Kulturrelativisme og kultur-absoluttister

Glimrende kronikk av Sara Azmeh Rasmussen. Hennes konklusjon…

En sunn og konstruktiv debatt om integrering og utfordringene i det flerkulturelle fellesskapet krever at vi fører debatten på et prinsipielt og saklig spor. Veien mot et humant og fredelig samfunn begynner med å se på alle mennesker som individer med mangfoldige og komplekse identiteter.

Vi må slutte å gi menneskelige offer på kulturvernets alter.

..yter faktisk ikke kronikken rettferdighet, hverken i språk eller innhold. Les hele.

Hadde verden vært rettferdighet og rasjonell, kunne vi nå fortsatt debatten med dette som basis.

Men verden er ikke rettferdig, og ikke rasjonell. Ei heller internasjonale kulturdebatter i små nasjoner.

Nok en runde India-inntrykk

Enda noen flere India-inntrykk, nå er det hjemreise i morgen, så da får det holde:

  • Hvis man spiser for kraftig krydret mat, er løsningen å spise eller drikke noe søtt. Har ikke vært nødvendig for mitt vedkommende, men det er jo noe å huske på
  • Indisk TV er 25% religiøse programmer (skjeggete guruer og blekfete midt-vesten-amerikanske fundamentalist-kristne), 35% musikkvideoer (eller Bollywood-filmer med så mye sang og dans at man tror de er musikkvideoer), 20% cricket og resten enten nyheter eller amerikanske B-filmer. Samt Nature Channel. Får i alle fall lest og skrevet endel.
  • Å leie en taxi fra klokken 1730 til 2300 koster kr. 130. Det er omtrent det som pleier å stå på taksameteret når jeg bestiller en taxi hjem i Oslo.
  • Den lokale bankautomaten kan ikke gi ut mer enn ca. 2000 Rupee, som tilsvarer 282 kroner. Men det holder i en uke.
  • Skolen males akkurat nå, og malerne drypper masse maling overalt. I stedet for å dekke til gulv og vegger, kommer en hær av folk og skraper vekk malingflekkene etterpå. Det sier vel noe om prisen på ufaglært arbeidskraft heromkring.
  • Jeg trodde indisk brød het naan, men det vanligste i syd-India er roti. Forskjellen er at naan stekes i en ovn mens roti stekes som en lefse, gjerne med litt olje. Naan er tørrere, men sunnere. På gode restauranter har man gjerne mange forskjellige sorter, og kelneren blir entusiastisk og kommer trekkende med mye rart hvis man spør.
  • A propos gode restauranter: Firdaus på luksushotellet Taj Krishna er svært bra, om enn relativt dyr (260 kr. for full middag med drikke). Men bra.
  • Hyderabads favorittrett er Hyderabad biryani, og det beste stedet å spise dette er visstnok restauranten Paradise, som nesten bare lager denne retten. Jeg fikk dessverre ikke gått på denne restauranten, men biryani fikk jeg spist – en slags indisk paella, med ris og kjøtt. Meget godt.
  • Det har ikke blitt så mye sight-seeing, bortsett fra en kveldstur til Golkonda-fortet, som har et lysshow med historiefortelling om kvelden, hvor man annet fikk vite litt om grunnleggeren av Hyderabad, Mohammed Quli, en lærd og poetisk anlagt sultan som forelsket seg i en lokal danserinne, grunnla en by utenfor fortet (fordi det var bedre vannforhold) og kalte opp byen etter henne. Verdt å ta med seg.
  • Det utdannes 400.000 ingeniører av ulike slag i India hvert år. Nå er dette økt til 500.000, og de ekstra 100.000 kommer ut om ca. 3 år. Det skal bli interessant å se hva som skjer med arbeidsmarkedet – for meg virker det som det fortsatt er rom for vekst.
  • Og med det, tid for å forberede morgendagens forelesning og bedriftsbesøk, denne gang til Accenture. Deretter er det flyet hjem, som går klokken ti over ett om natten. Akkja.

Privatskoler i slummen

Fra Olav Anders Øvrebø fikk jeg en link til en fantastisk artikkel i Atlantic Monthly, som rapporterer at det finnes en rekke privatskoler i slummen i Hyderabad og andre steder, til en pris av 70 øre dagen for hver elev. Dette er om trent 10% av de mange fattige tjener (skjønt, jeg mistenker snittet er noe høyere i byene enn dette.) Men hvorfor sende barna på privatskole når det finnes offentlige skoler? De offentlige fungerer ikke – mange lærere oppfatter jobben som en sinekyre og gidder ikke engang møte opp, mens sterke fagforeninger opprettholder situasjonen. Og de rapporterer til den nasjonale regjeringen, som skulle tilsvare noe sånt som at alle lærere i Norge rapporterte til Brussel…. Internasjonale hjelpeorganisasjoner støtter de korrupte offentlige skolene, så det blir altså opp til de enkelte fattige å finansiere barnas utdanning selv. 60% av skolene er private, men eksisterer i det skjulte.

Nok et eksempel på at u-hjelp bør gis først etter at man har satt seg inn i mottakerlandenes situasjon…. Som Gurcharan Das sier, Indias fattigdom skyldes ikke mangel på naturressurser eller andre eksterne faktorer, men vanskjøtsel.

Heldigvis er byråkratene på retur, gjennomsnittsalderen deres er stigende, og lovende ungdom går nå inn i forretningsliv i stedet for offentlig administrasjon. Men det kommer til å ta mange år ennå. Andelen fattige i India har sunket fra 36% til 26% de siste ti årene, men nominelt er det like mange fattige fordi befolkningen vokser. IT-revolusjon og åpnere handel hjelper, men det må mye mer til….

Mer India

Mer og mer:

  • India er forbausende dynastisk til et demokrati å være: Familiene Gandhi og Nehru har fortsatt stor innflytelse, og det samme gjelder på delstatsnivå. Omtrent som USA, med andre ord….
  • Jeg klarer ikke helt å venne meg til alle ekteskapsannonsene i Times Indias søndagsbilag. De er sortert under en mengde ulike kategorier, som kaste, yrke, språk, sted, religion og så videre. Litt spesielle kategorier er manglik, HIV-positive, "senior citizens" og "second marriage". Mange annonserer etter brud eller brudgom i eller fra utlandet. Typisk eksempel under kategorien manglik, som tydeligvis har problemer med å bli gift:
    "CANADIAN Citizen handsome high Caste MBA boy Sr. financial analyst 31/5’9» Manglik looking for very beautiful educated, homely, cultured girl 25-26 years from Status family. Visiting India in April’07 Early marriage. Caste and Region no bar."
    Ryddig, i alle fall. Forøvrig forteller mine kolleger meg at dette er nokså gammeldags og på retur, men det er nå en 3-400 annonser hver søndag, da….
  • India ble slått ut, ganske tidlig, av verdensmesterskapet i cricket i forigårs, og nasjonen er i sorg. Halmdukker med bilder av spillerne blir brent i gatene og minst to personer døde av hjerteattakk, en her i Hyderabad. Spillerne venter litt med å reise hjem, og debatten går i avisene om dette skyldes korrupsjon eller spillfiksing (mens andre, mer sindige kommentatorer påpeker at Indias lag faktisk har tapt de fleste av sine kamper det siste året, og at de andre lagene ganske enkelt var bedre.)
  • Internett gikk ned i 6 timer her for etpar dager siden, og jeg fant ut at min abstinensperiode er ca. 5 minutter. Forbausende hvor irritert man kan bli over ikke å kunne slå opp et ord som "octroi" i Wikipedia. Octroi er forøvrig et stort problem i India: Lastebilsjåfører betaler like mye i octroi over et år som de tjener selv. Her er det heller ikke automatiserte bompengestasjoner, så man må betale både avgiften og en liten påskjønnelse til bomvakten for å komme videre. I det hele tatt er oversentralisert byråkrati og korrupsjon et kjempeproblem og mye av årsaken til Indias fortsatte fattigdom, men et åpnere samfunn og mer utdannelse hjelper.
  • Det begynner å bli varmt her nå: Ca 35 grader idag, og varmere skal det bli.
  • Man ser mye fargerike klær, men de fleste indiske kvinner går nesten ikke i sari lenger, men heller i salwar kameez og dupatta eller ganske enkelt i vestlig fritidstøy. Men de sariene man ser er flotte og fargerike. Fordelen med sarien er at den ser flott ut på alle, ulempen er at man må gå med kortere skritt. Den oppfattes, tror jeg, som et litt gammeldags plagg som brukes mest til fest. (Men alle kvinnene som klipper og vanner gress og planter rundt skolen går i ensfargede dypgrønne sarier.) Menn går enten vestlig kledd (T-skorte eller skjorte, khakibukser, eventuelt med en khurta. Dhoti ser man nesten ikke i byen.)
  • Jeg har sett skilt som advarer mot det meste, men "Peacock Crossing" var nytt for meg. Parken rundt skolen har mange påfugler, som er nokså ampre og territoriale – så derfor skiltet.

Flere India-inntrykk

Vi fortsetter:

  • IBM har nå 50.000 ansatte i India (opp fra 25.000 for to år siden) og har de siste tre årene investert $2 milliarder i India. Frem til 2009 skal de bruke $4 milliarder mer.
  • Indias fremste politiske og økonomiske skribent, Gurcharan Das, har en utmerket blogg og har skrevet en aldeles utmerket bok, India Unbound, som jeg har begynt på og som ser ut til å være en glimrende fremstilling av Indias økonomiske historie fra 1947 til i dag. Han var sjef for Procter & Gamble i India og også for store deler av resten av verden da han trakk seg tilbake som 50-åring for å skrive. Snakk om å ha autoritet…
  • Det selges 6,5 millioner PCer i India i året.
  • Studenter her er som studenter i Kina, Littauen, USA og Norge. Noen fleiper, noe er overseriøse, alle de sosiale mekanismene man har blitt vant til virker. Men de er godt forberedt.
  • Jeg går meg litt vill i valutaen her. 1 Rp (rupee) er 14.1 øre, og det er greit nok. Men 100.000 rupee kalles 1 lakh og er ca. 1.400 kroner. 1 million Rp kalles ikke noe spesielt, men 10 millioner Rp. kalles 1 Crore (ca. 1,4 mNOK). Så IBM skal altså investere 17.414 Crore de neste to årene. (Dette skyldes det indiske tallsystem, som grupperer nuller to og to i stedet for tre og tre som vi gjør.)
  • Hyderabad har en kunstig innsjø med en Buddhastatue på en liten øy i midten. Innsjøen er livsfarlig å bade i på grunn av forurensing og Buddhismen forsvant fra dette området på 1200-tallet, men den er flott å se på.
  • Indisk trafikk er akkurat like pulsdrivende å være i som å se fra oven. Reglene er ganske enkle: Blås i filer, blinklys og slå inn sidespeilene. Se kun fremover, og stol på at folk tuter hvis de ikke vil slippe deg inn. Tut hvis du skal forbi. Se opp for vannbøfler, kameler og trebarnsfamilier på motorsykkel. I følge en indisk kollega med mange år i USA er det egentlig ganske avslappende – ting flyter nokså greit, inntil det blir en kollisjon, hvorpå omkringstående tilskuere banker opp sjåføren (det er derfor det ikke er lurt å kjøre selv).
  • På indiske restauranter kommer kelneren rundt bordet og serverer en liten smakebit av alle forrettene som er bestilt til alle som vil ha. Det blir mye spennende mat på den måten.