Nettverksrikdom

Cover The Wealth of NetworksJeg har for noen uker siden, med stor glede, lest Yochai Benklers eminente The Wealth of Networks (som er tilgjengelig i fulltekst på nett, og med egen wiki), men hatt litt for mye å gjøre for å skrive den skikkelige anmeldelsen boken fortjener. Benkler tar alle de emnene man leser om og snakker om til daglig, som Web 2.0, opphavsrett, telekomregulering og kunnskapsproduksjon, og setter det sammen til en koherent analyse hvor man nikker gjenkjennende og finner noe siterbart på hver side. Minner på mange måter om Eric Hobsbawms historieskriving (uten politisk sammenligning forøvrig). Dette er boken å gi til akademikere som lurer på hva kunnskapssamfunnet egentlig handler om, og som ikke vil ha Lawrence Lessigs juridiske vinkling eller Shapiro og Varians økonomifokus. Glimrende.

Nok om det – dette innlegget var egentlig ment som en henvisning til Vox Publicas lille intervju med Benkler – gakk hen og les det

En ny form for blogspam

Kommentaren til dette innlegget viser en ny form for blogspam – jeg skriver en liten notis om et innendørs skianlegg i Dubai. Kommentaren klipper et avsnitt fra innlegget, gjengir det, og legger inn et kommentatornavn med henvisning tilbake til dette skianlegget.

Gadd vite om den er gjort automatisk eller manuelt…. Kommentatorens epost finnes i alle fall ikke. Men presisjonen i blogspam er i ferd med å gå opp.

Jeg tror jeg lar den bli stående, som et eksempel.

Hvordan gjøre en samfunnsøkonomisk analyse

Richard Posner er en av USAs fremste juridiske tenkere – og en ekspert på konsekvensanalyse. I denne analysen av effekten av et forbud mot "trans fat" (en type matfett som nettopp har blitt forbudt i New York) viser han hvordan en kjapp og informativ samfunnsøkonomisk analyse skal gjøres. Ingen bruk av tung statistikk, bare raske estimater som gir informasjon som igjen gir grunnlag for å vurdere om en beslutning er smart eller ikke. Man kan nok være uenig med ham, men sålenge han legger ut alle sine premisser så klart som her, er det en smal sak å gå inn og påpeke hvor han eventuelt tar feil.

Legg også merke til (min kjepphest igjen) at Posners blogginnlegg er 9000 tegn langt, hvilket er ca. 2000 tegn for langt for en kronikk i Aftenposten.

Tenk om denne typen artikler hadde vært vanligere i Norge – hvor mye bedre informert ville ikke publikum være….

PS: Det finnes folk som skriver slik i Norge også, i farten kommer jeg på Kjetil Storesletten (UiO), Arne Jon Isachsen (BI), og naturligvis Jon Elster, som nå er på forsiden av Morgenbladet nettopp fordi han skriver klart og forlanger klarhet.

Årets person: Deg

TIME Person of the Year 2006: YouTime har kåret årets person: Deg. Enkeltmennesker har nå kontrollen med Internett og informasjonsalderen gjennom sine valg. I motsetning til kringkasting og avispublisering er man ikke i samme grad avhengig av at mange andre har samme smak som en selv, en utvikling som i følge David Foster Wallace fører til et underholdningstilbud basert på minste felles multiplum, fordi "vi er like i våre svake preferanser."

TIMEs valg er interessant, selv om noen ser det som en unnasluntring og en hype-topp for Web 2.0. TIME har gjort dette før, forsåvidt: I 1982 var det PCen som var "Man of the Year". (Se Wikipedia – skrevet av deg – for en komplett liste).

Det gjenstår å se om TIME og resten av den papirbaserte pressen klarer seg gjennom implikasjonene av at brukerne nå i større grad har kontrollen. Vi går i alle fall mot et mer og mer åpent samfunn, der det blir vanskeligere å holde på hemmeligheter (både for enkeltpersoner og for institusjoner), der en enkelt person i enkelttilfelle kan etterforske, avdekke og publisere i en grad som selv en avis ville hatt problemer med for bare noen år siden, og hvor mer og mer informasjon slippes fri fordi man begynner å forstå at verdien av fri (offentlig) informasjon er mye høyere enn hva man kan ta inn ved å ta betalt for den.

Problemet er naturligvis at med myndighet følger ansvar. Det sier TIME lite om, men ansvaret påhviler altså enkeltpersoner, også for å beskytte sine medmennesker mot seg selv. Når en ny teknologi kommer, får vi først endringer i bruksmønster, deretter regulering. Hvis man forsøker å komme med reguleringer (lovbaserte og/eller normbaserte) før bruksmønsteret er utviklet, blir det som regel helt feil, slik det har blitt med nåværende opphavsrettslover og databasedirektiv. For å ta et eksempel: Når får vi den første rettssaken om et drap begått i Second Life – og hva bør straffen være? Virtuell innesperring, utestengelse, gapestokk eller en realistisk iscenesatt eksekusjon?

TIMEs valg er hype, som så mye annet. Men bak all hype ligger et korn av sannhet – og for Internett er det et faktum at det nå handler om interaksjon mer enn distribusjon. Så får vi heller lære oss hvordan vi skal interagere i stedet for bare å konsumere.

Oppdatering 18.12: Det fulle sitatet fra David Foster Wallace er så bra at det fortjener inkludering på originalspråket:

TV is not vulgar and prurient and dumb because the people who compose the audience are vulgar and dumb. Television is the way it is simply because people tend to be extremely similar in their vulgar and prurient and dumb interests and wildly different in their refined and aesthetic and noble interests.

Radikal gjennomsiktighet

Chris Andersen (mannen bak begrepet "The Long Tail") har to meget interessante innlegg (her og her) om "radical transparency" på sin blogg. Han er redaktør for Wired og diskuterer hvordan magasinet kan endres slik at det gjør bruk av Web 2.0 – og dermed klarer overgangen til neste generasjons medier.

Dermed er debatten igang (se Jeff Jarvis, for eksempel). Denne debatten er interessant fordi Norge er et av de få landene i verden hvor tradisjonelle aviser er førende på nett – men avisene har i liten grad tatt i bruk de nye virkemidlene (særlig de forbundet med sosial produksjon) som har kommet. En åpen avis er en etterrettelig avis. Som leserne stoler på.

En annen sak er at mange norske bedrifter kunne lære noe om radikal åpenhet, også innen softwarebransjen. Opera viser takter, men ellers er det som om man ser det som en æressak å sette sitt lys under en skjeppe. 

Stortingsmeldingen om IKT-politikk sluppet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet ved Heidi Grande Røys har sluppet en Stortingsmelding om IKT-politikk, kalt "Et informasjonssamfunn for alle". Du finner den lange versjonen her (PDF, 165 sider), og sammendraget her (PDF, 15 sider).

En kjapp gjennomlesning av rapporten viser at den er nokså oppdatert, men det mangler problematisering av endel viktige områder, som tilgang til offentlig informasjon, åpne standarder (snakker endel om åpen kildekode, men det er noe annet), nett-nøytralitet og organisasjonssidene (det vil si implementeringen) av tverrgående IT i offentlige virksomheter. Med andre ord, litt tannløs. Økning i satsing på IKT-forskning er jo velkomment, og det blir nok debatt om preferansen for åpen kildekode innen offentlig IT-bruk.

Jeg synes også det er litt pussig at man nevner Simula (i tillegg til FAST) som en norsk IKT-forskningssuksess – jeg ser Simula mer som en briljant kreasjon som deretter ble skuslet bort at et "næringslivsfientlig universitet og et universitetsfiendtlig næringsliv," for å sitere en av aktørene. Det skal bli spennende å se utviklingen av Simula Research (der skal PFIT ha bedriftsbesøk i april, forresten) som et forsøk på å spisse et forskningsmiljø.

Polyteknisk Forening skal ha fellesmøte for å diskutere meldingen 23. januar, foredrag ved ministeren og paneldebatt etterpå. Se Polyteknisk Forenings webside eller PFIT for flere detaljer etterhvert. Jeg hjåper meldingen kommer til å skape debatt, mer om dette siden.

Verizon-matematikk

Verzon logoBloggeren George Vaccaro fikk et problem med Internett/telefonselskapet sitt, Verizon, som ga ham en pris på 0,02 cent per Kb, for deretter å sende ham en faktura på 0,02 dollar per Kb. Det fantastiske var at han gjentatte ganger ringte inn, fikk bekreftet at prisen var 0,02 cent, hvorpå de ansatte fortsatte å si at regningen var korrekt. Som man kan høre i flere telefonsamtaler klarer de rett og slett ikke å forstå forskjellen.

Med tanke på Eiriks og mitt lille prosjekt er jo dette et glimrende eksempel, men jeg lurer på om det ikke ligger noen programmeringsmessige små detaljer bak dette også, som at de ansatte har et dataprogram de putter tallene inn i, og så tør de ikke sette spørsmålstegn ved hva som kommer ut. Uansett, morsomt er det.

Uansett, jeg skal begynne å ringe til slike steder via Skype, så kan jeg ta opp tåpelige kundesentersamtaler og poste den på YouTube jeg også. Det er jo virkelig det man bør gjøre, siden alle kundesentre man ringer til for tiden spesifiserer at samtalen kan tas opp i kontroll- og opplæringsøyemed. For Verizon burde denne i alle fall brukes til opplæring, ganske høyt opp i organisasjonen!

(Via Slashdot, tipset av Petter Karal). 

Hverdagsmatematikk

Eirik og jeg har begynt å sysle med et lite artikkelprosjekt, hvor vi skal se på hverdagsmatematikk, det vil si vise hvordan man med enkle matematiske beregninger og litt grunnleggende kunnskaper (som f.eks. at det finnes ca. 1,5m husholdninger i Norge og at det blir født sånn omtrent 60.000 barn i året) kan gjøre seg betraktninger om avisers sannhetsgehalt, redaktørers prinsippfasthet og forskeres troverdighet.

I den sammenheng er vi på jakt etter gode eksempler på tallmessig sprøyt og bastante konklusjoner vi kan regne litt på, for å se om de er sanne eller hva Martin Ystenes ville plassert i sin sprøytvarsler. (Og ja, Jan Arild Snoens artikkel er selvfølgelig en inspirasjon.) Det vi er ute etter, er påstander som virker sensasjonelle, men som man kan gå etter i sømmene uten å være fagperson – bare en som kan litt matematikk og har enkle almenkunnskaper.

Dette blir forøvrig parallelblogget av Eirik, så det er ikke nødvendig å skrive begge steder!

Nettkatalogelig

Jarle Bergersens arbeidsgiver har fått brev fra Nettkatalogens advokat, etter at Jarle skrev en post om deres nokså lite seriøse salgsmetoder.

Rart at denslags firma (og deres advokater) aldri lærer. Denslags pressmetoder vil bare føre til at andre bloggere skriver enda mer om dem, at saken ikke glemmes, og at snøballen vokser seg større. Morsomt.

QED. 

Hvordan finne tall om det offentlige

Jeg burde egentlig gjøre noe annet, men ble inspirert av ryktet om at regjeringen ikke vil legge ned fylkeskommunene allikevel til å stille meg selv spørsmålet: Hvor mange mennesker jobber det egentlig i fylkeskommunene? (Neida, svaret er ikke "cirka halvparten". Jeg er ute etter et antall.) Dette forvaltningsnivået er nå så og si ribbet for oppgaver, etter at helse er flyttet til offentlige foretak.

Det viser seg forbausende vanskelig å få svar på. Fant ingenting på departementenes sider eller hos SSB. På de enkelte fylkeskommuners hjemmesider finnes lite, men jeg fant en rapport for Akershus fylkeskommune som viser at antallet saker har blitt ca. firedoblet de siste fem årene, mens antallet ansatte har sunket med noen prosenter. Hva dette skyldes vet jeg ikke, men jeg har en mistanke om at med direkte web-grensesnitt for kunder og elektronisk saksbehandling burde det være muligheter for mye større produktivitetsøkning enn dette.

For noen år siden var jeg foredragsholder for noe som het Fylkeskommunalt IT-forum. Det var en opplevelse som sjokkerte. I hver fylkeskommune sitter det en IT-avdeling som driver kontorstøtte, regnskapsapplikasjoner (den gangen forskjellige for hvert fylke), og opptak til videregående skole (en applikasjon som med direkte web-grensesnitt burde kunne kjøres på en enkelt, ikke særlig stor SQL-server.) Men neida, hver fylkeskommune hadde sin egen lille gruppe som drev med opptak.

Jeg lurer stadig på om vi i det hele tatt trenger et forvaltningsnivå mellom kommuner og stat. Rent produksjonsmessig tror jeg ikke det – Norge er et rørende lite land, og regionalisering fører til nok suboptimalisering allerede (forsøk å få ditt barn inn på en skole i et annet fylke, så skal du se). Skal man mene noe om dette, må man imidlertid vite noe om hvilke ressurser som brukes og hva de gjør. Og det er ikke lett å finne ut av?

Noen som har ideer eller lenker å komme med?

Pinot Noir-sosialister

…er et uttrykk for en bestemt gruppe mennesker i Melbourne, Australia. Magasinet (Dagbladets versjon av Financial Times "How to spend it") har for en gangs skyld en virkelig provoserende (i motsetning til "liksom-provoserende") artikkel om Karl-Fredrik Tangen, som karakteriserer SV som partiet for den nye overklassen. Jeg kunne ikke vært mer enig (bortsett fra Fritt Ord-eksemplet, som jeg synes er litt søkt,) særlig hva gjelder utdanning.

Gøy! Her har du neste ukes aviskrangel i god tid før helgen….