Neida, jeg har bare vært på Brand på Nationaltheatret, på en forestilling der effektverkstedet tydeligvis har tatt over regien. Det ble mye pesing i mikrofoner og et rotete lydbilde som gjorde at man burde nok ha lest stykket både en og to ganger først.

Sven Nordin, Maria Bonnevie og Kjersti Holmen var gode som Brand, Agnes og Gerd. Men skuespilleriet, selv med en så dominerende skuespiller som Sven Nordin, blir borte i gørr og gru. Jeg er enig med Klassekampens anmelder, som kritiserer forestillingen for overtydeliggjøring på grensen til det parodiske.

En annen ting er at forestillingen var delt i to deler: Først to og en halv stølhetsproduserende timer med en oppblåsbar (som gjorde lite for å støtte handlingen, bortsett fra at å plassere personene i en fjellteltleir understøtter det primitive i deres levekår) scene frem til «evig eies kun det tapte,», deretter 45 minutters pause mens det ble bygget et digert byggestillase som delvis skjulte skuespillerne og ikke tilførte skuespillet noe, deretter 40 minutters sluttscene som ble avsluttet med enda mer blod, gørr og drypp på publikum.

Dette minnet om det mytiske finske TV-teateret fra min ungdom. Men med farger og kroppslyder, ispedd rompeballer og silikonpupper. Ikke rart Brand følte en higen mot det mer eteriske…..