Hvordan finne tall om det offentlige

Jeg burde egentlig gjøre noe annet, men ble inspirert av ryktet om at regjeringen ikke vil legge ned fylkeskommunene allikevel til å stille meg selv spørsmålet: Hvor mange mennesker jobber det egentlig i fylkeskommunene? (Neida, svaret er ikke "cirka halvparten". Jeg er ute etter et antall.) Dette forvaltningsnivået er nå så og si ribbet for oppgaver, etter at helse er flyttet til offentlige foretak.

Det viser seg forbausende vanskelig å få svar på. Fant ingenting på departementenes sider eller hos SSB. På de enkelte fylkeskommuners hjemmesider finnes lite, men jeg fant en rapport for Akershus fylkeskommune som viser at antallet saker har blitt ca. firedoblet de siste fem årene, mens antallet ansatte har sunket med noen prosenter. Hva dette skyldes vet jeg ikke, men jeg har en mistanke om at med direkte web-grensesnitt for kunder og elektronisk saksbehandling burde det være muligheter for mye større produktivitetsøkning enn dette.

For noen år siden var jeg foredragsholder for noe som het Fylkeskommunalt IT-forum. Det var en opplevelse som sjokkerte. I hver fylkeskommune sitter det en IT-avdeling som driver kontorstøtte, regnskapsapplikasjoner (den gangen forskjellige for hvert fylke), og opptak til videregående skole (en applikasjon som med direkte web-grensesnitt burde kunne kjøres på en enkelt, ikke særlig stor SQL-server.) Men neida, hver fylkeskommune hadde sin egen lille gruppe som drev med opptak.

Jeg lurer stadig på om vi i det hele tatt trenger et forvaltningsnivå mellom kommuner og stat. Rent produksjonsmessig tror jeg ikke det – Norge er et rørende lite land, og regionalisering fører til nok suboptimalisering allerede (forsøk å få ditt barn inn på en skole i et annet fylke, så skal du se). Skal man mene noe om dette, må man imidlertid vite noe om hvilke ressurser som brukes og hva de gjør. Og det er ikke lett å finne ut av?

Noen som har ideer eller lenker å komme med?

9 tanker på “Hvordan finne tall om det offentlige

  1. Det er neppe nødvendig å ha et eget nivå, sånn produktivitetsmessig. Men en av FKs viktigste oppgaver er jo som et klageorgan for kommunale vedtak (og dermed kontrollorgan). Og en slik ankeinstans kan jo være fornuftig. Det er mulig det holder med departementet, men jeg frykter det vil kunne redusere rettssikkerheten dersom det bare blir to forvaltningsnivåer.
    Denne NOUen: http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/andre_dok/nou/016051-020023/dok-bn.html
    ble laget av prof. Borge i fjor. Det beste jeg fant etter litt leting var en figur som viser at fylkeskommunene brukte 55 prosent av sine inntekter på videregående skoler i 2003. Jeg klarte ikke å søke på ansatte i FK fordi søkefunksjonen ikke fungerte for meg i denne PDFen.

  2. Jeg trodde det var Fylkesmannen (som er en del av statsadministrasjonen, ikke fylkeskommunen) som var klageinstans i de fleste saker? Slik jeg ser det, driver Fylkeskommunen med videregående skole (noe som med fordel kan sentraliseres), litt kjafs av typen tannhelse- og psykologtjeneste, og kollektivtrafikk (som burde kunne deles mellom kommuner og stat). Gitt at man slår sammen kommuner fra de 431 (!) man har i Norge idag til et sted mellom 100 og 150, burde man kunne fjerne fylkeskommunene helt og holdent. Tenk bare på all den frigjorte arbeidskraften til helse- og sosialtjeneste….

  3. Jo, du har nok rett i det. Jeg trodde det var FK, men kontrollorganene sorterer stort sett under Fylkesmannen.
    Jeg sjekket forresten budsjettet til Hedmark Fylkeskommune (der jeg kommer fra). Hedmark har 200.000 innbyggere, og er fattigere enn snittet i Norge. FK har ca 1500 ansatte, og litt over halvparten jobber i VGS (som med fordel kan desentraliseres..). Det er noen kontorer som jeg tipper driver med mye dill som næringskontoret. Hvis 200 av de som jobber kan effektiviseres bort (og til noe mer produktivt), og Hedmark er en gjennomsnittlig FK, er det faktisk 5000 fylkeskommunalt ansatte i Norge, som kunne gjort noe mer nyttig. Det er nok verdt det. Men det viktige må være å slå sammen en drøss med mikrokommuner.

  4. Hei! Som du hadde også eg foredrag for dette forumet. Men i motsetning til deg, synest eg det var ei fin oppleving, fri sjokk. Kjekke folk, med andre ord. Og dei fleste i FK er nok kjekke folk. Men eg er heilt einig med deg i hovudspørsmålet – det er neppe bruk for inntil 4 adm. nivå i det offentlege Norge. Og eit 5. er på veg inn før eit av dei andre er avvikla. Lista ser dermed slik ut:
    1. Kommunenivå
    2. Regionråd (interkommunalt)
    3. Fylkesnivå
    4. Regionnivå (mellom fylka)
    5. Landsnivå
    Og at det er vanskeleg å finna talet på off. tilsette, fylkeskommunalt særleg, er heilt rett. Men visste du at det er i Oslo talet på offentleg tilsette aukar mest? Det er vel noko å gripa tak i?

  5. Svein: Jeg har ikke noe personlig imot verken de som var på seminaret eller folk i FK eller noe annet sted i det offentlige generelt. Men det betyr ikke at ikke det de driver med ikke kan gjøres mer effektivt. I Norge idag har vi en skrikende mangel på arbeidskraft, og da bør administrasjonen drives så effektivt som mulig slik at vi kan frigjøre arbeidskraft til områder den trengs mer. FK er etter mitt skjønn en anakronisme, jeg er heller ikke sikker på at vi trenger så mye regioner. Interkommunale nivåer oppstår gjerne fordi småkommuner ikke har etterspørsel eller tilbud nok til å ha noe eget, og er jo i og for seg bra, selv om det hadde vært enda bedre å slå sammen kommunene.
    Det er mulig det øker mest i Oslo, men der øker også befolkningen – samt at Oslo har vært underbemannet både i forhold til resten av landet og i forhold til at hovedstaden faktisk ivaretar endel nasjonale oppgaver (vi får langt flere sosialcases, for eksempel). Så isolert sett er jeg ikke bekymret over det tallet – det er totalen som teller.

  6. Hvis du kombinerer Kostra (lønn konsern med fylkeskommuner): http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=04940 med ansatte i Buskerud: http://www.ehandel.no/index.php/abonnenter/entity/88.html?entitysubid=97&infotype_id=10, så finner du at gjennomsnittsinntekten for en fylkeskommunalt ansatt i Buskerud er 352 000. Så kan du regne ut omtrentelig antall på ansatte i alle fylkeskommuner, hvis du går ut fra at Buskerud representerer gjennomsnittet i Norge. Svaret er 84 459 i dette regnestykket. Du kan jo regne deg videre og trekke ut tall for videregående opplæring, barnevern osv.
    I tillegg til fylkeskommunene har du også fylkesmennene. I Oppland er det for eksempel 130 personer ansatt der. Det er faktisk 2/3 av alle som er ansatt i administrasjonen i Oppland Fylkeskommune.

  7. Jan – jeg fikk det til 40459 i år 2005. Med en gjennomsnittsinntekt på 350000 blir det 14 mrd., men da er jo ikke sosiale kostnader regnet med.
    Jeg synes 40.000 høres mye ut – det er en fylkeskommunalt ansatt pr. 111 nordmann. Det som er interessant, er hvor mye fragmentering av kommunene bidrar til at det er så mange der – nesten hver eneste kommune har en eller flere fylkeskommunalt ansatte.

Det er stengt for kommentarer.