Bare en bil

Fru Andersen var – helt uforskyldt – innblandet i en kjedekollisjon på E18 heromdagen, og resultatet er at bilen vår (eller i alle fall den av bilene våre vi kan stole på) sannsynligvis blir vraket. Den er 12 år gammel, en Dodge Grand Caravan AWD med varierende antall seter og en ganske fin farge – teal. Vi har aldri blitt enige om en norsk oversettelse: Jeg sier "den grønne bilen" og resten av familien kaller den "den blå".

Uansett, da vi satt på verkstedet og pustet ut, takknemlige for at Fruen og Hunden ikke var skadet, sa kundemottakeren på verkstedet at det viktigste var jo at det gikk bra. En bil er jo bare litt blikk, sa han. Det har han jo rett i, og biler skal gå i stykker for å redde liv.

Dodgen i gladere dagerMen Dodge’n var nok mer enn det for oss. For minstemann i familien har den vært BILEN i hele hennes bevisste liv: Scene for mange ferier og familiens første transportmiddel i alle situasjoner (vi har en rød, etterhvert rustfarget Golf også, men den har vi ikke noe emosjonelt forhold til.) Dodge’n har tatt oss til Florida, Canada, England, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike og Sveits. Den har gjort kort prosess med glatte veier og bratte snøbakker, har dratt båt til Sørlandet, tilhenger til fjells, flyttelass rundt omkring i Oslo-området. I en oppryddingsperiode hadde den vært så mange ganger på gjenbruksstasjonen på Brobekk at mannen i vakta bare vinket meg igjennom og ikke gadd fortelle meg hvor ting skulle legges.

Både finansiering og innkjøpsprosess var spesiell. Vi bodde i USA, var en fattig studentfamilie, men så fikk jeg jobb og det var tid for barn nummer tre. Fru Andersen kontaktet konsulatet i New York for å avklare hva norsk helsevesen hadde å tilby. Der fikk hun en gledelig melding: Saksbehandler på konsulatet fant ut at vi hadde fem års barnetrygd til gode. Barnetrygden hadde blitt stoppet da vi dro fra Norge, men det viste seg å være feil (vi dro for å studere, ikke arbeide), og dermed hadde vi budsjett til innkjøp av fin bil (og dessuten sjansen til å ta den med hjem avgiftsfritt.) Vi vurderte og kikket på mye rart – kombinasjonen flerbruksbil og firehjulstrekk er ikke så lett å finne i Massachussetts – men til slutt fant vi altså vidunderet. Nå var det tid for innkjøp.

Far i huset hadde lest forhandlingsteori og visste at det ikke var om å gjøre å få lavest mulig pris, men en pris man kunne leve med. Han bestemte seg for et prisleie han var fornøyd med, og så forberedte han seg ved å lage et regneark med alt som fantes av ekstrautstyr, hva det kostet, hva forhandlerens innkjøpspris var (slikt blir publisert i USA), og tok med seg sin laptop til forhandleren. Med til forhandler var også en norsktalende venn hvis rolle var å ikke kunne engelsk, men som far måtte snu seg og diskutere med hver gang selgeren foreslo en ny pris eller ville inkludere noe utstyr. Vi visste at det var litt vanskelig å få solgt akkurat den bilen, siden ikke mange ville ha firehjulstrekk.

Det virket over all forventning. Den norsktalende medspilleren satt og så sur ut og virket misfornøyd med alt selgeren og jeg foreslo, og jeg kikket stadig ned i regnearket og justerte litt hver gang selgeren sa noe. Selgeren svettet og ga oss til slutt en pris betraktelig under det vi hadde håpet – men ville ha en kopi av regnearket, for vi hadde bedre beslutningsstøtte enn han hadde…..

Og nå har vi altså mistet vår pålitelige transport, og må kjøpe en ny bil vi ikke ønsker å kjøpe. Siden bilen ikke selges i Norge, mener forsikringsselskapet vi skal forholde oss til markedsverdien av noe nogenlunde tilsvarende. Så hvis noen kjenner til en bil med firehjulstrekk, sterk nok motor og nok tyngde til å dra en båthenger, god bagasjeplass (vi trenger ikke lenger syv seter, det holder med fem) og som er relativt pålitelig (siden Dodgen er rammebygget, holder den i evigheter sålenge man passer på lakken) så er jeg lutter øre. Hittil har vi ikke klart å finne noe som helst som ikke koster minst det dobbelte av hva selskapet er villig til å gi. Og jeg trodde man skulle holdes skadesløs etter en uforskyldt ulykke….

I mellomtiden sørger vi litt over bilen vår. Det var ikke "bare en bil"…

5 thoughts on “Bare en bil

  1. En trist dag! Har skrevet under på at vi godtar et altfor lite beløp på en bil som var verdt så mye mer for oss og som forøvrig var «sjøblå» for de som måtte være i tvil!

  2. Kan anbefale deg å søke etter en Mercedes E-klasse 2000 modelle eller eldre. For under kr 200.000 får du alt du ønsker – med 4Matic, som 4-hjulstrekket heter hos MB.
    søk på Finn etter Mercedes E-klasse 1997-2003 (f.eks) med 4-hjulstrekk og stasjonsvogn. Skuffet blir du ikke!

  3. Tor Olav,
    takk for tipset – vi endte opp med to biler: Min gamle rustne Golf ble byttet med en rimelig Mercedes C180 fra 1996 (som er litt tung og treg, men jeg liker den) og fruen kjøpte en Toyota Previa fra 2002, med syv seter (men ikke firehjulstrekk). Vurderte Merc stasjonsvogn, jeg får se neste gang, fikk beskjed om at de hadde mye kluss med elektronikken.

Kommentarer er stengt.