Wall Street Journal har en artikkel om fremtiden (frem til 2018) som slo meg først og fremst med sin mangel på spenstige visjoner. Som William Gibson sa: "Fremtiden er her allerede, den er bare ujevnt fordelt." Det kan se ut som om forskjellene mellom 1988 og 1998 var mye større – i hvert fall konseptuelt – enn forskjellene mellom 1998 og 2008. Og forskjellene mellom 2008 og 2018 ser i hvert fall i folks forventning ut til å være mer av det samme: TV på mobilen, et mer bevisst forhold til privatliv, endrede kommunikasjonsmønstre, samt – endelig – at disse tingene kanskje skal begynne å fungere sammen.
Men jeg skulle ønske meg litt mer spenstige visjoner. Blant annet tror jeg at det at mange enheter kan utveksle informasjon vil muliggjøre at man kan slippe unna en rekke koordineringsoppgaver – betaling av bussbillett, alle mulige transaksjoner, relasjonshåndtering. Hvis alle ting kan snakke sammen, trenger man bare informasjonen ett sted. Dermed blir både eierskap og oppdatering adskillig lettere. Over tid går vi mot ett – 1 – reellt system, ikke sentral, men distribuert, og oppdatert både bevisst og ut fra bruk.
Da oppstår et legitimt behov for flere identiteter – noe som kanskje blir den største forskjellen fra idag, hovr ting er blandet sammen og grensen mellom det personlige og det offisielle blir problematisk.
Så la meg foreslå at vi om ti år har et personlig og et offisielt personnummer, og at ikke nummerne, men lenken mellom dem, oppfattes som begrenset informasjon.
(Via Kurzweil.)
Tversover 
Det er alltid vanskeleg å spå, særleg om framtida..
Spådommar av denne typen har ofte ein tendens til å bli «meir av det same», og minner meg om salige Henry Fords svar på spørsmålet om han hadde spurt brukarane før han laga den første bilen: «If I had asked my customers what they wanted,
they would have asked for a faster horse.».
Spådommane i 1988 var neppe spenstigare, eg tvilar sterkt på om mange såg for seg nettrevolusjonen. Elles er eg einig i at endringane frå 1988 til 1998 var større og meir djuptgripande enn det som har skjedd dei siste ti åra.
Synergier i det offentlige kan forbedres, men jeg ble litt overrasket forleden når jeg skrev ut flytteskjema hos Posten. Skjemaet gjaldt både for skattemyndighetene og Posten. Det er jo egentlig innlysende: flytter man, så er Posten det man prioriterer mest å få gitt beskjed til (man vil jo ha regningene og reklame). Nå kan det jo engang hende at det alltid har vært slik, men jeg flytter ikke så ofte, så da glemmer man gjerne slike detaljer.
Og mens man snakker om Posten.. interessant med et statlig organ der størsteparten av inntektene kommer fra distribusjon av reklame. Altså, et statlig reklamedistribusjonsselskap.