Filmen om filmen

Kollega Audun Farbrot har skrevet et blogginnlegg om den lille videosnutten vi laget om delingsøkonomi forleden. Det var virkelig så enkelt: Lyssetting gjort på forhånd, dukket opp, holdt forelesning, og det var det. Og når ting er så enkelt, frister det jo til gjentakelse. Så det kommer nok mer…

Reklamer

Case slik det skal gjøres

Denne videoen – en reklamevideo for Harvard Business School – gir et godt bilde av hvordan caseundervisning skal gjennomføres og ikke minst forberedes, både fra studenters og foreleseres sider. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Kurset som det gis eksempler fra her, er «capstone»-kurset, det vil si det avsluttende kurset som skal integrere alle delfagene. På HBS har man slitt med å få dette kurset til å fungere – til det punkt der man laget et eget case om vanskelighetene med å skape et integrerende kurs. Jeg tok det selv som doktorgradsstudent i 1992, og det fungerte bare delvis, mest fordi det manglet en rød tråd. I de siste tre årene har man reorganisert det rundt et firmas livssyklus – fra ide til innhøstning – og nå fungerer det mye bedre.

I en ideell verden hadde vi laget noe lignende som avslutningskurs for våre M.Sc.-studenter på BI, på tvers av alle spesialiseringer, gjennomført med mer enn 30 cases og team teaching slik det vises i videoen. Det ville virkelig forberedt våre studenter for næringslivet!

PS: Årsaken til at jeg er opptatt av dette akkurat nå, er at jeg har sittet som observatør gjennom et todagers case-undervisningskurs for forelesere fra hele verden på, nettopp, Harvard Business School. Sammen med kollega Bill Schiano holder jeg på med et prosjekt basert på min lille bok Forventninger, flyt og feedback – og så vår vi se hva som kommer ut av det. En ting er i alle fall sikkert – caseundervisning holder en i alle fall våken som foreleser.

Hvordan få kontroll i klasserommet?

Jeg har blitt bedt av Bjerke videregående skole (som har et visst samarbeid med BI, visstnok) om å holde et foredrag for lærerne med tema "Hvordan få kontroll i klasserommet". Jeg har tenkt å legge det opp ved å ta deler av min bok om case-undervisning, særlig de kapitlene som omhandler ren undervisningsteknikk og egen fremtreden, men også supplere med andre erfaringer. Dette innlegget er nærmest litt høyttenking rundt temaet.

Det der med kontroll i klasserommet er ganske interessant. Selv har jeg som regel ikke noe problem, men jeg er 193 cm høy, snakker flytende engelsk (og underviser på det språket, som regel), går med dress og foreleser for relativt utvalgte studenter som ønsker både å lære noe og å få en god karakter – ting de ikke kan få uten at de lar meg bestemme. Situasjonen er jo litt anderledes for en lærer med umotiverte eller kunnskapsløse elever som ikke ser på det som tilbys dem som relevant eller oppnåelig.

Det er et element av egen personlighet i det å ha kontroll i klasserommet, men jeg tror ikke det har så mye med fysikk, kjønn og fremtreden å gjøre. En av mine døtre hadde en liten, vennlig, og svært feminin lærerinne på barneskolen som bare trengte å komme inn døren i klasserommet for at klassen øyeblikkelig skulle falle til ro. (Med kontroll mener jeg ikke kadaverdisiplin – selv liker jeg livlige diskusjoner – men at læreren kan styre ting i riktig retning og være høyeste domstol). Men hvordan tenke gjennom dette systematisk?

Her er noen mulige innfallsvinkler:

  • En mulighet kunne jo være å ta utgangspunkt i Max Webers autoritetstypologi: Karismatisk, tradisjonell, og legal-rasjonell. Den første er grei å trekke på hvis man kan, og der finnes det mange tricks, men læreren skal jo ikke være bare sirkushest eller TV-predikant. Den andre er i ferd med å forsvinne, men det er fremdeles mye igjen (særlig hos innvandrerungdom, som kan være en grunn til at de gjør det bedre på skolen). Den tredje er den vi liker å forholde oss til, som et liberalt demokrati, der læreren er den som har autoritet fordi det er mest hensiktsmessig og i henhold til regler vi kan være enig om fremmer målet med klasseromsaktiviteten. Alle disse autoritetstypene er i sving og kan brukes av en lærer, men jeg tror man kan gjøre store feil ved å bruke feil type autoritet i feil situasjoner.
  • En annen mulighet er å tenke i retning av Kurt Lewins ledelsesklimatypologi: Autoritært, demokratisk og laissez-faire, en innfallvinkel som gjør at man kan snakke om stadier i autoritet. Jeg mener det er svært viktig å etablere autoritet tidlig i en relasjon til en klasse, for deretter å slippe opp innenfor de rammene man har etablert. Jeg har sett litt for mange lærere starte sine klasser med å forsøke å bli likt, lar elevene ta av i ulike retninger, for deretter å måtte foreta upopulære og autoritetsødeleggende innstramninger.
  • En annen mulighet er å ta utgangspunkt i hundepsykologi og flokkdynamikk: elever ønsker autoritet og vil finne den, enten hos læreren eller et annet sted, omtrent som en hund ønsker at eieren tar styringen. En hund har det bedre når den blir styrt, når den kjenner sin plass i flokken og slipper å forsøke å være leder, en jobb den ikke har forutsetning for. En eier som duller med hunden og lar den bestemme, utløser lederinstinkter uten lederegenskaper – og du skaper en hund som er utrygg og dermed ustabil (for ikke å snakke om at den legger seg til en masse uvaner). Det er litegrann som med uniform i det militære – det er slitsomt og man ser ut som alle andre, men på den annen side slipper man å tenke på hva man skal ha på seg om morgenen.
  • Det er vel ikke til å unngå at man må snakke litt om reaksjoner – hva man kan gjøre for å belønne eller straffe avvik fra det man ønsker elevene skal gjøre. Hvilke sanksjonsmuligheter råder man over – i klasserommet og i et kurs – og hvordan skal man bruke dem.
  • Og til slutt har jeg strukturen fra min egen bok: Forventninger, flyt og feedback. Og kan diskutere hvordan disse kan brukes for å skaffe seg kontroll over en klasseromssituasjon.

Hele diskusjonen forutsetter jo at man faktisk ønsker kontroll i klasserommet, så jeg bør vel bruke litt tid på å definere hva jeg mener med kontroll og hvorfor det kan være en fordel.

Kommentarer/ideer/anekdoter/annet?

Oppdatering 13.8: Det gikk fint – hyggelig og responsivt publikum, mye mindre ideologisert enn jeg hadde fryktet. Og en rektor med vonde sko er absolutt å foretrekke. Presentasjonen (som PDF) finner du her.

Forventninger, flyt og feedback

Våren 2007 skrev jeg et diskusjonsnotat til mine kolleger på BI om diskusjonsbasert (ofte kalt case-basert, selv om man ikke nødvendigvis trenger å bruke cases) undervisning. Notatet ble tatt vel imot og skapte diskusjon – og nå har jeg altså gitt det ut (etter en hel del tillegg og omskrivninger) som bok via Lulu. Jeg kommer etterhvert også til å legge det ut til nedlastning her på bloggen og andre steder, slik at man kan kommentere de enkelte kapitler. Men altså: Nå tilgjengelig for nedlasting eller, om man så ønsker, kjøp av papirbok (86 sider, paperback), via Lulu.

Dette ligger forøvrig ute med en CC (by-nc-sa)-lisens, første gang jeg bruker det selv, faktisk. I det hele tatt er jeg imponert over Lulu – det er mye lettere å publisere selv enn å forholde seg til et forlag. Jeg kontaktet faktisk et forlag, som likte boken men ikke ville gi den ut fordi markedet var for lite (forelesere får som regel bøker gratis eller ekstra billig, og det er dessverre ikke så mange som driver diskusjonsbasert forelesning på høyskolenivå i Norge). Men på Lulu tok det meg bare et par timers tid å få publisert, med opplasting av Word-fil og litt fikling med utseendet på omslaget. Enkelt og greit, og jeg slipper å forholde meg til noe som helst, inklusive administrasjon og økonomisk risiko. Perfekt – for som Eirik Newth sier, problemet for forfattere er ikke piratkopiering, men obskuritet.

(Mer om dette siden – her vil det etterhvert komme linker til bokkapitler og tidligere bloggpostinger.)

Oppdatering 7. september: Ny versjon publisert – kommentar her.

Oppdatering 28. september: Leif H., norsklærer med blogg, har lest boken og behandler den pent.

Oppdatering 2. november: Jeg har et lite lager her i Norge – hvis du vil kjøpe en, send en epost til self@espen.com. Pris kr. 150 inkl. porto, jeg legger ved en bankgiro.