Blod, olje, svette, sprit, spytt, vann, maling og et byggestillase

brandNeida, jeg har bare vært på Brand på Nationaltheatret, på en forestilling der effektverkstedet tydeligvis har tatt over regien. Det ble mye pesing i mikrofoner og et rotete lydbilde som gjorde at man burde nok ha lest stykket både en og to ganger først.

Sven Nordin, Maria Bonnevie og Kjersti Holmen var gode som Brand, Agnes og Gerd. Men skuespilleriet, selv med en så dominerende skuespiller som Sven Nordin, blir borte i gørr og gru. Jeg er enig med Klassekampens anmelder, som kritiserer forestillingen for overtydeliggjøring på grensen til det parodiske.

En annen ting er at forestillingen var delt i to deler: Først to og en halv stølhetsproduserende timer med en oppblåsbar (som gjorde lite for å støtte handlingen, bortsett fra at å plassere personene i en fjellteltleir understøtter det primitive i deres levekår) scene frem til «evig eies kun det tapte,», deretter 45 minutters pause mens det ble bygget et digert byggestillase som delvis skjulte skuespillerne og ikke tilførte skuespillet noe, deretter 40 minutters sluttscene som ble avsluttet med enda mer blod, gørr og drypp på publikum.

Dette minnet om det mytiske finske TV-teateret fra min ungdom. Men med farger og kroppslyder, ispedd rompeballer og silikonpupper. Ikke rart Brand følte en higen mot det mer eteriske…..

123-meme

Jeg har nettopp blitt oppmerksom på at min kollega Thomas Bjørseth har en blogg (takk, Bunners!), og der fant jeg et 123-meme. Resultatet for mitt vedkommende var Bill Bryson‘s eminente Notes from a small island, uforklarlig henslengt under en papirhaug under den høyre skjermen. Problemet er at på side 123 er det bare tre fulle setninger, så da må jeg videre til side 124, og der finner jeg disse tre:

[…] They all had titles like Out in the Sun and Sunny Days at the Seaside, and contained meticulously drafted, richly coloured illustrations of a prosperous, contented, litter-free Britain in which the sun always shone, shopkeepers smiled, and children in freshly pressed clothes derived happiness and pleasure from innocent pastimes – riding a bus to the shops, floating a model boat on a park pond, chatting to a kindly policeman.

      My favourite was a book called Adventure on the Island. There was, in fact, precious little adventure in the book – the high point, I recall , was finding a starfish suckered to a rock – but I loved it because of the illustrations (by the gifted and much-missed J.H. Winfield), which portrayed an island of rocky coves and long views that was recognizably British, but with a Mediterranean climate and a tidy absence of pay-and-display car parks, bingo parlours, and the tackier sort of amusement arcades.

Jeg vet ikke hva gjennomsnittslengden er for dette memet, men disse setningene er nok over gjennomsnittet.

Nuvel – det er fredag kveld, på tide å avslutte…

Halvfrivillig bloggepause

Her har det vært stille en stund. Årsaken er at jeg, dagen før en to-ukers ferie i Spania, bestemte meg for å oppgradere fra MT3.2 til 4.0. Det skal gå greit, men ting crashet, og dermed tenkte jeg at vel, jeg skal jo ha ferie likevel, og hele blogginstallasjonen er borte så er det i alle fall ikke mulig å legge igjen spam-kommentarer….

Tilbake fra ferien tok det litt tid før jeg fant ut hva feilen var (Verio, min ISP, fortalte meg at de kjørte Perl 5.8.5 – men i virkeligheten kjører de 5.6.0, hvilket ikke fungerer med MT4.0. Grrrrr…..) men nå er ting oppe og rusler igjen, riktignok med MT3.36.

En positiv utvikling er at jeg skiftet FTP-klient til FileZilla, som herved er anbefalt på det varmeste. Glimrende fordi den har en skikkelig køordning, fordi den kjører separate sesjoner for overføring og filbehandling, og fordi den håndterer endringer av filrettigheter elegant. Bra saker.

Og så kan høsten komme. Oslo er grå og kald og det er bare august – hvor i all verden ble sommeren av?