Bøker jeg ikke har lest, men burde

Et nytt meme er iferd med å spre seg i bloggosfæren: Lister over bøker man burde ha lest. Interessante lister, og festlig diskusjon (her og her og her også).
Jeg tenkte jeg skulle ta opp hansken, med følgende regel (før vi begynner med På sporet av den tapte tid (som står ulest i hylla, men nå er det like før) og lignende): Norske bøker av norske forfattere som «alle» har lest men som man selv med skam må bekjenne at man ikke kom igjennom.
Her er min liste, i hvert fall første utgave:
1. Knut Hamsun: Victoria. (Har lest Sult og Paa Gjengrodde Stier, men dett var dett. Forresten, Markens Grøde også. Men Victoria er jo den man skal ha på nattbordet).
2. Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter (eller noe annet. Beklager. Trass i Nobelpris. Har sett filmen.)
3. Karsten Alnæs: Historien om Norge (sikkert godt skrevet, men jeg har ikke klart å begynne etter all plagiatdiskusjonen. Men har lest Grimberg.)
4. Jens Bjørneboe: Alt unntatt Haiene.
5. Torgrim Eggen: Trynefaktoren. (Likte Stangelands Langelands Wonderboy, men orker ikke tanken på 500 sider om partiintriger, selv om de er aldri så morsomt og treffende beskrevet. Litt samme følelsen som med Tom Wolfe’s Bonfire of the Vanities, som jeg har lest. Godt skrevet, men orker ikke emnet.)
Hmmmm….kanskje ikke så galt, men norsk på norsk begrenser det. En internasjonal liste er for deprimerende til å begynne på. Eller rettere sagt for vanskelig å sortere.
Noen som tar utfordringen? (Forøvrig er det påstått at den mest kjøpte og minst leste boken noensinne er Stephen Hawkins’ A Brief History of Time, og det tror jeg så gjerne. Selv kom jeg litt over halvveis).

4 tanker på “Bøker jeg ikke har lest, men burde

  1. Bøker jeg ikke har lest, men burde

    Voldsomt til bokmemspredning for tiden – det må være pollensesongen * kjemper med fristelsen til å lage dårlig ordspill på…

Det er stengt for kommentarer.