonas Söderström), gefundenes fressen for hypokondere. Skulle ikke være så altfor vanskelig å lage noe lignende med Dagbladet eller VG:
Expressen-forsider

Giftdeponi i Indre Oslofjord

Postet den av

fugleflokk i Paddehavet
Oslo Havnevesen har, i forbindelse med utbyggingen av Bjørvika, tenkt å lage et deponi for giftig avfall mellom Malmøykalven og Langøyene i Indre Oslofjord.
Hvordan noen kan tenke på å lage et giftdeponi i Norges mest tettbefolkede område overgår min forstand, men Oslo Havnevesen ønsker å spare penger og slippe å frakte avfallet til landdeponi ved ytre Oslofjord (Langøya).
Prosjektet er risikofylt. Området som skal brukes er allerede et deponi idag – for rent avfall – og ingen kan garantere for hva som kommer til å skje hvis noe skulle gå galt.
Hvis du er bruker av Oslofjorden – bading, båtliv eller fisking – skriv deg på protestaksjonen snarest. Du finner den på http://www.noap.no/protest.

Jetfly rett hjem

Postet den av

Interessant innlegg fra Bob Cringely om taxi-fly og hva som skal til av underliggende problemløsningsevne – i dette tilfelle dynamisk rekalkulering av pris og destinasjon for mange små flyreiser innenfor en meget kort tidsfrist – for å skape lønnsomhet i noe som i utgangspunktet ser ut som flytaxi. Et godt eksempel på effekten av billig regnekraft – dette hadde rett og slett ikke vært mulig bare for noen få år siden.

Fred Kavli gjør inntrykk

Postet den av

Fred KavliTenk at en nordmann drar til USA, tjener masse penger på å utvikle høyteknologi, og bruker dem til å fremme forskning. Som så annonseres i Oslo som en moderne konkurrent til Nobel-prisen.
Dette hørte jeg på nyhetene i går, kjapt klemt inn mellom Kjell Inge Røkkes sertifikateskapader og lange fotballreportasjer. Reportasjen fra New York Times har 2016 ord, Reuters-meldingen 491, mens han fikk 384 ord i Aftenposten (og, det skal man jo si, 1592 ord i Dagens Næringsliv – skjønt det var mest om hvordan huset hans var innredet.)
Velkommen til kunnskapsnasjonen Norge. Jammen bra at han dro ut.

Kjerra foran hesten

Postet den av

En ufrivillig festlig kronikk i Aftenposten med tittelen Frimerket for fall. Kronikkforfatter Skagestad klager sin nød over at verden har endret seg («posten i krise»), at frimerker nå kommer i mange farger og fasonger, og at den kommende oppløsning av statsmonopolet for brevpostforsendelser kommer til å bety drepen for frimerkesamling som hobby.
Akkja, det er slitsomt med denne utviklingen, og litt av en utfordring å henge med i svingene som frimerkesamler. Først er det et problem at posten lager så mange frimerker at det er vanskelig å følge med. Gjennomsnittlig 23 i året, dvs. to i måneden – noe jeg jo synes en samler med respekt for seg selv burde klare å holde oversikten over. Så blir det et problem at frimerker forsvinner som offisielt dokument – eller, som kronikkforfatteren sier, «når folk frankerer sin brevpost med feriebilder fra hytta eller foto av bikkja til naboen, blir det vanskelig å opprettholde fiksjonen om Fedrelandets eller statens visittkort».
Nå var det jo slik at frimerker oppsto fordi man måtte ha en enkel måte å markere at porto var betalt. Samlerne kom etterpå. Og uansett fremtidig utvikling, finnes det jo millioner av gamle frimerker man kan samle på, til stadig stigende priser.
Hva gjelder å skaffe seg noe nytt å samle på, så er det jo muligheter i Pokemon-kort…..