En enkelt mann som balanserer alle innvandrerregnskaper

image Les denne fantastiske artikkelen i Financial Times om Farouk al-Kasim, en iraner iraker som kom til Norge i 1968 for at sønnen skulle få behandling for cerebral parese, og endte opp med å være hjernen bak store deler av Norges oljeeventyr.

La meg se, familiegjenforening med hensikt å utnytte Norges velferdsgoder, ja…  Lurer på hvordan det hadde gått med dagens innvandrerpolitikk?

Og Fremskrittspartiet som nå sikler på Oljefondet burde gå ned på sine knær og takke for at vi ikke hadde deres innvandringspolitikk i 1968.

(Legg også merke til at han fikk en lønn litt over statsministerens i 1968. Dengang betalte ofentlige institusjoner tydeligvis for kompetanse også, skjønt jeg husker at Oljedirektoratet ble kalt "jappedirektoratet" på tidlig 80-tall. Akk ja.)

(Via Vampus.)

Reklamer

Fornuftspartiene

Rögnvaldur Hanneson sier noe jeg har tenkt lenge: Hvorfor kan ikke Høyre og Arbeiderpartiet danne regjering sammen? De er enige om det meste, og der de er uenige skyldes det stort sett historie og ikke nåværende realiteter. Begge tiltrekker seg mennesker som kan tenke flere trekk fremover, begge er pragmatiske innenfor visse prinsipprammer.

Ser vi på de andre partiene, så er de enten små ideologikretser (SV, KrF), en koalisjon av de redde og de som ikke fikk det til (FrP), arkaiske særinteresser (Sp) eller Ole Brumm-tilhengere (dvs., folk som aldri kan bestemme seg, eller Venstre som de heter hertillands).

Tenk å få en regjering av folk som er liberale i forhold til andre, tenker konsekvenser og kan noe om økonomi. Som skjønner at Norge er et bitte lite land i en verden som betyr mer for oss enn vi i vår oljesmurte fortreffelighet skjønner, men som av den grunn ikke er naive heller.

Bortsett fra LO og en lei tendens til å fortsette å ri kjepphester fra fortiden, ser jeg ingen hindringer i alle fall.

Oppdatering 4.9: Elin Ørjaseter er enig med meg – og kaller dem Ansvarlighetspartiene.

Adirondacks!

Sommer 007 Ferie er å gjøre noe annet enn det man vanligvis gjør, og i denne ferien har jeg blant annet laget hagestoler – såkalte Adirondacks. Disse får man kjøpt i butikken, naturligvis, men for det første er de dyre (kr. 6000 per stol har jeg sett) og for det andre er det ikke skikkelige Adirondacks, som skal være saget ut i plank, samt ha buet rygg, rompofomisk sete og ikke minst brede armlener til å sette fra seg kaffekopp, vinglass og/eller bærbar PC.

Jeg fant noen tegninger fra Popular Mechanics, laget først en stol, og modifiserte så tegningene litt, siden norske trelastdimensjoner er forskjellige fra amerikanske. (Hvis du er interessert, se detaljer under bretten.) Stolen ble prøvesittet og behørig evaluert av familiens andre medlemmer. Deretter saget jeg ut maler slik at jeg kunne bli litt mer «industrialisert», og laget først fire stoler til (sammen med kollega Bill Schiano) og til slutt fem stoler på egenhånd.

IMG_2197 Så var det tid for å male – og etter tips fra en nabo kjøpte jeg en kompressor og eksperimenterte med sprøytemaling heller enn pensel. Først en runde med grunning/impregnering (Visir), deretter en runde med tiloversbleven husmaling (Drygolin Ekstrem) som ikke fungerte så bra (den må tynnes kraftig for å fungere i sprøytepistol, så jeg endte opp med en runde med pensel.) Til slutt et strøk (med sprøytepistol) med vindusmaling, tynnet 20% med white sprit, som ble bra. Stolene bør nok ha en omgang med sandpapir og et strøk til, men det får bli til neste år.

Sommer 009 Materialkostnadene ble ca. kr. 350 + maling per stol. Jeg kjøpte endel verktøy: En båndsag med slipeskive fra Bauhaus til ca. 1800, en bordsag fra Jernia til ca. 1400, endel slipeutstyr, samt en kompressor med sprøyteutstyr fra Clas Ohlsson til ca. 2100. Hvis jeg skulle laget flere av disse stolene, vill jeg også kjøpt en bordmontert bånd- og tallerkensliper til ca. 1200, og kanskje ikke kjøpt båndsagen (som forbruker litt mange bånd), men klart meg med vippesag. (Kappsag og vippesag hadde jeg allerede.) Jeg klarte å slite ut drillen min og måtte kjøpe en ny til kr. 279,- Verktøyet kan man selvfølgelig bruke til andre ting siden – og hele dette prosjektet hadde jeg ikke gjort om jeg hadde måttet kjøpe merkevareverktøy som DeWalt eller Bosch i stedet for billige kinesiske produkter.

Nå har jeg i alle fall 10 stoler, som skal fordeles rundt omkring i hage, veranda, og andre steder. De er svært gode å sitte i, særlig etter at familen fikk være med på justeringer av ryggvinkel og sideprofil. Av slike prosjekter (les her om læreeffekten av å jobbe med noe praktisk) blir man mye flinkere til å sage og borre og beregne vinkler, og skjønner etterhvert at den flinke snekker er ikke en som bare kan følge en oppskrift riktig, men som også kan finne løsninger når man har gjort en feil (og feil gjør man.) Mye kan fikses med en slipemaskin.

Og hva sagflis og opptenningsved gjelder, har vi nå nok for flere vintre…

Les videre

Annonsering: Stipend for PhD-kandidat

(Denne utlysningen ble lagt ut tidlig, for å ut informasjonen. En oppdatert, offisiell utlysning finner du her. Ta kontakt med Asbjørn eller meg dersom du er interessert.)

Stipendiat – Sosiale medier for innovasjon

Handelshøyskolen BI og SINTEF IKT søker stipendiat til prosjektet ”NETworked POWER. Innovation by social software”

[teksten er slettet – ny, offisiell versjon her – og søknaden kan du sende inn her.]

Quo vadis, SAS?

Nok en spalte i e24.no, denne gang om SAS. Årsaken er at jeg ble intervjuet at en flink reporter fra Dagsrevyen i forrige uke, om hva jeg mente ville skje med SAS, gitt selskapets stadig dårlige resultater og ledelsens krav til drastiske kostnadskutt. Journalisten stilte mange spørsmål og jeg svarte så godt jeg kunne – og så ble hovedoppslaget at FrP ønsker å selge Norges aksjer i SAS (det er de andre partiene imot, og forresten, leielig nok, er det p.t. ingen kjøpere). Mitt innslag ble i stedet kuttet til 15 sekunder med "Ytterpunktene er enten at SAS blir kjøpt opp, antakelig av Lufthansa, eller at firmaet går konkurs og gjenoppstår som lavprisselskap."

Akk ja, slik er TV. Og jeg er sikker på at journalisten var frustrert, hun også. Men derfor har man jo nettet, ikke sant – til litt lengre resonnementer?

Gjengir spalten herunder, men legg merke til de åndfulle kommentarene (3 så langt) på e24.no…

Oppdatering 21.8: Bra artikkel i Adresseavisen, får med en hel del tilleggsmomenter (særlig problemet med mange flytyper).

Les videre