Dagens fransk-leksjon

Dette er vinen for meg. Og dessuten lærer man hva ordet "telechargé" betyr….

Advertisements

Facebook-forbannelsen

I mai i fjor skrev jeg om hvorfor jeg ikke bruker Facebook, med det proviso at om hele Norge begynner å bruke Facebook, er det kanskje på tide for meg også. Nå ser det ut til at flere og flere bruker Facebook, invitasjonene strømmer inn, og enkelte grupper man muligens er interessert i å være med på er der. Kanskje på tide likevel?

Det var så nær, så nær, men så kommer Mihoe til unnsetning, og jeg tar til fornuft. For å sitere Nicholas Chamfort (1741-92):

Il y a à parier, que toute idée publique, toute convention reçue, est une sotisse, car elle a convenu au plus grand nombre.

Man kan trygt satse på at enhver almen oppfatning, enhver akseptert konvensjon er en dårskap, siden det store flertall har godtatt den.

(Norsk oversettelse ved Andre Bjerke, Chamfort-sitatet fra Edgar Allan Poes eminente novelle Det stjålne brev.)

Takk, Mihoe. Trengte den påminnelsen. 

En fremtid omtrent som nå

Wall Street Journal har en artikkel om fremtiden (frem til 2018) som slo meg først og fremst med sin mangel på spenstige visjoner. Som William Gibson sa: "Fremtiden er her allerede, den er bare ujevnt fordelt." Det kan se ut som om forskjellene mellom 1988 og 1998 var mye større – i hvert fall konseptuelt – enn forskjellene mellom 1998 og 2008. Og forskjellene mellom 2008 og 2018 ser i hvert fall i folks forventning ut til å være mer av det samme: TV på mobilen, et mer bevisst forhold til privatliv, endrede kommunikasjonsmønstre, samt – endelig – at disse tingene kanskje skal begynne å fungere sammen.

Men jeg skulle ønske meg litt mer spenstige visjoner. Blant annet tror jeg at det at mange enheter kan utveksle informasjon vil muliggjøre at man kan slippe unna en rekke koordineringsoppgaver – betaling av bussbillett, alle mulige transaksjoner, relasjonshåndtering. Hvis alle ting kan snakke sammen, trenger man bare informasjonen ett sted. Dermed blir både eierskap og oppdatering adskillig lettere. Over tid går vi mot ett – 1 – reellt system, ikke sentral, men distribuert, og oppdatert både bevisst og ut fra bruk.

Da oppstår et legitimt behov for flere identiteter – noe som kanskje blir den største forskjellen fra idag, hovr ting er blandet sammen og grensen mellom det personlige og det offisielle blir problematisk.

Så la meg foreslå at vi om ti år har et personlig og et offisielt personnummer, og at ikke nummerne, men lenken mellom dem, oppfattes som begrenset informasjon. 

(Via Kurzweil.)