Kjappe inntrykk fra India

Noen kjappe inntrykk fra India:

  • Auto rickshawsDet er helt utrolig hvor mange mennesker det er plass til i en tuktuk (eller auto rickshaw som de kalles her). Ifølge en indisk kollega er det ikke tillatt med fler enn 4 voksne eller 8 barn, men politiet tillater som regel mer. Jeg har sett noen med minst 12 i.
  • IT-bransjen her nede vokser så man kan nesten se det – 30-40% vekst i året. Infosys (et av de største og mest lønnsomme indiske firmaene) mottar 1,65 millioner søknader hvert år, og ansetter 1 av 65. Kvaliteten er ekstremt bra – hvis man tar som forutsetning at talent er jevnt fordelt i alle folkeslag (og det er det jo all grunn til å tro) kommer vi kunnskapsarbeidere der oppe i det bortskjemte nord til å få mange nye konkurrenter (og kolleger). Og bare så det er sagt, LO: Dette er ikke "sosial dumping". Infosys har en campus her som får Telenors hovedkvarter på Fornebu til å virke spartansk.
  • India er, i motsetning til Kina, et åpent, sekulært, rotete men livlig demokrati. Det finnes korrupsjon, mye rare reguleringer, maktdynastier og et stort skisme mellom by og land. Men i motsetning til Kina snakker man om det, i aviser og møterom. Jeg har hatt livlige diskusjoner om indisk delstatspolitikk med forretningsfolk og byråkrater – og indiske aviser bobler over av indignasjon og gravende journalistikk. Herlig!
  • Studentene her i går’n sover ikke i timen, nei.
  • Prisnivået er pinlig lavt og det er folk som står til tjeneste på alle kanter, noe en nordbo har litt problemer med.
  • Indere er gale etter cricket. I går tapte India for Bangla Desh (det er verdensmesterskap på Jamaica akkurat nå) og flere av de kjente spillerne har opplevd angrep på husene sine. Men det er minst like ille i Pakistan – de ble overraskende slått ut av Irland i går, noe deres trener tok sin død av. (Oppdatering: Det ser ut til at han ble myrdet.) Jeg har blitt fortalt at under den årlige India-Pakistan kampen står begge land stille, og mer enn en milliard mennesker sitter klistret til TV-skjermene. (Cricket-kamper varer lenge, forøvrig. Og jeg forstår ikke stort av hva som foregår.)
  • Indisk mat er god – Hyderabad er kjent som et kulinarisk senter. Nå lærer jeg nok til å kunne gå på indisk resturant i Oslo og kunne navigere menyen sånn nogenlunde. Og mine barn bør være stolt av meg – det går stort sett i vegetarisk. Hinduer spiser som regel ikke kjøtt, og derfor må man bestille kjøtt ved egen disk i kantinen. På restauranter har menyene har egne avsnitt for ikke-vegetarisk mat.
  • Et problem med matforsyningen er mangel på transportmidler og kjølelager: Mellom 40 og 50% av matvarer blir ødelagt under transport eller før de blir transportert. Dette er et problem rundt byene, som vokser, og derfor blir transportveiene lenger.
  • A propos religion: Hyderabad-området er en smeltedigel av religioner: Hindu, islam, sikh, kristendom og en hel del mer lokalt. I fredelig sameksistens gjennom århundrer.
  • Jeg har etterhvert skjønt at India er en samling stater, og at forskjellen fra landsdel til landsdel er stor. Eller som en indisk kollega sa: "Every 100 km, the culture changes." For eksempel har alle sekretærene fri idag, fordi det er nyttårsaften for folkegruppen Telugu (81 millioner), som dominerer Andhra Pradesh. Fridagen skulle egentlig vært i går, men ble overraskende flyttet til mandag etter en avstemning i delstatsforsamlingen for to uker siden, noe som gjør planlegging litt vanskelig. (Slike overraskende vedtak er visstnok ikke helt uvanlig i India.)
  • Inngangspartiet, ISBSkolen jeg er ved har bygningsmasse omtrent dobbelt så stor som BIs "palass" i Oslo – og 420 heltidsstudenter. Kontoret mitt er dobbelt så stort som på BI, og jeg har sekretær og en meget dyktig doktorgradsstudent som undervisningsassistent (hun står blant annet for eksamenssensuren). Nyter det så lenge det varer.
  • A propos det, kanskje jeg skal rekruttere mine vitenskaplige assistenter her nede? En tanke kunne være å starte et oppdragsforskningsfirma med indiske forskere. Kvaliteten er det ingenting å si på, og siden en god årslønn her nede (for en programmerer av god kvalitet ca. $6000 i året, men prisene går opp med 12-15% hvert år) er omtrent en sjettedel av hva den er i Norge burde i alle fall økonomien være i orden. Virkelig noe å tenke på.
  • KampestenerIndere er utrolig vennlige og åpne, snakker flytende engelsk (om enn med til tider kraftig aksent som det kan være vanskelig å forstå) og er vanskelige ikke å like.
  • Hele døgnet igjennom hører man dumpe drønn som får vinduene til å riste. Det skyldes byggevirksomhet – det bygges overalt, og rundt Hyderabad er det mange store kampestener som sprenges i småbiter. Dette er etterhvert blitt et problem, og mange mener at disse fjellformasjonene er i ferd med å bygges ned.

Nok om det. Tid for å forberede morgendagens forelesninger.