Plagiat i Aftenposten

Interessant liten artikkel paa tenkselv.no om en plagiert artikkel i Aftenposten, ogsaa fulgt opp i Lars Halvorsen’s engelsksproglige blogg.
Dette er noe jeg har lagt merke til selv – at featureartikler fra f.eks. New York Times eller kommentarer fra kjente spaltister dukker opp, om ikke annet som tema, i norske aviser noen dager etter. Jeg leser bare Aftenposten, Dagbladet og Dagens Naeringsliv, og synes saerlig Aftenposten gjoer dette litt for ofte til at det er tilfeldigheter.
Bjoern Gabrielsen, som er mer reflektert enn de fleste skribenter i Norge, tar opp den norske plagiatkulturen i Dagens Naeringsliv idag. Vi faar se om ikke det blir en liten debatt ut av det – for den boer komme.
(Beklager mangel paa norske bokstaver, skriver dette fra Gardermoen.)

En amerikaner om Norge

Bruce Bawer har en interessant artikkel i Hudson Review (via Lars Halvorsen) med tittelen Hating America. Jeg er ikke enig i hans bruk av ordet «hate» (det er mindre sterkt i USA enn her hjemme, mener jeg, men allikevel – Europeere elsker å hate USA, de hater det ikke egentlig….) og er nok uenig i endel av hans utenrikspolitiske standpunkter. Men jeg syntes det var svært interessant å lese hans beskrivelser av Norge – for der treffer han innertier.
Bawer er mannen bak en New York Times-reportasje om en gårdsferie i Telemark som fikk førstesideoppslag for noen år siden, og som han skriver om her. Historien om den forferdelige amerikaneren som forlangte McDonalds burgere langt oppe i en sidedal slo meg alltid som litt suspekt, siden den kom midt i agurktiden. Originalartikkelen beskrev gårdseierens tverrhet, og det høres nokså kjent ut for en som har reist rundt her i landet i selskap med amerikanere. I Norge er kundeorientering nærmest et tegn på en svekkelse i karakteren – noe som er i endring, men hvis oljepengene fortsetter å dette inn slik de gjør, kommer det nok til å ta tid ennå.
P.J.O’Rourke skrev engang at kommunismen falt fordi «ingen vil gå med bulgarske sko.» En nokså arrogant bemerkning, men med mer enn et lite korn av sannhet, enten vi nå vil det eller ikke. Og i USA går man ikke i bulgarske sko – medmindre man ønsker det.
Jeg vil gjerne oppfordre de som hisser seg opp over amerikansk intellektuell og kulturell tørke, til å bli kjent med USA. Ta en tur rundt i bokhandlene i Boston og San Francisco, og sammenlign med hva som finnes i Oslo (sjekk utvalget og spør betjeningen om hjelp). Deretter kan man jo ta for seg noen museer, som f.eks. Metropolitan i New York, MFA i Boston, eller min personlige favoritt, Harvards Fogg Museum, og sammenligne opplevelsen med Nasjonalgalleriet (eller, for den saks skyld, Louvre.)
Jeg tror problemet er, som Bawer sier, at de fleste nordmenn kjenner ikke USA, de bare tror de gjør det. Da vi flyttet hjem etter seks år derover, fikk vi stadig vekk høre om hvordan det var i USA – og det hjalp ikke hva vi sa, de hadde lest noe i en avis eller sett det på TV, og da var det jo slik. Med flyprisene på et meget lavt nivå for tiden, hva med en tur over for å observere selv? Det kunne jo tenkes at man fant ut at USA er mer pluribus enn unum, og ganske mye mer komfortable med det enn mange nordmenn er.
Intet er som litt empiri….

Den altomfattende teorien

Via Boingboing fant jeg dette interessante intervjuet med Brian Greene i Seed Magazine. Jeg har tidligere forsøkt å komme meg gjennom Greene’s bok The Elegant Universe men gikk meg litt vill i alle metaforene, og deler nok intervjuerens indre uro over at denne teorien ser ut til å passe nesten for godt – et tilfelle av at «hvis vi ikke hadde funnet dette ville vi måtte finne det opp». Problemet er at matematikken er for komplisert og metaforene ikke direkte nok – Greenes «maur på en hageslange» tilførte i alle fall ikke meg noe, men det er kanskje meg. Jeg kan forstå at string theory forklarer partikler som stående bølger (derav deres presise og ulike masser) men fikser ikke disse 11 dimensjonene som M-teori inneholder.
Av og til skulle jeg ønske jeg hadde tid og anlegg til å dykke ned i kildekoden for disse greiene – eller i alle fall håpe at noen – kanskje Bill Bryson – kan skrive en bok som gjør det litt mer intuitivt forståelig. Richard Feynman klarte det med sin QED og sin forklaring av Heisenberg og hvordan lys kan være både bølger og partikler.
Men vi kan jo vente på TV-serien som omtales her, spørs om noen norsk kanal kommer til å ta den inn.

Da Vinci nok en gang

Håkon Styri synes den norske forleggeren av Dan Brown’s «Da Vinci Code» (Bazar) er nokså forenklet når de tar hans påstander om at boken er basert på fakta som god fisk. Jeg er helt enig. Men det er ikke bare Bazar som har skylappene godt skrudd på – et presumptivt oppegående forlag som Gyldendal presterte å gi ut Marlo Morgan’s Det virkelige folket, en bok så full av new-age svindel og vås at enhver som vet hvor Australia ligger ville sett det øyeblikkelig. Og Norsk Ukeblad presterte å ta den inn som føljetong.
Av og til lurer jeg på hvor rett og slett dum – uvitende og ukritisk – det er lov å være…..

Norsk oversettelse av Cory Doctorows foredrag om DRM for Microsoft Research

Siden jeg syntes dette foredraget var glimrende, kan bruke det til forelesninger, og ønsker å vise hva Creative Commons lisensiering betyr, bestemte jeg meg for å oversette Cory Doctorows foredrag om DRM (digital rettighetsstyring) til norsk. Dette er en rask oversettelse – jeg har ikke satt inn noe særlig med linker, og formatteringen er nokså rudimentær. Feil og mangler er min skyld – si fra hvis dere ser noen.
Oppdatering 12. juli: Lagt til masse lenker og rettet opp endel feil – takk til bl.a. Martin Elster.
Oppdatering 16. august: Bjørn Steensrud fant endel trykkleifer….

Les videre