Privatskoler i slummen

Fra Olav Anders Øvrebø fikk jeg en link til en fantastisk artikkel i Atlantic Monthly, som rapporterer at det finnes en rekke privatskoler i slummen i Hyderabad og andre steder, til en pris av 70 øre dagen for hver elev. Dette er om trent 10% av de mange fattige tjener (skjønt, jeg mistenker snittet er noe høyere i byene enn dette.) Men hvorfor sende barna på privatskole når det finnes offentlige skoler? De offentlige fungerer ikke – mange lærere oppfatter jobben som en sinekyre og gidder ikke engang møte opp, mens sterke fagforeninger opprettholder situasjonen. Og de rapporterer til den nasjonale regjeringen, som skulle tilsvare noe sånt som at alle lærere i Norge rapporterte til Brussel…. Internasjonale hjelpeorganisasjoner støtter de korrupte offentlige skolene, så det blir altså opp til de enkelte fattige å finansiere barnas utdanning selv. 60% av skolene er private, men eksisterer i det skjulte.

Nok et eksempel på at u-hjelp bør gis først etter at man har satt seg inn i mottakerlandenes situasjon…. Som Gurcharan Das sier, Indias fattigdom skyldes ikke mangel på naturressurser eller andre eksterne faktorer, men vanskjøtsel.

Heldigvis er byråkratene på retur, gjennomsnittsalderen deres er stigende, og lovende ungdom går nå inn i forretningsliv i stedet for offentlig administrasjon. Men det kommer til å ta mange år ennå. Andelen fattige i India har sunket fra 36% til 26% de siste ti årene, men nominelt er det like mange fattige fordi befolkningen vokser. IT-revolusjon og åpnere handel hjelper, men det må mye mer til….